Det er lærerstreik i Norge. En alvorlig og omfattende konflikt; hvor elevene bærer byrden og konsekvensene. I klubben fra Bekkestua barneskole er vi p.t 27 streikende, og det er tatt ut kollegaer fra alle nærskolene våre. Det er streikevakter rundt skolene, og det er synlighetsmarkeringer ulike steder i kommunen. Vi samtaler og samler støtteerklæringer fra folket, vi samler digitale likes på sosiale medier – vi samler til og med analoge likes fra sjåfører som gir oss tommel opp. Forståelsen for streikeretten er fortsatt sterk i Norge.

Elevene våre lærer om demokrati og ytringsfrihet fra tidlig skolealder. De lærer at det er viktig å ta standpunkt og at alle mennesker har egne meninger. De trenes i elevmedvirkning, og å ta ansvar. De trenes i elevrådsarbeid, og de arbeider med argumentering – vi trener dem for å mestre deltagelse i demokratiet. Når vi nå står streikevakt så møter vi både elever på vei til skolen, og elever som har streikende lærere. Vi forklarer hva streik og streikerett er, og hvorfor vi ikke står i klasserommet, men utenfor. Vi snakker også mye med foreldre og andre, de fleste støtter oss, men selvfølgelig ikke alle. Det er nemlig slik det skal være, for alle mennesker har rett til å ha en mening – rettelse: alle mennesker har en mening. Nå utrykker vi vår mening på en organisert og ryddig måte.

Derfor stiller vi spørsmålet: hvorfor så stille, lille persille? Hallo – alle skoleledere i Bærum. Alle rektorer og avdelingsledere. Hvor er dere? Er det virkelig slik at ALLE skolelederne i Bærum mener det samme som KS? Vi hører nemlig fra så få av dere! Vi leser i Budstikka 08.09.22 rektorene fikk munnkurvmelding fra ledelsen: - dramatiske signaler; at rektorene i Bærum først ikke får uttale seg om streiken, men at dette (senere) viser seg å være en misforståelse. Men, dere er fortsatt stille! Kjære ledere; dere har rett til å ytre egne meninger. Vi vet hvor fortvilet dere er når dere står med ubesatte lærerstillinger og kabaler som ikke går opp. KS svikter ikke bare lærerprofesjonen, men spenner i tillegg ben på skolelederne også. Vi forstår hvorfor mange rektorer gir seg. Vi ser det, og vi snakker om det – innen husets fire vegger. Kjære ledere, det holder imidlertid ikke. Ta del i det offentlige ordskiftet! Fortell! Ytre dere høyt og tydelig! Vi, lærerne deres, er ute i gatene for å ta ansvar for rekrutteringen til læreryrket. Vi bruker vår streikerett, fordi vi må. Og vi tror du støtter oss. Bruk ytringsfriheten din. Så kommer vi alle kanskje på ball i år.