Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
Den er ikke så lett å glemme, den hjerteskjærende historien om Jonas Rys Sakrisvold, som fikk en sms om at han ble kastet ut av russebussen. Unik er den dessverre ikke. I flere år er vi blitt fortalt om opptaksregler og nådeløse avstemminger om hvem som får være med på russebussene. «Kraften i ekskluderingen er blitt sterkere og mer nådeløs,» sa helsesykepleier Tone Lise Jakobsen til Budstikka i fjor.
Glemte vi å følge med?
Russegrupper dannes det første året på videregående, enkelte steder allerede på ungdomsskolen. Hvert år varsler rektorer, helsesykepleiere, miljøarbeidere og andre at russetiden oppleves brutal for mange. Tre år er lenge å ha det vondt hver eneste dag, hvis du ikke blir godtatt på skolen.
Tre år er lenge å ha det vondt hver eneste dag.
Årets russekull gjør derfor lurt i forsøke å holde liv i debatten. Den raser jo hvert år, men stort sett når russetiden er i gang. Diskusjonene går ofte på hvem som har ansvaret for at russetiden er blitt slik. Det pekes på russen selv, det ropes etter involvering fra skolene, foreldre og politi. Men skyldlegging har aldri vært konstruktivt, og samtidig fortsetter utfordringene. Vi er for lengst på overtid i russedebatten. Vi må slutte å prate, begynne å ta konkrete grep for å få til endringen som trengs.
Etterlyser steder for russen: – Kunne blitt mindre oppsplitting i grupper
Årets russ prøver på akkurat det. Visepresident i russestyret på Stabekk videregående skole Marte Vellan etterspør konkrete tiltak i et leserinnlegg. I forrige uke samlet russepresidenter fra hele Viken seg på Sandvika videregående skole. Til Budstikka sa Marte Bucher Johannessen (18) og Pernille Graver Härter (18) at russen etterlyser steder de kan få være.
– Hadde vi hatt møteplasser der vi kunne samles, uavhengig om man er med på en buss eller ikke, ville russebussene få mindre fokus, sier de.
Ber foreldre starte russepraten på ungdomsskolen
Dette forslaget kom allerede på forsommeren, fra ombudet for barn og unge i Viken, Bodil Houg, og prosjektleder Henrikke Bugdø-Aarseth. De jobber sammen med ungdom i Viken i et prosjekt for mer inkluderende avgangsmarkering. Nå sender gruppenestleder i Viken Arbeiderparti Hoda Imad ballen videre til fylkes- og kommunepolitikerne. – Rundt om i landet er det flere kommuner som lar russen få disponere deler av parker, parkeringsplasser eller til og med utesteder kun forbeholdt russen, sier hun.
Russen er ikke et samfunnsproblem
Det er et godt forslag. Men skal russen få et sted der alle kan få komme, trenger man mange samarbeidspartnere. Det vil være krevende å få til i praksis. Hvem kan låne bort et egnet område? Naboer må tas hensyn til, det bør være organisert vakthold, felles transport og et tydelig dedikert opprydningsansvar – for å nevne noe av det åpenbare. Men mange andre viktige oppgaver i et samfunn gjøres på dugnad. Med vilje fra voksne kan det la seg gjøre.
Som lektor Tove Eggen skrev i april: «Russefeiring er ikke lenger en privatsak, og vi som samfunn kan ikke akseptere en slik utvikling.»
Vi kan ikke lene oss på ildsjeler eller enkeltpersoner, skal vi få til den endringen som trengs, må vi som samfunn nå stille opp. Såpass skylder vi dem, de som er russ i år og de mange ungdommene som følger etter.
Ber om alternativ til russefeiring
Dropper russebuss: – Vi bruker mye mindre penger
Russen etterlyser hengested for bussene: – Jager oss fra sted til sted
– Et sted å feste ville gitt en mer inkluderende feiring, mener russemamma Linda. Asker-ordføreren er ikke uenig