Peter, Paul and Mary sang vakkert i 60-årene – «Where Have All The Flowers Gone?» I kjølvannet av verdens miljødag 5. juni må vi på Storøya erstatte blomster med dyreliv og undres.

Først ble fasanen borte, så grevlingen og reven. Og nå har rådyret funnet nye trekkområder – etter hvert som kommunen har satt opp stadig flere gjerder for å gi sau og storfe beitemarker.

Nattergalens sørgmodige og vakre sang som fulgte meg i morgenturene i 100-meterskogen, er også forstummet. Ja, selv rørsangeren har valgt å la husrom sto tomme i hyblene som fugleentusiastene på Lilløyplassen naturhus har konstruert i vollen under den sjarmerende skiltingen fra Røa gjerdefabrikk.

Først ble fasanen borte, så grevlingen og reven.

Og på Storøya har grågåsa og i stort kvitkinngåsa valgt å abdisere på anleggsområdet ned mot Storøyodden. Området ser for øvrig helt jævlig ut – og absolutt ikke «urørt» som det så vakkert er skrevet i dokumentet kommuneplan 3 om planene her ute.

Parkforvalterens valg å la enga klare seg selv vil gå på bekostning av de vakre engblomstene og engurtene – og med dem sommerfugler og annet småkryp. Og da er matfatet til trekkfuglene en saga blott – og det artsrike området på Fornebulandet er bare en historie egnet til å skape begeistring for de veldig få.

Den vakre sivhøna er borte fra dammen ved Forneburingen – en dam som er så dårlig skjøttet at det bare er trist.

Ja, selv dragehodet – som er utryddingstruet globalt og hvor Indre Oslofjord har et eget internasjonalt forvaltningsansvar – virker å være i sterk tilbakegang.

Vi forstår at det har vært et gedigent eksperiment å reskape Fornebulandet her ute til slik det var før hovedflyplassen ble anlagt. Det er investert midler i å flytte planter fra øyene omkring, endre topografien og gjenskape naturområdene. På den måten har kommunen skapt et interessant utbyggingsområde som avhjelper fortetting og byutvikling i andre områder av bygda.

Samtidig må vi tro at kommunen har ønsket å legge til rette for biologisk mangfold.

Som alle eksperimenter står læring sentralt. Og – ja, dette er blitt et veldig attraktivt bo- og leveområde.

Men det har gått og går på bekostning av miljøet. Hvordan vi kan ta økt ansvar for miljøet må være hovedoppgaven i kommunens handlinger. Nå virker det som kommunen er mer opptatt av å male bilene sine med «Vi tar vare på miljøet» enn å ta skikkelig tak.

Naturen har en beviselig evne til å reprodusere kvaliteter. Men det fordrer en kommune som prioriterer annerledes.

Vi har tilbudt oss å hjelpe kommunen med å skjøtte enga og fikk med oss Obos. Men Obos har valgt å trekke seg grunnet at kommunen er faglig uenig om «egnet skjøtsel.»

Vi forstår Obos som gjerne vil ha gode relasjoner med kommunen. Men vi forstår ikke kommunen.

Miljøet er utrolig mye mer viktig enn budsjettkutt – og når kommunen ikke vil ha gratis hjelp for å skjøtte miljøet – da blir det vanskelig.

Det er nærliggende å tenke at kommunen bare «har pyntet bruden» for å selge et utbyggingsområde. I så fall ikke en veldig aktverdig handling – og ganske uakseptabelt når biologisk mangfold er forutsetning for fremtid.

Vi håper på handling mer enn vakre ord.

Les også

Om Bærum kommune – liv og lære og ryddighet