Skip to main content

Mistet sønn og far, deltar på Hjertefred

May-Britt Øines (t.v.) og Stine Loe Jenssen har begge mistet noen av sine nærmeste til selvmord. Nå forbereder de Hjertefred i Sandvika.

May-Britt Øines (t.v.) og Stine Loe Jenssen har begge mistet noen av sine nærmeste til selvmord. Nå forbereder de Hjertefred i Sandvika. 

Foto: KNUT BJERKE

May-Britt mistet sønnen sin for snart seks måneder siden, Stine mistet pappaen sin da hun ventet sitt første barn. Nå jobber de frivillig for Hjertefred.   

Under pandemiåret 2020 ble det registrert 639 selvmord i Norge, hele 467 av dem blant menn og 172 hos kvinner. Den 9. november er det seks måneder siden May-Britt Øines mistet sønnen Jonas, som tok livet sitt bare 30 år gammel.

– Akkurat nå bruker jeg alle mine krefter på å være til, sier May Britt Øines (56).

Björg Thorhallsdottir under Hjertefred-arrangement i Sandvika i 2010. – Det er viktig å få sørget og følelser er ikke farlig.

Björg Thorhallsdottir under Hjertefred-arrangement i Sandvika i 2010. – Det er viktig å få sørget og følelser er ikke farlig.

Foto: TORE GURIBY

På allehelgensdag, søndag 7. november, deltar hun på Hjertefred som er tilbake i Løkkehaven etter et par på Sjøholmen. Denne gang er gutter og menns psykiske helse på dagsorden.

– Søndag må jeg bare være der og oppleve det sterke som kommer, sier tobarnsmoren.

Det er ventet rundt 1.000 besøkende under årets arrangement. Det kommer akrobater, dansere og artister – blant andre Luke Elliot, Venke Knutson, Helene Bøksle og Hans-Erik Dyvik Husby.

120 frivillige

Fargerike dekorasjoner vil lyse opp til lands og til vanns. 50 englekledde skikkelser vil dele ut fyrstikkesker og «himmelbrev», hvor man kan skrive navnet til den man savner og tenne på. 120 frivillige er i aksjon denne dagen.

En av dem er May-Britt Øines, selv om det er lite hun makter foreløpig. Smerten er der nærmest konstant. Men hun har hjulpet til med fyrstikkeskene og deler historien sin om sønnens selvmord på Hjertefreds Facebook-side.

– Bare det å høre musikk, er for tøft nå. Musikk var noe av det Jonas og jeg delte interessen for, sier hun og legger hånden på mobilen.

May-Britt Øines og sønnen Jonas som tok livet sitt for snart seks måneder siden.

May-Britt Øines og sønnen Jonas som tok livet sitt for snart seks måneder siden. 

FOTO: PRIVAT

– Jeg har spillelisten hans – og vi brukte musikk fra den i begravelsen.

Senere, vil hun bidra mer, tror hun. Spesielt med informasjon og forebygging av selvmord.

– Jeg har valgt å være åpen. Nå føler jeg et kall og kan ikke sitte stille med denne erfaringen og ikke dele. Vi må fange opp barn og unge som sliter – og særlig guttene, som ofte holder mye for seg selv. 

Inspirert av Mexico

Søndag er det 16 år siden Björg Thorhallsdottir fra Bærum dro i gang arrangementet Hjertefred i Sandvika for første gang. Det skjedde etter at hun som 30-åring mistet ektemannen da sønnen deres var 2 1/2 år.

Inspirasjonen er blant annet hentet fra «De dødes dag» i Mexico. 

– Jeg bodde der et år som tenåring og ble veldig glad i bestemoren i familien, men så døde hun. På «De dødes dag» satt vi på graven hennes og spiste fin mat og drakk vin. Folk kom forbi og snakket om henne på en naturlig måte. Det var deilig at alt var så åpent og ærlig. Det lindret sorgen og var så vakkert, sier hun.   

Stien Loe Jenssen kommer aldri over tapet av pappa Helge som tok livet sitt da hun ventet barn.

Stien Loe Jenssen kommer aldri over tapet av pappa Helge som tok livet sitt da hun ventet barn. 

FOTO: PRIVAT

Thorhallsdottir ville lage noe nytt, det skulle være preget av åpenhet, kjærlighet og lys. Et livssynsnøytralt og gratis arrangement for alle.

– Alle har vi en sorg. Jeg vil at det skal være som en varm favn, med kjærlighetsfylt og god stemning. Jeg har fått tilbakemelding fra menn som ikke har klart å starte en sorgprosess, her at de latt tårene få renne. 

Fortalte ikke

Stine Loe Jenssen (51) er fotograf av yrke og prosjektleder for årets Hjertefred.

– Min far tok livet sitt som følge av alvorlig depresjon da jeg 29 år og gravid med mitt første barn. Det var et enormt sjokk. Det gikk som lyn gjennom meg da jeg tenkte på det. Og sorgen er der fortsatt. Pappa snakket aldri om problemene sine til meg, forteller 51-åringen som mener det trengs mer kunnskap om gutter og menns psykiske helse – også blant helsepersonell. 

– Vi må tørre å snakke om det som er vondt – også selvmord. Det er disse gutta da, og de middelaldrende mennene som ikke forteller og ikke snakker åpent. Det er vanskelig å forstå alvorlighetsgraden, når de ikke forteller.   

Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.