– Jeg er ikke redd, men urolig når jeg ser bildene fra Ukraina og tenker på at det kan skje her også. Det er et mareritt. Derfor vil jeg vite hva det forventes at jeg skal gjøre dersom vi plutselig befinner oss i en krigssituasjon, sier Torill Vik Borg.
78-åringen fra Vettre forteller at hun har hatt mareritt om krig selv.
– Jeg er født i 1944 og vi bodde på Frogner i Oslo. Min mor fortalte at det var flyalarmer og til alle døgnets tider. Jeg ble mange ganger tatt opp av sengen av mine foreldre og lagt godt inntullet over i en kurv, før de tok den med og løp ned trappene fra tredje etasje og over til nabogården hvor det var tilfluktsrom. Dette hadde jeg mareritt om til helt opp i voksen alder. Jeg husker jo ingenting selvfølgelig, men inntrykkene må ha festet seg likevel. Jeg hørte jo alarmene og merket at foreldrene mine var redde, sier Vik Borg.
Nå savner hun informasjon fra kommunen om hvordan hun og andre innbyggerne skal handle hvis det skulle inntreffe en krigssituasjon.
Tilbake i hyllene etter to måneders fravær
– Er det tilfluktsrom og hvor?
– Jeg spør hvordan og hvor jeg skal evakuere Det er vel ikke nok tilfluktsrom til alle, så hvem skal i tilfluktsrom og hvem skal ikke? Hva betyr det å søke dekning der man er, hvordan gjør man det?
Når det gjelder egenberedskap med tanke på mat, drikke, lommelykter, batterier, ved og fyrstikker, føler hun seg godt informert.
– Vi har lagret hermetikk, suppeposer, batterier, lommelykter, ved og fyrstikker – både hjemme og på hytta, sier hun.
Mange flere er bekymret
– Det er betydelig flere som henvender seg til oss nå etter angrepet på Ukraina, og som er bekymret over hva de skal gjøre hvis det skulle oppstå en krigssituasjon i Asker. Før var det én i halvåret, nå er det to-tre stykker daglig, sier Ulf Erik Knudsen, beredskapssjef i Asker kommune.
Han forteller at gjengangeren i det folk spør om, er hvor det er tilfluktsrom og om det er plass i dem.
– Totalt sett er det tilfluktsrom til omtrent halvparten av Askers befolkning. Det skyldes blant annet at det i 30 år har vært en nasjonal politikk å ikke etablere nye tilfluktsrom. Men vi kan benytte oss av Lier-tunnelen i tillegg. Der er det plass til veldig mange.
I dag oppdaget familien Bye at de mangler noe viktig i huset sitt
Imidlertid vil disse gamle installasjonene være for mindretallet. Det er mer sannsynlig at innbyggere som Torill Vik Borg får en helt annen anbefaling.
– De fleste vil nok oppfordres til å søke dekning der de er, i kjellere og betongbygg. Alternativt at de blir bedt om å evakuere til trygge områder, der det ikke pågår noen krigshandlinger, sier Knudsen.
Utbedrer tilfluktsrom i Bærum
I Bærum har kommunen tilfluktsromsplass til 10.786 personer, men beredskapsleder i Bærum kommune Elin Eriksen nevner at tunneler og garasje- og kjelleranlegg også vil være tilleggsløsninger i Bærum.
Vernepliktige Mattis og Torjus fra Asker vokter grensen til Russland
Hun nevner at de i det siste også har jobbet med å utbedre tilfluktsrommene i Bærum.
– Det er jevnlige møter om dette om dagen. Noen tilfluktsrom har blitt brukt til lager og ryddes nå ut av. Det gjøres også inspeksjoner av rommene for å se til at alt er i orden og slik det skal være, forteller Eriksen.
Det er primært sivilforsvaret som er ansvarlige for tilfluktsromsordningene i Asker, Bærum og resten av Norge.
