Hun fikk hjertestans 13. januar 2020.

Nå trener hun kroppens største muskel på Godthaab Helse og Rehabilitering i Bærum.

– Jeg elsker Godthaab og hadde aldri turt å trene slik som vi gjør her, sier hun etter to timers hardkjør.

Hun vet godt at det kunne vært annerledes.

Les også

Lindi (52) trener mens andre sover: – Jeg trener ikke for å ha en veltrent kropp, men for å være frisk

Aksnes hadde hatt brystkreft i 2016, og i en lang periode etterpå følte hun seg sliten. I november 2019 førte det til redusert stilling, og hele tiden trodde hun at slitenheten var ettervirkning av kreften.

Så endret mye seg. Hun ble så sliten at legevakten måtte oppsøkes. Der fant man ikke noe, men den samme helgen gikk Aksnes tur med mannen sin og kom nesten ikke opp en bakke.

Mandag dro hun på jobb.

Kollegene ba henne gå hjem, men hun ville arbeide.

I ettertid gikk det opp for henne hvor skjebnesvangert alt kunne endt.

– Jeg skulle ha slått på den røde knappen, men kollegene slo alarm.

Hard trening

Tre år senere trykker hun til i trappene på Godthaab. For den som tror at hjertetrening handler om å være forsiktig, tar feil.

Idrettspedagog Egil André Bjørgen driver gjengen fremover med blant annet konkurranser mellom to lag som kjemper om å samle flest poeng. 15 øvelser, som inkluderer trappeløping, situps, skøytegang og burpees, gjør at svetten kjennes og sees, pusten blir tyngre og til slutt er det knapt noen krefter igjen.

– Godt jobbet, roper Bjørgen.

En annen i hjertegruppen, som møtes mandag og onsdag på ettermiddagen, karakteriserer det slik:

– Det er som å bli kjørt over av en dampveivals.

En tredje kommenterer:

– Da jeg kom hit første gang, trodde jeg at jeg hadde gått feil. Dette kunne vel ikke være trening for oss som har vært hjertesyke? Det var det.

– Arvelig

Jorunn Offenberg fikk hjerteinfarkt i mai 2012, bare 62 år gammel, som én av 13.000 nordmenn hvert år. Nå trener 72-åringen på dagtid på Godthaab, dit det kommer 300 hjertepasienter hvert år.

– Jeg skjønte ikke helt hvorfor det hendte meg, men så viste det seg at min hjerteproblematikk er arvelig, forteller hun.

Bjørgen gir hjertegjengen pes. Grensene sprenges. Offenberg legger til at det er viktig å oppleve hvor mye kroppen hennes faktisk tåler og dessuten er det betryggende å trene i et kompetent fagmiljø.

– Her på Godthaab er ikke treningen bare anstrengende, den er også humørfylt. Trening er en stor bidragsyter til økt livskvalitet.

Viktig med veiledning

Bjørgen har mange års erfaring med denne pasientgruppen og sitter i fagnettverk for hjerterehabilitering i Helse Sør-Øst (HSØ). Nylig har han bidratt til å skrive to kapitler i brosjyrer som gis ut til hjerteopererte på sykehus i den regionen.

48-åringen, som bor på Eiksmarka, opplyser at 80 prosent av pasientene kommer rett fra Bærum sykehus, eller sykehusene i Drammen og Oslo.

– Da har de enten hatt hjertekirurgi, hjertestans eller hjerteinfarkt. De blir kanskje sendt hjem etter bare to døgn. Først når de kommer hit, er de mottagelig for informasjon og hva som er veien videre, opplyser han.

På Bærum sykehus var det for øvrig, ifølge hjerteinfarktregisteret, registrert totalt 256 pasienter med hjerteinfarkt i 2021. 210 var under 85 år. Mange av disse havner hos Godthaab. 80 prosent direkte fra sykehus, 20 prosent via fastlegene.

– Da bytter vi, roper Bjørgen, i det Offenberg og de andre går til en ny post på sirkeltreningen.

Baller, vekter og matter benyttes. Høvik-mannen Olav Urdahl, som også er inne til opptrening etter at han fikk påvist et hjerteinfarkt i juni, forsøker å finne balansen. Alle i salen står på ett ben med armene ut. I likhet med Offenberg fullroser han tiltaket.

Håp for hjertet

Egil André Bjørgen har en god nyhet:

– Klarer man å jobbe mer systematisk med fysisk aktivitet, fedme, diabetes, høyt blodtrykk, høyt kolesterol og røyking, kan 70-90 prosent av hjerteinfarktene forebygges. Om man først har fått et hjerteinfarkt kan 60-70 prosent av nye hendelser forebygges med de samme risikofaktorene. Dette er svært viktig kunnskap, og forebygging er det viktigste.

Han legger til av 20 prosent av hjertepasienter får en ny hendelse innen et år – og ytterligere 20 prosent innen 2 år.

– Selv om det i mange tilfeller er en genetisk komponent, er det mye vi kan gjøre selv. En bekymring er at for få blir tilbudt hjerterehabilitering, til tross for at det er en klar medisinsk anbefaling. Nå kan det virke litt tilfeldig hvem som henvises og hvem som blir gjort oppmerksom på at tilbudet finnes.

Skjønte ikke alvoret

Tove Ingelin Aksnes kommer også til å fortsette med å holde seg i form og er glad for at hun det siste året før infarktet trente jevnt og trutt på et treningssenter.

– Hvis jeg ikke hadde gjort det, er jeg ikke sikker på at de hadde fått liv i meg igjen. Rikshospitalet, og deretter Bærum sykehus, ble livreddende.

Hjerteinfarktet endte med stent, en forsterkning av en blodåre som var tett. Nå var det absolutt en god grunn til å trene for harde livet.

Om hun forsto at hjertet var i trøbbel?

– Nei, overhodet ikke. Jeg skjønte ikke at det var mulig å være så dårlig og ikke forstå at det er kritisk.

Aksnes trodde at hjerteinfarkt ville bety et trykk i brystet og drag i armene, at hun ville ha problemer med å løfte dem og smile. Hun ble lurt.

– Symptomene var så vage, som litt vondt i ryggen, forklarer seniorrådgiveren innen HR. Hun byttet rolle på Politihøgskolen, en rolle som passer bedre nå. Treningsmengden skal imidlertid ikke reduseres.

– Jeg kom inn på knærne og løp ut, opplyser hun om oppholdet på Godthaab, og legger til:

– Trening er den beste hjertemedisin.