Det berører meg sterkt hvilke vilkår vi gir barna i deres første leveår; det er så avgjørende for en god barndom. Spesielt er jeg opptatt av barns fri fantasilek som kilde til læring og utvikling.

Jeg har fulgt barnehagebarn i Bærum de siste 25 år, også i de nye store barnehagene. Det har vært en blandet fornøyelse. Jeg sett barn som uinnrammede satellitter, med tomme blikk, surrende i lange korridorer, altfor interessert i at det kommer et nytt menneske, som om de er sulteforet på kontakt. Den siste leken er: «Jeg kommer snart og henter deg-leken». Jeg bruker et nytt begrep: Barnehagetraumer.

Andre steder er det en fryd å komme, det merkes allerede fra porten. Det summer i kriker og kroker. Barna er innrammet og er opptatt med sin lek; de har ikke tid til meg når jeg går forbi.

Les mer på budstikka.no/debatt

Noen av de store barnehagene fungerer bedre enn andre, og jeg skjønner at det er lønnsomt å bygge større. Samtidig ser jeg hvor viktig utformingen av rom er for barns trygghet og utfoldelse, og hva slags lek som oppstår i ulike rom. I store rom med glatte hvite vegger og store vindusflater er det liten støtte å få fra lokalene og innredningen til lek og samspill. Lite som egger fantasi og utforskertrang.

Det er store barnehager jeg unngår, jeg blir så tappet av å være der. Men om det er slitsomt for meg, hvordan er det for barna som skal være der hele dagen? Sensitive barn og barn med konsentrasjonsvansker er ekstra sårbare.

Derfor vil jeg skrive en hyllest til Gjønnesskogen barnehage, en såkalt «liten, sliten kommunal barnehage».

Moren til barn med store medisinske behov sa: «Hjemmefølelsen ligger tykk i veggene der». Den har avgrensede avdelinger og et passe stort rom til gym og lek; med panelte vegger, klatrehus og enkelt utstyr i variert materiale som kan omskapes til ønsket lek. Den leken som skjer der er annerledes sa en ansatt nettopp.

De to toåringene begynte å ta turer, se på hverandre, leke sammen. De hadde fått den nødvendige skjerming for å oppdage hverandre. Og hva annet er mer viktig i barnehager enn at det blir lagt til rette for at barn kan leke sammen? Dette i kontrast til de store glatte rommene barn må være timevis om dagen.

Det kan bli så «arealeffektivt og billig i drift» at man kaster barnet ut med badevannet. Jeg oppfordrer politikerne å lytte til pedagoger og terapeuters erfaring om barns behov for trygghet og innramming til støtte for lek og utvikling. Ensomhet og psykiske vansker blant barn og ungdom er økende, og det er i tidlig barndom sosial trygghet blir lagt.

Barn som står utenfor leken er ensomme barn. Siden alle ettåringer nå skal starte i barnehage, er barn for en stor del prisgitt barnehagen for sine lekeerfaringer. Det er derfor mer enn alminnelig viktig at barnehagene blir bygget primært ut fra barns behov.