– Vi hentet himla mye båter. I alle størrelser og fasonger, fra gamle surfebrett og opp til 50 fot. Noen få var større enn det, sier Sveinar Kildal.
Slependen-mannen er prosjektleder for Lekter23, som drives i regi av bergingsfirmaet Kambo Marina. De sørger for å fjerne vrakbåter i Indre Oslofjord og langs Østfold-kysten.
I vinter har Budstikka skrevet om blant annet en seilbåt under isen ved Jernholmen i Slependrenna og en gammel fiskeskøyte som sank ved Lakseberget mellom Blommenholm og Sandvika.
Gammel treskøyte sank 1. juledag – redningsaksjonen kan bli rådyr
I 2021 ble 11 vrakbåter hentet fra Bærums sjøområde, for Askers del er tilsvarende tall ukjent. Kildal vet heller ikke eksakt antall båter de lempet opp på lekteren og kjørte til havna i Moss i fjor, men sier følgende:
– Vi hentet inn hundrevis av båter, som var mange flere enn vi trodde før sesongen. Men dette tar jo aldri slutt, derfor tror jeg denne sesongen blir minst like ille.
Samarbeid
Torsdag 23. mars er Kildal en av paneldeltagerne i frokostmøtet «Vrakbåter til besvær» på Oslofjordmuseet i Vollen. Der er også ordførerne i Asker og Nesodden kommuner til stede, det er samme er representanter for Oslofjordens Friluftsråd.
– Hovedgrunnen til at Asker kommune engasjerer seg i dette, er at vrakbåter er både forsøpling og forurensing. Båter som forvitrer blir til slutt til mikroplast og de utgjør også en fare for utslipp av drivstoff. Båter som ligger henlagt uten tilsyn har dessuten en risiko for å «slite seg» og drive enten på land eller inn i andre båter med de konsekvenser det medfølger, sier rådgiver Fredrik Helverschou i avdeling for natur, miljø og landbruk i Asker kommune.
Eieren av denne båten har forbud mot å oppholde seg på bryggene i Sandvika
– I tillegg til påvirkning politisk, jobber vi konkret og aktivt sammen med andre kommuner og andre aktører som er på fjorden for å få ned antall vrakbåter. Det viktigste for oss er å fange opp båtene før de synker, fortsetter Helverschou.
Live Kydland Torvund, fagkonsulent ved avdeling Oslofjordmuseet i Museene i Akershus, omtaler frokostarrangementet som «et møte som stiller spørsmål rundt utfordringer om miljøet i fjorden».
– Vi er engasjerte i hvordan fjorden har det, og ønsker som museum spesielt å åpne opp for gode og kunnskapsbaserte samtaler, sier hun.
Hensatte båter skaper hodebry for kommunene
Oslofjordmuseet har i år et spesielt fokus på vrakbåter, og har blant annet allerede gjennomført et arrangement om Blücher som ble senket i Drøbaksundet 9. april 1940.
– Vi har lyst til å rette oppmerksomhet mot hvordan vrak, som også er en del av fjorden, påvirker økosystemet i havet. Vrakbåtene slipper ut både plast og olje, som har en sakte påvirkning på miljøet i havet – noe vi ønsker å belyse fra ulike vinkler. Dette frokostmøtet har en mer politisk vinkling, hvor vi spør hva som kan og må gjøres av tiltak for å forhindre at det stadig kommer nye vrak til de som allerede ligger i fjorden, utdyper Torvund.
Venter på utredning
Sveinar Kildal mener det viktigste tiltaket for å redusere problemet med vrakbåter er å innføre obligatorisk småbåtregister. I dag er Småbåtregisteret en frivillig ordning som administreres av Redningsselskapet, og gjelder fritidsbåter på mellom 7 og 15 meter, ifølge Sjøfartsdirektoratet.
– Da kan man også øke vrakpanten, fordi den vil bli utbetalt til juridisk eier av båten. Det er en utfordring i dag å finne rettmessig eier til mange av vrakbåtene, sier Kildal.
Renser fjorden for eierløse vrak
Statssekretær Vidar Ulriksen (Ap) i Nærings- og fiskeridepartementet påpeker at regjeringen ikke sitter stille i båten når det gjelder obligatorisk registrering, og at de har fått med seg at stadig flere tar til orde for en slik ordning.
– Nå ser vi frem til å få anbefalingene til Sjøfartsdirektoratet, og å høre mer om eventuelle gevinster et obligatorisk småbåtregister kan gi blant annet med hensyn til miljø, skriver han i en e-post sendt til Budstikka via departementets presseavdeling.
Denne dronen skal snart dykke etter båter i Middagsbukta
Regjeringen har bestemt at det skal vurderes om det bør opprettes et nasjonalt obligatorisk småbåtregister. Sjøfartsdirektoratet har fått i oppdrag å utrede dette, og skal innen 4. september sende et faglig grunnlag og en anbefaling.
– Arbeidet som nå er satt i gang vil se på hvordan et eventuelt register kan innrettes, driftes og finansieres. Det vil også se på hvilke gevinster et obligatorisk småbåtregister vil kunne gi med hensyn til sjøsikkerhet, kriminalitetsbekjempelse og miljø, skriver departementet i en e-post.
De legger til at det på nåværende tidspunkt er for tidlig å si noe om hvordan innretning og drift av et eventuelt register vil bli.