Mandag 9. januar ble det publisert et debattinnlegg hvor Bærums ordfører Lisbeth Hammer Krog og Haakon Veum, leder av hovedutvalg for barn og unge, skrev om fordelene ved store barnehager.

Ikke et sted i innlegget nevnes ordet pedagogikk, heller ikke barnas beste.

For bak ordene stordriftsfordeler, fleksibilitet i personalrekruttering og større kjøkken og spesialrom virker det som om Bærum kommune har satt seg fast i profitt-tenking, og den grønne hverdagen tar forsetet i debatten om hva barnehagers barn og ansatte faktisk trenger.

For sannheten er at kvaliteten er det viktigste, uavhengig av størrelse på lokalene.

Diskusjonen ligger ikke på hvorvidt det er best med store eller små barnehager, om de er kommunalt eller privat, friluftsbarnehage eller foreldreeid.

Diskusjonen må være på fokuset vi som profesjon velger å ha og hva vi faktisk trenger.

Kvaliteten ligger i stabilitet, gruppestørrelser og samarbeidet mellom ansatte, foreldre og ledelse.

Barnehagesektoren går i minus på søkertall, sykefraværet er høyt, og det er vanskelig å rekruttere til utdannelsen. Dette skaper en ond sirkel av problemer som kun kan løses med kvalitetsfokus og bedre økonomiske rammer.

Hvem er barnehagene for? Blir dagens barnehager bygd for barnepass eller et reelt pedagogisk tilbud? Og har vi nok utdannet personale til å fylle barnehagene?

Det er verdt å poengtere at hensikten og arbeidet som ligger bak Bærum kommune sin satsing, fortjener anerkjennelse. Inneklima, miljø og arbeidsforhold er viktige faktorer, men det etterlyses et større fokus på hvor barns beste er tatt med i ligningen og hva et pedagogisk tilbud faktisk skal innebære i kommunen vår.