Hverken SV eller andre partier trenger å føle seg i en skvis dersom prosjektet i Vallerveien ikke gjennomføres. I hvert fall ikke på vegne av innbyggere med utviklingshemming.

Les også

SV i superskvis

NFU Bærum lokallag hadde et innlegg i Budstikka 18.02.22 hvor vi begrunnet hvorfor vi var imot dette prosjektet.

Det er for stort og strider mot nasjonale målsettinger og anbefalinger.

I Vallerveien planlegges det for 12 til 16 leiligheter, mens nasjonale anbefalinger sier 4 til 6 enheter samlet.

Dette for å unngå institusjonslignende forhold hvor systemene styrer, og individene fratas frihet og valgmuligheter.

Organisering av tjenester i institusjonslignende boliger er hovedårsaken til at personer med utviklingshemming erfarer diskriminering og manglende inkludering.

Boform og tjenester knyttes sammen, og det spares på ansatte. Det ytes gruppetjenester, og enkeltindividene får ikke bistand til å leve aktive og deltagende liv på egne premisser.

Den negative sammenhengen mellom boform og tjenester er velkjent gjennom erfaring og forskning og en av grunnene til at institusjonene ble nedlagt i sin tid.

Forskning viser videre at det i store enheter gis dårligere helseoppfølging og kvalitet på tjenestene, dårligere opplæring og faglighet, og er større utskiftning og sykefravær.

Ikke minst gir mange tjenesteytere rundt den enkelte manglende trygghet og forutsigbarhet, og det blir vanskelig å bli godt kjent.

Det er dessverre en trend at kommunene igjen bygger store enheter, og Bærum kommune er en av de verre i klassen.

Vi ønsker selvsagt at kommunen legger til rette for bygging av flere boliger til personer med utviklingshemming. Men vi ønsker få leiligheter samlet og med plassering i ordinære boligmiljøer. Først da kan vi snakke om en inkluderende boligpolitikk.

Det er feil å bruke hensynet til personer med utviklingshemming i denne saken. Politikere og ulike aktører må finne andre argumenter for sine synspunkter.