Skip to main content

Krigssport i Vestmarka

LANDSLAGET: Det norske landslaget under trening i Asker: (F.v.) Zubair Akram, Mamoon Akram, Ahmed Khan og Silje Botten.

Lyden av ville hyl og høver i høyt tempo overdøver fuglekvitter og bjelleklang fra beitende sauer. Mot meg stormer fire ridende med lanser og sverd. Det er tid for «Tent Pegging», en eldgammel pakistansk hestesport, og stedet er utfartsparkeringen ved Solli Gård i Asker.

Det norske landslaget for den pakistanske hestesporten har inntatt parkeringsplassen langt til skogs. Lagleder Mamoon Gondal sitter selv høyt til hest når han forteller at de trener til en konkurranse som skal avholdes her på Solli 15. september. Da kommer også, foruten det norske landslaget, lag fra Tyskland og USA for å konkurrere.

Populært i Asia

Det er mange teorier om hvordan Tent Pegging begynte, fortsetter Mamoon:

–  En teori er at elefanter og store dyr en gang ble brukt i krigen, og når man kom med en hest mot den mye større elefanten, brukte man lansen til å treffe føttene til elefanten for å eliminere motstanderen. Med sverdet ødela man teltene, nappet opp teltpluggene mens motstanderen sov, for lettere å kunne angripe. Senere er dette blitt til en sport, en veldig populær sport i de asiatiske land. I Norge startet vi med Tent Pegging for fire år siden. Hovedsetet er i Bergen, hvor vi har ca. 20 medlemmer av i alt 30 her til lands. Der har vi også hatt internasjonale konkurranser med besøk fra Russland, Tyskland og USA.

Til VM

Deltakerne på dagens trening er medlem av den internasjonale tentpeggingforeningen ITPF, og har representert Norge i flere internasjonale konkurranser. Senest i våres red de VM-kvalifisering i Saudi Arabia, og kom videre:

– I oktober skal vi delta i VM i Dubai. I alt 13 nasjoner skal delta der, Norge inkludert.

Mamoon smiler:

– Vi startet med dette i det små, det tar tid, men nå er medlemstallet på vei oppover, sakte og sikkert.

Trauste hester

De fleste av hestene som blir brukt på dagens trening, er utlånt fra Solli Gård. Til daglig går de turer i marka med turister i et langt roligere tempo, og Mamoon er imponert over hvor fort de tilpasser seg den nye sporten:

– Hestene er ikke vant til Tent Pegging, men de takler det veldig greit.

Liv Aaboen Nilsson, Solli Gjestegård, forteller at hun ikke en dag har angret på at hun stiller sine islandshester til disposisjon:

– Rytterne viser en ekte entusiasme, de er inkluderende og har vært fantasisk flinke med hestene. De har tatt seg god tid til å lære hestene å akseptere rytter med lanse og sverd. Dette er deres sport, de er oppvokst med det. Flere ryttere fra Solli har også forsøkt seg i sporten, og synes det er kjempegøy. Vi på Solli prøver å lage et voksenlag og et undomslag. Det handler om å ha det gøy med hest, og jeg er ikke i tvil om at hestene har det gøy. De gir jernet med toppede ører, sier Liv, som selv foretrekker en roligere ridetur i skogen, men er åpen for nye aktiviteter med hest.

Ikke krav

Det stilles ikke krav til deltakerne i Tent Pegging om å ha egne hester, og de fleste hesteraser kan brukes. De norske utøverne eier selv til sammen fire varmblodshester. I tillegg disponerer de ca. 15 hester i Bergen hvor de samarbeider med Frotveit Gård. Solli Gård i Asker er nettopp blitt enda en samarbeidspartner.

Hvor ofte de trener varierer:

– Vi har alle jobb eller studier ved siden av ridningen, men vi pleier å trene to til tre ganger i uka om sommeren, om vinteren litt mindre. Mot konkurranser trener vi daglig noen uker før konkurransen for å få inn taktene.

 

Det er ingen aldersgrense for å være med, og både gutter og jenter kan delta. Mamoon forteller at de har et seniorlag for de over 50, men seniorer kan også være med på A-laget. Han skryter av landslagets eneste jente, Silje Botten, fra Drøbak:

– Hun gjør det veldig bra, er veldig flink med våpen. Sannsynligvis blir hun også med til VM.

Ikke for nybegynnere

Tent Pegging er en tøff sport som krever sin rytter.

– Før du begynner, må du kunne håndtere en hest. Vi rir i høy hastighet med våpen i hånden.

Men er du en erfaren rytter, er dette noe alle kan trene seg opp til, mener Mamoon. I Bergen har de også et juniorlag med unge jenter som rir.

 

Fire ryttere gjør seg klar til dagens siste ritt. På sidelinjen står tilskuerne, foreldre, treneren, coachen og en manager. De følger alle nøye med. Mamoon gir klarsignal. Det høres hissige skrik idet hestene bykster fram - som ut av en startboks. Sverd og lanser holdes høyt, rytternes blikk er festet på peggen som de snart innhenter midt i banen. I en kjapp, rund bevegelse stikkes lansen ned mot peggen mens rytteren lener seg ned på siden av hestens manke. Noen treffer, andre ikke.

Innerst på parkeringsplassen har en bilist ventet tålmodig på å få krysse plassen for å kjøre ut. Han nikker blidt i det han passerer. Det er tross alt ikke hver dag man får oppleve pakistansk krigssport på nært hold i Vestmarka.

 

 

 

Les flere artikler