Hun fikk hjertestans 13. januar 2020.
Nå trener hun kroppens største muskel på Godthaab Helse og Rehabilitering i Bærum.
– Jeg elsker Godthaab og hadde aldri turt å trene slik som vi gjør her, sier hun etter to timers hardkjør.
Hun vet godt at det kunne vært annerledes.
Lindi (52) trener mens andre sover: – Jeg trener ikke for å ha en veltrent kropp, men for å være frisk
Aksnes hadde hatt brystkreft i 2016, og i en lang periode etterpå følte hun seg sliten. I november 2019 førte det til redusert stilling, og hele tiden trodde hun at slitenheten var ettervirkning av kreften.
Så endret mye seg. Hun ble så sliten at legevakten måtte oppsøkes. Der fant man ikke noe, men den samme helgen gikk Aksnes tur med mannen sin og kom nesten ikke opp en bakke.
Mandag dro hun på jobb.
Kollegene ba henne gå hjem, men hun ville arbeide.
I ettertid gikk det opp for henne hvor skjebnesvangert alt kunne endt.
– Jeg skulle ha slått på den røde knappen, men kollegene slo alarm.
Hard trening
Tre år senere trykker hun til i trappene på Godthaab. For den som tror at hjertetrening handler om å være forsiktig, tar feil.
Idrettspedagog Egil André Bjørgen driver gjengen fremover med blant annet konkurranser mellom to lag som kjemper om å samle flest poeng. 15 øvelser, som inkluderer trappeløping, situps, skøytegang og burpees, gjør at svetten kjennes og sees, pusten blir tyngre og til slutt er det knapt noen krefter igjen.
– Godt jobbet, roper Bjørgen.
En annen i hjertegruppen, som møtes mandag og onsdag på ettermiddagen, karakteriserer det slik:
– Det er som å bli kjørt over av en dampveivals.
Landslagssjef til Jardar-utøvere: – Tidlig spesialisering er ødeleggende for å bli god
En tredje kommenterer:
– Da jeg kom hit første gang, trodde jeg at jeg hadde gått feil. Dette kunne vel ikke være trening for oss som har vært hjertesyke? Det var det.
– Arvelig
Jorunn Offenberg fikk hjerteinfarkt i mai 2012, bare 62 år gammel, som én av 13.000 nordmenn hvert år. Nå trener 72-åringen på dagtid på Godthaab, dit det kommer 300 hjertepasienter hvert år.
– Jeg skjønte ikke helt hvorfor det hendte meg, men så viste det seg at min hjerteproblematikk er arvelig, forteller hun.
Bjørgen gir hjertegjengen pes. Grensene sprenges. Offenberg legger til at det er viktig å oppleve hvor mye kroppen hennes faktisk tåler og dessuten er det betryggende å trene i et kompetent fagmiljø.
– Her på Godthaab er ikke treningen bare anstrengende, den er også humørfylt. Trening er en stor bidragsyter til økt livskvalitet.
Viktig med veiledning
Bjørgen har mange års erfaring med denne pasientgruppen og sitter i fagnettverk for hjerterehabilitering i Helse Sør-Øst (HSØ). Nylig har han bidratt til å skrive to kapitler i brosjyrer som gis ut til hjerteopererte på sykehus i den regionen.
48-åringen, som bor på Eiksmarka, opplyser at 80 prosent av pasientene kommer rett fra Bærum sykehus, eller sykehusene i Drammen og Oslo.
– Da har de enten hatt hjertekirurgi, hjertestans eller hjerteinfarkt. De blir kanskje sendt hjem etter bare to døgn. Først når de kommer hit, er de mottagelig for informasjon og hva som er veien videre, opplyser han.
Anne (56) har alltid jobbet på kontor – så tok hun en helomvending
På Bærum sykehus var det for øvrig, ifølge hjerteinfarktregisteret, registrert totalt 256 pasienter med hjerteinfarkt i 2021. 210 var under 85 år. Mange av disse havner hos Godthaab. 80 prosent direkte fra sykehus, 20 prosent via fastlegene.
– Da bytter vi, roper Bjørgen, i det Offenberg og de andre går til en ny post på sirkeltreningen.
Baller, vekter og matter benyttes. Høvik-mannen Olav Urdahl, som også er inne til opptrening etter at han fikk påvist et hjerteinfarkt i juni, forsøker å finne balansen. Alle i salen står på ett ben med armene ut. I likhet med Offenberg fullroser han tiltaket.
