Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
13. februar kom den tradisjonelle politiske floskelen fra Høyre: «Vi må skape før vi kan dele». Det gjentas mandag 6. mars: «Vi heier på jobbskaperne».
Høyre vil fremskrive det private næringslivet. Ikke noe galt med det.
Samtidig presiseres at offentlig sektor har en tilretteleggerrolle. Her nevnes ikke blandingsøkonomien.
Vi skiller gjerne mellom offentlig og privat næringsliv. Et offentlig næringsliv må vurderes ut fra samfunnsmessig risiko og vesentlighet. Det blir unyansert når det hevdes at det er privat sektor som bærer alle utgifter i offentlig sektor. Da glemmer man store bidrag fra offentlig næringsliv.
Det er imidlertid like unyansert at Rødt ikke forstår å verdsette at privat virksomhet genererer verdiskapning i samfunnet.
Vi må skape før vi kan dele
For å nevne litt:
DNB eies av staten, noe staten har gjort etter at det ble ryddet opp i økonomien fra jappetiden. Banken leverte kvartalsresultater i milliardklassen i 2022.
Statoil/Equinor har siden slutten av 1990-årene levert store positive bidrag til den norske statskassen.
Innenfor energisektoren leverer offentlige eide selskaper betydelige beløp til stat, fylker og kommuner som hvert år går til offentlige investeringer og forbruk.
Høyre hadde en tid på sin agenda å selge Akershus Energi på samme måte som Bærum kommune solgte sitt eierskap i kraftsektoren.
Men plutselig snudde Høyre, da behovet for å nytte et årlig overskudd på vel 200 millioner kroner i Akershus fylkeskommune ble viktigere enn politisk retorikk.
Høyrestyrte regjeringer har hatt som politikk at staten skal selge seg ned i statlige virksomheter. Dette er gammeldags liberalisme som har sine røtter fra Adam Smith og hans bok fra 1771 om «Nasjonenes Velstand».
Høyre hadde en tid på sin agenda å selge Akershus Energi på samme måte som Bærum kommune solgte sitt eierskap i kraftsektoren.
På denne måten politiserer Høyre et vesentlig bidrag for norsk samfunnsutvikling: Hva skal være blandingsforholdet mellom offentlig og privat næringsliv?
I den norske modellen – blandingsøkonomien – ligger en tanke om at det offentlige og det private skal gjøre hverandre gode. Selv innenfor området helseøkonomi finner vi blandingsøkonomi.
Det er ikke korrekt at det bare er privat næringsliv som sørger for inntekter gjennom store og små virksomheter i alle tenkelige og utenkelige bransjer.
Allerede rett etter 1814 måtte statlige myndigheter og restene av norsk næringsliv gå sammen og finne veien videre for norsk økonomi. Allerede ved etableringen av Norges Bank i 1816 gikk debatten om offentlig eller privat eierskap.
Siden har denne debatten vedvart i næringspolitikken.
Erfaringene med dette samspillet var så gode at man gjerne kaller det starten på den norske modellen.
Anton Martin Schweigaard forsterket på midten av 1800-tallet tankegangen om den norske modellen. Økonomisk vekst skulle utvikles gjennom samspillet mellom offentlige og private interesser.
I vårt land engasjerte staten seg derfor dypt i utbyggingen av norsk samfunns- og næringsliv. Dette ble til blandingsøkonomien.
Staten tok også ansvar for store låneopptak for å få dette til. Blandingsøkonomien har gitt en fantastisk merverdi i nærmere 200 år. Det har løftet oss ut av fattigdommen, og Norge ble et av verdens rikeste land.