Hvordan blir jeg varslet?
Kommunene og myndighetene kommer til å gi innbyggere ytterligere informasjon om hvor de kan sikre seg, og hvor og hvordan de kan få hjelp til den eventuelle situasjonen som har oppstått så fort som mulig.
Beredskapslederne presiserer at det derfor er viktig at innbyggere praktiserer god egenberedskap i mellomtiden.
Er det noen som har en sekk ved å låne bort? Spørsmålet kom i en chatgruppe for nabolaget
– I disse første tre døgnene vil kommunen ha hovedfokus på å få oversikt, sikre seg kontroll og få sikret de mest sårbare. Befolkningen er selv en viktig del av totalberedskapen, jo flere som kan hjelpe seg selv de første dagene, jo flere kan vi hjelpe i lengden, sier Eriksen.
Ifølge de to beredskapslederne vil det komme informasjon om hva folk skal gjøre avhengig av hva slags type krise som inntreffer via kommunens SMS-varslingssystem, samt medier, sosiale medier og eventuelt på plakater hvis alt annet skulle svikte. Sivilforsvarets tyfonanlegg vil eventuelt også varsle, og det jobbes også med å innføre nytt nasjonalt varslingssystem.
Budstikka er også forberedt på å sørge for at nødvendig informasjon kommer ut til innbyggere dersom en krisesituasjon oppstår.
Derfor er sivilforsvaret på sykehuset torsdag
Sjefredaktør Karianne Steinsland sier pandemien ga god erfaring i å hente inn informasjon, jobbe journalistisk og publisere under unntakstilstander. Også i tilfeller hvor avisen ikke har tilgang på egne lokaler.
– Vi har verktøy som gjør at vi kan jobbe hvor som helst fra. En av våre viktigste oppgaver er å ivareta informasjonsbehovet i et samfunn. I en krisesituasjon er det viktig for oss å ivareta det behovet og det vil vi jobbe for. Samtidig kan vi ikke være et mikrofonstativ for myndighetene, vi skal stille kritiske spørsmål og har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk, sier Steinsland.
– Atomnedfall mest sannsynlig
– Det er mange potensielle situasjoner å ta stilling til, som kan komme i en hvilken som helst kombinasjon. Derfor har vi gjort klare flere tiltaksplaner som vi ta i bruk om hverandre avhengig av krisen. For eksempel cyberangrep, evakuering av befolkning, tap av kritisk infrastruktur, atomhendelser, forklarer Eriksen om den overordnede beredskapsplanen i Bærum.
Advarer mot å ta seg inn her: – Skal stenges så fort som mulig
– Det våre myndigheter vurderer mest sannsynlig vil inntreffe, men som heldigvis er veldig lite sannsynlig, er en atomeksplosjon i Ukraina og nedfall fra den i Norge. Da har vi 16 timer på oss til å varsle befolkningen om hvordan de best bør forberede seg – og det er å holde seg innendørs og skalke alle luker. Barn, ungdom, gravide og ammende bør ta jod, og det finnes det store lagre av på kommunens innbyggertorg og skoler, legger Knudsen til.
De to opplyser at det ligger brosjyrer om egenberedskap på alle kommunens innbyggertorg. Det handler om hva du bør ha hjemme slik at du kan klare deg i tre døgn hvis diverse infrastruktur skulle bli satt ut for en periode.
Granatsplint i silketrøyen
Torill Vik Borg (78) fra Vettre, hun som var baby under krigen, hun har en helt spesiell ting hjemme som minner henne på behovet for å være beredt.
– Dette er en splint fra en granat tyskerne skjøt mot engelske fly. Den ble funnet i silketrøyen min som hang til tørk utenfor mormor og morfars hus på Jar 2. oktober 1944.
Vi bodde der en tid etter at jeg ble født på Bærum sykehus, før vi flyttet til Frogner, der foreldrene mine hadde leilighet, sier Vik Borg.