Hjerteinfarkt
Et hjerteinfarkt oppstår når en blodpropp tetter en av kranspulsårene og gjør at en del av hjertet får for liten tilførsel av oksygenrikt blod. Hvis blodtilførselen er avskåret for lenge, dør det vevet som ikke får tilført oksygen. Det er det døde vevet som utgjør selve infarktet. Du kan få akutt behandling på sykehus for å åpne opp blodkaret og få blodtilførselen i gang igjen. Dette gjøres med legemidler eller ved et inngrep som kalles angioplastikk, eller "blokking". Disse behandlingene kan hindre eller begrense skaden på hjertet.
Angina Pectoris: Hjertekrampe, også kjent som angina pectoris, er en betegnelse på den smertefølelsen eller ubehaget som forårsakes av for liten blodtilførsel til en del av hjertemuskelen. I dagligtalen er det vanlig å bare si "angina". Ved angina er kransårene trangere enn normalt, noe som oftest skyldes fettavleiringer/ kolesterolavleiring i åreveggen (aterosklerose). I situasjoner som medfører høy puls settes det økt krav til hjertets pumpefunksjon. Misforholdet som oppstår mellom behovet for oksygen og tilførsel av oksygenrikt blod til hjertemuskelen, gir opphav til angina.
Hjerteflimmer: Ved hjerteflimmer slår hjertet uregelmessig og ofte for fort. Noen opplever at hjerteflimmeret kommer og går. Et anfall kan stå på fra sekunder til dager eller bli vedvarende. Det vanligste symptomet er følelsen av hjertebank eller at hjertet raser av gårde. Andre tegn kan være brystsmerter, pustevansker, utmattelse, svimmelhet og engstelse. Den hyppigst forekommende årsaken er høyt blodtrykk som har vært for dårlig regulert over lengre tid. Men også andre faktorer kan bidra til denne arrdannelsen i hjerteveggen. I Norge har flere enn 50.000 mennesker hjerteflimmer uten å vite det. Forekomsten øker i takt med alder og i dag har 10 prosent av landets 75-åringer hjerteflimmer.
Hjerteflutter: Ved hjerteflutter utløses elektriske impulser fra høyre forkammer mye raskere enn normalt. Dette fører til at forkamrene trekker seg sammen raskere, så raskt at de ikke rekker å fylles med nytt blod mellom hver sammentrekning. Hjerteflutter er en roligere variant enn hjerteflimmer. En behandlingsmetode for å fjerne de områdene i hjertets forkamre som er årsak til atrieflimmeret, kalles ablasjon. Da «ødelegges» en liten del av vevet slik at uønskede elektriske forstyrrelser blir blokkert.
Håp for hjertet
Egil André Bjørgen har en god nyhet:
– Klarer man å jobbe mer systematisk med fysisk aktivitet, fedme, diabetes, høyt blodtrykk, høyt kolesterol og røyking, kan 70-90 prosent av hjerteinfarktene forebygges. Om man først har fått et hjerteinfarkt kan 60-70 prosent av nye hendelser forebygges med de samme risikofaktorene. Dette er svært viktig kunnskap, og forebygging er det viktigste.
Han legger til av 20 prosent av hjertepasienter får en ny hendelse innen et år – og ytterligere 20 prosent innen 2 år.
– Selv om det i mange tilfeller er en genetisk komponent, er det mye vi kan gjøre selv. En bekymring er at for få blir tilbudt hjerterehabilitering, til tross for at det er en klar medisinsk anbefaling. Nå kan det virke litt tilfeldig hvem som henvises og hvem som blir gjort oppmerksom på at tilbudet finnes.
Skjønte ikke alvoret
Tove Ingelin Aksnes kommer også til å fortsette med å holde seg i form og er glad for at hun det siste året før infarktet trente jevnt og trutt på et treningssenter.
– Hvis jeg ikke hadde gjort det, er jeg ikke sikker på at de hadde fått liv i meg igjen. Rikshospitalet, og deretter Bærum sykehus, ble livreddende.
Hjerteinfarktet endte med stent, en forsterkning av en blodåre som var tett. Nå var det absolutt en god grunn til å trene for harde livet.
Om hun forsto at hjertet var i trøbbel?
– Nei, overhodet ikke. Jeg skjønte ikke at det var mulig å være så dårlig og ikke forstå at det er kritisk.
Aksnes trodde at hjerteinfarkt ville bety et trykk i brystet og drag i armene, at hun ville ha problemer med å løfte dem og smile. Hun ble lurt.
– Symptomene var så vage, som litt vondt i ryggen, forklarer seniorrådgiveren innen HR. Hun byttet rolle på Politihøgskolen, en rolle som passer bedre nå. Treningsmengden skal imidlertid ikke reduseres.
– Jeg kom inn på knærne og løp ut, opplyser hun om oppholdet på Godthaab, og legger til:
– Trening er den beste hjertemedisin.