Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Dette er ikke et innlegg mot industri og arbeidsplasser, som ofte er vinklingen i omtale av oss som fronter protesten mot utvidelsen av Røyken Næringspark.
Dette er ett innlegg mot å ødelegge naturområder for et lite antall lokale arbeidsplasser.
La oss få beholde marka vår
Det er mange andre muligheter/arealer å etablere levedyktige lokale arbeidsplasser på, noe som reiser spørsmålet:
Hva slags næringsliv er det Asker ser for seg?
Det er ingen ting i debattinnlegget til Lene Conradi 3. februar i Budstikka som tilsier at Røyken Næringspark er en naturlig del av Askers næringslivsutvikling, definert i temaplan næring 2020–2032.
Sysselsatte som bor i Asker, har høyt utdanningsnivå. Arbeidsplassene i Asker har generelt sett lavere krav til utdanningsnivå.
Dette medfører at askerbøringer i stor grad pendler ut for arbeid, mens en stor andel av arbeidsplassene i Asker blir dekket opp av innpendlere (ifølge temaplan næring 2020–2023).
Kan ordfører gi et tall på antall arbeidsplasser som rettferdiggjør utbyggingen av feltet?
Hvor mange av disse ansatte vil eventuelt skatte til Asker? Vil de ha råd til å etablere seg her i kommunen?
300 millioner gir et enormt dilemma
Kan ordfører forsvare utbyggingen i forhold til Askers oppfølging av naturavtalen fra Montreal COP15?
Er det noen i kommunen som har oversikt over totaløkonomien i dette?
Utbygging av strømforsyning til energikrevende lagerlokaler/fryselager vil føre til dyrere nettleie for alle i Asker.
Det som skjer nå, er en omkamp fra 2016. Mange av argumentene som ble lagt frem av dem som kjempet imot den samme prosessen i samme området i 2016, gjelder fortsatt i dag, og planene ble stoppet.
Hvorfor blir dette en ny runde i Asker kommunestyre?
Ett argument fra 2016 som jeg har lyst å bringe frem igjen er: Hvorfor skal vi tilby billige næringstomter for bedrifter som blir presset ut av for eksempel Oslo på grunn av boligbygging?
Dette er fortsatt en del av argumentasjonen til Asker kommune ved Ola Mæhlum.
Ønsket om nye arbeidsplasser i denne delen av kommunen vært høyt prioritert
Det mest absurde er at industrifeltet ligger på toppen av Hurumhalvøya, med super fjordutsikt. En forsiktig utbygging av boliger/næringsarealer for små og mellomstore bedrifter tilpasset terrenget hadde vært en annen sak.
Prosjektet med industrifeltet har sitt utspring av at Røyken kommune var nærmest konkurs og på randen til å bli satt under statlig administrasjon, da ideen med å utvikle industritomter ble satt i gang.
Å bygge Formel 1-bane var også ett av prosjektene, som heldigvis ble stoppet.
Det er lagt restriksjoner på utvidelse og ombygging av på- og avkjøring til E134, slik at det aldri kan etableres kjøpesenter, kontorbygg, eller lignende næringsaktiviteter.
Det vil si at det kun er store arealkrevende og energikrevende næringer som vil etablere seg.
Det er noe industriproduksjon der i dag (flyttet internt i gamle Røyken kommune), men om det ikke blir en omveltning i verdensøkonomien og flytting av fabrikker fra Kina, er det vel lager, fryselager, lagring og omlasting av biler som blir hovedaktiviteten også i nær fremtid.
Videre planer for nedbygging av Årosmarka må legges vekk.
