Har brutt regelverket for hestemøkk

KOMPOST: – Dette skal brukes som ferdig kompostert jordforbedringsprosdukt. Jeg har alltid ment at stallavfall kan brukes som en ressurs, sier Jørgen W. Cappelen d.y.

KOMPOST: – Dette skal brukes som ferdig kompostert jordforbedringsprosdukt. Jeg har alltid ment at stallavfall kan brukes som en ressurs, sier Jørgen W. Cappelen d.y. Foto:

Denne store haugen med avfall fra stallene skal være borte innen 1. november. – Ikke noe problem, sier Jørgen W. Cappelen dy.

DEL

Jørgen W. Cappelen dy er sønn av grunneieren med samme navn på Bjerke gård på Tanum. Nedenfor selve gården holder Tanum Rideklubb til, og hester legger som kjent fra seg ganske mye lort. Det har blitt en ganske stor haug på ridesenterets tomt.

Det strider mot regelverket å lagre hestemøkk på den måten, og grunneieren har fått frist til 1. november å fjerne haugen.

I juni ble det tatt vannprøver i Tanumbekken. De viste store konsentrasjoner av tarmbakterier som oftest stammer fra avføring fra varmblodige dyr. Kommunen mener det kommer fra haugen. på Bjerke.

LES OGSÅ: Plagsomt mye hestemøkk i gangveien

Mest flis

Det er Cappelen junior som har engasjert seg for å håndtere avfallet, og han presiserer at det er helt feil å kalle det hestemøkk.

– Hvis du tar en trillebår med stallavfall, så vil den inneholde toppen 20 prosent hestemøkk. Resten er flis og noe gress. Jeg har jobbet i mange år med å finne en måte å kompostere dette på, for jeg har alltid sett på stallavfall som en mulig ressurs. Arbeidet har stoppet opp i perioder av forskjellige grunner, men for halvannet år siden har vi fått ny giv og kommet på ballen igjen. sier Cappelen.

 Har fått god hjelp av Norsk Institutt for Bioøkonomi (tidligere jordforsk) til å finne en metode som skal omdanne avfallet til jordforbedring. Den eldste delen av haugen er allerede ferdig behandlet. Cappelen er oppe i haugen og henter en neve. Det lukter jord. På baksiden er det ferskt avfall som skal gjennomgå samme prosess.

LES OGSÅ: Bærum kommune strammer opp «slepphendte» ryttere

Anlegg med rensedam

– Hva gjør dere for å stanse forurensningen av bekken?

– Prøvene i bekken er nok lite påvirket av stallavfallet, men vi skal lage noen grøfter som skal begrense overvannstilsig, sier Cappelen. Når avfallshaugen er borte, er planen å flytte hele prosessen til et anlegg lenger bak på tomten hvor det støpes en flate med sluk, kummer og rensedam.

– Jeg har lyst til å lage et anlegg for kompostering av stallavfall ikke bare for Tanum ridesenter, men for hele regionen, sier Cappelen. Allerede i 2008 søkte de landbruksmyndighetene om å bruke et annet område på gården til et slikt anlegg, men Fylkesmannen sa nei til plasseringen. Nå har de ifølge Cappelen senior funnet en bedre plassering som er godkjent.

– Vi har hatt et veldig godt samarbeid med kommunen og landbrukskontoret. De har vært veldig positive, sier han.

LES OGSÅ:  Turgåere og hestefolk i full krangel om stibruk i Vollen

Samarbeid med Asker

UTBREDT: – Hestemøkk er et problem flere steder i Asker og Bærum, sier Bærums jordbrukssjef, Mary Tønder Vold.

UTBREDT: – Hestemøkk er et problem flere steder i Asker og Bærum, sier Bærums jordbrukssjef, Mary Tønder Vold. Foto:

Bjerke gård er langt fra den eneste som har lagret stallavfallet i hauger utendørs, ifølge landbrukskontoret.

– Hestemøkk er et problem enkelte steder i Asker og Bærum. Noen hesteeiere vet ikke helt hva de skal gjøre med det, så blir det gjerne liggende. Intensjonen er nok å gjøre noe, men så går tiden og haugen med hestegjødsel vokser.

I vinter begynte vi et samarbeid med landbrukskontoret i Asker for å finne en løsning. Vi inviterte alle som driver litt større med hest til et møte der vi snakket om hvilke muligheter som finnes for å bli kvitt hestegjødselen. Kompostering er en god løsning. Ved å føre kompostert hestegjødsel tilbake til jorda, skaper man en ressurs ut av et problem. Vi har en god dialog med Cappelen, og det er positivt at han vil kompostere.

– Hva med tarmbakteriene som er påvist i Tanumbekken?

– Forurensing av vann med tarmbakterier gir økt helserisiko dersom mennesker får i seg bakteriene. Det er derfor viktig å stoppe tilsiget fra haugen med hestegjødsel. Vi synes det er positivt med det gode samarbeidet med Cappelen, og ønsker at dette skal løse seg på en god måte.

Alle med oppstallingsplasser for hest har selv ansvaret for at hestemøkken blir forsvarlig håndtert. I tilfeller der dette ikke fungerer optimalt, er det kommunen sitt ansvar å følge opp. Da er det fint å ha god dialog med grunneier og finne frem til gode løsninger, sier jordbrukssjef Mary Tønder Vold.

LES OGSÅ:  - Spark hestemøkk til side!

Henter avfallet i containere

TIPP: På Østern Brug kan lærling Emilie Nielsen bare tippe avfallet i en container som blir hentet når den er full.

TIPP: På Østern Brug kan lærling Emilie Nielsen bare tippe avfallet i en container som blir hentet når den er full. Foto:

På Østern Brug har de en avtale med Norsk Biokraft, som leverer flis og henter stallavfallet som blir pellets og jord.

– Det er helt ypperlig, sier Therese Schwartz Andersen. Hun er daglig leder ved ridesenteret på Østern Brug, hvor de har 90 hester. To ganger i uken kommer ren flis som byttes ut med de fulle avfallscontainerne. Morten Aasen, som startet Norsk Biokraft i 2015, investerte i et anlegg som skulle lage pellets til fyring av hestemøkka. Fra hver hest skulle det kunne produseres 20.000 kilowatt timer på ett år.

– Men så ble det milde vintere, og prisen på pellets falt dramatisk. Dermed er det ikke mulig å drive regningssvarende. Så jeg har satset på en effektiv transport, hvor det aldri kjøres med tomme containere, og jeg har begynt å lage kompost. Det er blitt et fantastisk fint alternativ til torv, og slik er avfallet blitt en ressurs, sier Aasen, mens han håper at prisene på pellets skal stige.

– For oss er det fint å vite at avfallet håndteres miljøvennlig, og vi har det ryddig og pent på området, sier Therese Schwartz Andersen.

Artikkeltags