Skip to main content

Roser Sonja Henie: – Uredd, energisk og varm

Sonja Henie spilte inn rundt 16 spillefilmer etter at hun la opp som sportsutøver i 1936.

Sonja Henie spilte inn rundt 16 spillefilmer etter at hun la opp som sportsutøver i 1936. 

FOTO: PRIVAT

Tre ganger OL-vinner Sonja Henie farget isen sort og fortryllet verden med kunstløp, isshow og film. Nå hedres hun på Høvikodden.

– Sonja Henie var en større stjerne enn mange er klar over. Det er vanskelig å forstå dimensjonen av det hun fikk til, sier Gunhild Varvin, kommunikasjonssjef ved Henie Onstad Kunstsenter (HOK). 

Hun er redaktør for boken «Hennes form» om kunstløpstjerne, skuespiller, forretningskvinne og kunstsamler Sonja Henie (1912–1969) fra Landøya i Asker. 

Kostymedesigner Sunniva Sparre, kommunikasjonssjef Gunhild Varvin og kommunikasjonsrådgiver Martine Hoff Jensen på HOK med Sonja Henies rosa pelsboa.

Kostymedesigner Sunniva Sparre, kommunikasjonssjef Gunhild Varvin og kommunikasjonsrådgiver Martine Hoff Jensen på HOK med Sonja Henies rosa pelsboa. 

Foto: TRINE JØDAL

Boken lanseres torsdag 18. november under åpningen av et nytt Sonja-rom på Henie Onstad. Rommet er i helhet viet stjernen med premiesamling, verdifulle gjenstander, klær, film og bilder. Haukelands solskulptur utenfor inspirert av Sonja, er også pusset opp og sokkelen har fått tilbake den originale gulfargen. 

– Sonja var en kvinne med utrolig mye energi. Hun var uredd, en pioner og innovatør. Hun var kun 11 år gammel da hun representerte Norge i OL i 1924. Den gang var det helt uvanlig at en kvinne – eller jente – var atlet, sier Varvin.

Henie vant tre OL-gull, tok seks EM-gull og ble verdensmester ti år på rad, før hun dro til Hollywood i 1936 og spilte hovedrollen i «Isens dronning» (One in a million), som ble den mest sette filmen i verden dette året. I løpet av de neste 12 årene spilte hun inn ytterligere 13 filmer.

Sonja Henie farget isen sort og kledde seg som regel i hvitt for å skape en spesiell effekt.

Sonja Henie farget isen sort og kledde seg som regel i hvitt for å skape en spesiell effekt. 

FOTO: HENIE ONSTAD ARKIV

Som markedsfører var hun også en foregangskvinne og solgte papirdukker av seg selv, fargeleggingsbøker og egen julepynt. Noe som var nytt på 30-tallet. Hun holdt spektakulære fester med de «riktige gjestene», svaner i bassenget og gedigne blomsteroppsatser. En gang ankom hun sin egen fest på en levende elefant.

Ga 200 kunstverk

Henie beskrev seg som upolitisk, men et foto der hun hilser på Adolf Hitler i 1936, klebet ved henne.

– Hun forsto nok ikke selv hvor sterkt et bilde kan virke. Det er mindre kjent at hun som amerikansk statsborger blant annet deltok i reklame for Cola til inntekt for de allierte styrkene, sier Varvin.

Til og med Donald Duck jaktet Sonja Henies autograf.

Til og med Donald Duck jaktet Sonja Henies autograf. 

FOTO: PRIVAT

Etter at hun giftet seg med skipsreder og kunstsamler Niels Onstad og planen om et kunstsenter tok form på 50-60-tallet, oppholdt Henie seg oftere i Norge. 

Hun var ikke redd for å ta plass, det tror jeg ble brukt mot henne.
Gunhild Varvin, redaktør og kommunikasjonssjef på HOK.

Deres private samling av samtidskunst med til sammen 200 verk, samt penger til bygging og drift av det som skulle bli Henie Onstad Kunstsenter ble gitt som gave av paret i 1961, mens kommunen ga tomt. Paret åpnet senteret i 1968. 

«De forskjellige omstillingsprosessene fra kunstløp til film, isshow og privatliv har ofte vært meget vanskelige. Alle disse former for utfoldelse krever helhjertet innsats. Arbeid – og hardt arbeid.» uttalte Sonja Henie selv i Budstikka i 1967. 

Forelsket

Som likestilte partnere opprettet Niels Onstad og Sonja Henie hver sin stiftelse da Kunstsenteret skulle bygges. Henie involverte seg også i utformingen av bygget og ble selv styreleder. 

– Hun var ikke redd for å ta plass, det tror jeg ble brukt mot henne. Men det er interessant å se det i nytt lys i dag, sier Varvin.

I 2018 kom den kritikerroste filmen om Sonja Henie spilt av Ine Marie Wilmann fra Rykkinn. Filmen skildrer Henie som en vanskelig kvinne, en alkoholisert stjerne i fritt fall og Aftenpostens anmelder kalte den «et regelrett karakterdrap.» Varvin påpeker at filmen var delvis fiksjon og ønsker å nyansere bildet. 

Sonja Henie og Niels Onstad på åpningsdagen av Henie Onstad.

 Sonja Henie og Niels Onstad på åpningsdagen av Henie Onstad. 

Foto: HENIE ONSTAD ARKIV

 – Vi har gjort et dypdykk i kunstløpkarrieren, det hun skapte som merkevare koblet til Hollywood-filmene. Hun holdt trykket oppe til hun døde på et fly fra Paris som 57-åring. Da var hun i gang med å planlegge en tv-serie, sier Varvin. 

Martine Hoff Jensen er medforfatter og har intervjuet den cubanske danseren Marta Castillo, som var med på turné med Henie i 1953. 

– Hun fortalte at Sonja var en veldig god sjef og følte seg ivaretatt. Det var et vanvittig maskineri, med ett følge på rundt 100 mennesker og flere jernbanevogner med utstyr og egen ismaskin. Alt gikk smertefritt, men det var hardt arbeid fra morgen til kveld, forteller Jensen som også beskriver en følsom Sonja.

– I det private vet vi at hun var en varm og kjærlig og veldig forelsket i Niels – og han veldig forelsket i henne.

Som 20-åring ble Sonja Henie norgesmester i kunstløp.

Som 20-åring ble Sonja Henie norgesmester i kunstløp. 

Foto: Henie Onstad arkiv

Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.