Bærums kommuneplan gir føringer for bruken av arealene i kommunen og hvordan utviklingen skal foregå. Gjennom flere planperioder har kommunen hatt målsetting om å unngå fortetting i småhusområdene, og at veksten heller styres til prioriterte vekstområder.

På kommunens nettsider er det mål om å «ta vare på og styrke Bærums særpreg med grønne landskaper og småhus».

Som naboer til en tomt i Oreligrenda (utenfor definert vekstområde) opplever vi nå at en utbygger skal sette opp seks nye boenheter på en altfor liten tomt i henhold til planens bestemmelser.

Utbyggerens arkitekt, Strand/Løken, har tidligere blitt omtalt i en gravesak i Finansavisen og de har fått flere advarsler fra plan og bygg i Oslo kommune.

Nå har bygningssjef i Bærum ved plan- og bygningstjenesten gitt rammetillatelse til utbygger selv om søknaden inneholder feilaktig informasjon og gjennomgående bryter med både gammel og ny kommuneplan.

Spørsmålet er om kommunestyret vet hva som foregår i egen administrasjon?

At Bærum vokser og behøver flere boliger, er alle enige om, men politikerne har tatt et standpunkt om at utbyggere ikke lenger kan bygge «fuglekasser» med takterrasser som maksimerer kvadratmeter på bekostning av grøntområder. Nye tiltak skal tilpasses eksisterende bebyggelse i nærområdet.

I vår konkrete sak har utbygger fått godkjent rammetillatelse selv om prosjektet tidligere har blitt stanset av Statsforvalteren og fått massive klager fra naboer.

Det er heller ikke sendt ut nabovarsler til alle naboer eller eierne av den private veien inn til tomten.

Det mest graverende er at plan og bygg totalt ser bort ifra både gammel og ny kommuneplan.

Noen eksempler på ting utbygger har fått godkjent som strider mot bestemmelser og retningslinjer:

  • Det tillates ikke takterrasser i småhusområder

Utbygger har fått godkjent takterrasser som titter ned på naboene rundt. Takterrassene er avgjørende for å tilfredsstille MUA (minste uteoppholdsareal), og uten måtte utbygger ha redusert antall boenheter

  • Tomt for tomannsbolig bør ikke være mindre enn 700 kvadratmeter per boenhet.

Her er det bare 440 kvadratmeter per boenhet, et massivt avvik fra retningslinjen i eldre plan (før) og bestemmelse (nå).

  • Formingsfaktorer skal hentes fra eksisterende bebyggelse: bebyggelsesstruktur, takform, møneretning og materialbruk. I nærområder med i hovedsak enhetlig bebyggelse skal alle ovennevnte formingsfaktorer hentes fra eksisterende bebyggelse.

Utbygger har fått godkjent bygninger som bryter med alle formingsfaktorene. Det er ikke ett eneste lignende bygg i tilgrensende bebyggelse.

Veisjefen har også flere ganger trukket frem at eksisterende vei ikke er tilpasset ny bebyggelse og må vesentlig utvides og oppgraderes for å sikre adkomst for brannbiler og bevare sikkerheten til myke trafikanter. Disse betraktningene har plan og bygg ikke hensyntatt eller svart på.

Naboer har gang på gang opplevd at plan og bygg ikke svarer, men derimot legger utbyggers feilaktige påstander ukritisk til grunn uten å sjekke fakta.

Vi har oppfordret plan og bygg flere ganger om å reise ut og faktisk se på tomten for å avdekke feilaktig informasjon.

Vi forventer nå at kommunedirektør Geir B. Aga, planutvalget og planutvalgets leder Elisabeth H. Gjølme går inn i denne saken for å sikre at plan og bygg faktisk etterlever vedtatte planer og forhindrer utbyggere fra å herje fritt.

Les også

Viktig å få fart i boligbyggingen