Hva er alternativet til fortetting i Asker? Mer kø, utslipp og nedbygging av natur.

Vi har fått en ny politisk debatt i Asker om det skal fortettes ved stasjonene. Den siste saken er utvikling av Hvalstad stasjon og tilbakesending av planen for å utvikle 77 leiligheter ved stasjonen.

Området rundt Hvalstad stasjon er definert som et nærsenter i gjeldende kommuneplan for tidligere Asker kommune. Å tilrettelegge for en konsentrert boligbebyggelse, noe næring, gode møteplasser og trygge gangforbindelser er i tråd med overordnede regionale og nasjonale planer og føringer.

Det har vært et bredt politisk flertall i Asker bak denne politikken, i hvert fall frem til nå. Hvis vi som politikere skal gå tilbake på prinsippet om at det er klokt å fortette ved togstasjonene og bygge flere leiligheter for å redusere trafikk, utslipp og nedbygging av natur, da må vi endre hele kommuneplanen og rykke tilbake til start.

Da er vi tilbake til 80-tallets utvikling med nybygging av boligfelt i naturen som kun nås ved hjelp av biltransport.

Fortetting av knutepunkt har vært en del av den nasjonale og regionale politikken siden tidlig 2000-tall. I 2006 vedtok Asker kommune «Langsiktig areal- og transportstrategi», der man fastsatte kommunens senterstruktur:

  • Asker sentrum, kommunesenter
  • Heggedal, Holmen, Vollen og Dikemark, lokalsentre
  • Cirka 15 nærsentre (inkludert Hvalstad og Billingstad)

Nærsentrene i kommunen ligger gjerne i tilknytning til en jernbanestasjon eller viktig busslinje, og egner seg for økt utbygging av boliger.

Eller er det slik at vi ikke skal ha mer boligbygging i Asker nord, men alt skal skje i gamle Røyken og Hurum?

Ved å bygge ved knutepunkt med god kollektivdekning får vi redusert bilbruken, det blir mindre kø og mindre utslipp. Slik fortetting ved stasjonene gjør at det blir mindre press på «eplehagefortetting» som også er upopulært hos mange.

Asker er i ferd med å få en ny kommuneplan. Samfunnsdelen av kommuneplanen ble vedtatt i juni 2020, nå utvikles arealdelen som skal vedtas senere i år.

Vi vet det er en stor ubalanse i sammensetning av boliger i Asker. Av de 38.000 boligene i kommunen er 84 prosent familieboliger (eneboliger, rekkehus og lignende), men barnefamilier utgjør kun 42 prosent av husholdningene.

Denne ubalansen vil forsterkes i årene som kommer, med en økende andel små husholdninger, blant annet som følge av at andelen eldre øker.

Det er derfor nødvendig å bygge flere mindre boliger. Dette sluttet kommunestyret opp om senest i juni 2020.

Jeg ønsker å spørre våre politikerkollegaer, hvis dere ikke vil bygge flere leiligheter ved stasjonene i Asker, hvor skal de så bygges?

Hvordan skal veksten håndteres? Skal nedbygging av etablerte boligområder med villaer og småhus være det som foretrekkes? Eller er det slik at vi ikke skal ha mer boligbygging i Asker nord, men alt skal skje i gamle Røyken og Hurum?

Vi prøver å skjerme matjord for boligbygging i Asker, og dette er også i tråd med nasjonal politikk. Samtidig er det sterke utbyggingsinteresser som ønsker å bygge på matjorden vår.

Hvis vi er i glideflukt bort fra fortetting ved stasjonene, vil presset på å bygge på matjord øke. Presset på å utvikle nye villaområder som er bilbaserte, vil også øke.

Fortetting ved stasjoner og nærsentre vil ta vare på naturen og bevare det grønne preget i Asker. Det er å ta bærekraft og klima på alvor.