Skip to main content

Døde i sykehjemskø: Synnøv (89) kjempet for livet – og for en plass på sykehjem

Synnøv Buaas (89) var for frisk til å få sykehjemsplass i Bærum. Men for svak til å komme seg ut av sengen da dynen tok fyr.

– Jeg skjønte at jeg var i livsfare da nattbordlampen veltet og det begynte å brenne midt i sengen. Jeg sloss mot flammene, hylte og skrek. Men jeg greide ikke å kaste av meg den brennende dynen. Det var helt fryktelig.

Det fortalte Synnøv Buaas da Budstikka møtte henne på Bærum sykehus 7. mai.

Rundt 20 prosent av huden hennes var tredjegrads forbrent, ifølge legene. 

Med væskende kjøttsår på beina og store pustevansker, men stadig velformulert og kjapp i replikken, fortalte den vevre oldemoren fra Bekkestua om sin kamp. Mot flammene. For en bedre eldreomsorg.

– Jeg sloss mot flammene, fortalte Synnøv fra sykesengen på Bærum sykehus. Nær to måneder etter brannen ønsket hun å fortelle om sitt livs kamp, mot ilden og for en sykehjemsplass. Her sammen med datteren Ingeborg Buaas. 

FOTO: KNUT BJERKE

Sto frem fra sykesengen

89-åringen ønsket at dramaet hun gjennomgikk to måneder tidligere, torsdag 14. mars, i sin egen seng inne på soverommet i omsorgsleiligheten på Bekkestua, skulle frem i lyset

Ikke for å klage over hvor smertefullt det var da den syntetiske buksen hennes smeltet inn i hofter, lår og legger. Hun ønsket å sette søkelys på kampen hun hadde kjempet flere år før brannen: For å få bo et sted der hun kunne få den hjelpen hun mente hun trengte, der hun kunne føle seg trygg.

Rundt 20 prosent av huden til Synnøv fikk tredjegrads forbrenning da den syntetiske buksen hennes smeltet inn i hofter, lår og legger. Bildet er tatt på Bærum sykehus i mai, etter omfattende intensivbehandling og hudtransplantasjoner ved flere av landets ledende sykehus.

FOTO: KNUT BJERKE

– Det er jo ironisk at jeg nesten må dø i en brann før jeg blir syk nok til å få sykehjemsplass, sa Synnøv, fra sykesengen på Bærum sykehus. 

Det er jo ironisk at jeg nesten må dø i en brann før jeg blir syk nok til å få sykehjemsplass. 
Synnøv Buaas, fra sykesengen på Bærum sykehus, 7. mai

Hun hadde vært gjennom intensivbehandling og omfattende hudtransplantasjoner, på Rikshospitalet, Ullevål og Haukeland sykehus.

Den skjøre kvinnen, som i årevis hadde hatt proteser både i hofter og skuldre, fikk aldri sykehjemsplassen hun lengtet etter. Få dager før Synnøv ville ha fylt 90 år, døde hun på Hospice Stabekk.

Sorgen blandet med sinne

«Min kjære, sterke, tapre og livsglade mor og svigermor, vår vakre, fargerike kreative, kjærlige, omtenksomme, kvikke, kloke, kunnskapsrike, nysgjerrige, engasjerte og morsomme mormor, oldemor, søster, tante og kusine døde fredelig 22. juni etter for store påkjenninger av brannskadene i mars», sto det i dødsannonsen i Budstikka.

To måneder etter Synnøvs død er sorgen og savnet hos de pårørende blandet med sinne.

– Det er grusomt å tenke på de enorme lidelsene mor ble påført, sier Ingeborg Buaas. Datteren til Synnøv retter krass kritikk mot Bærums helsetopper og politikere, som avslo Synnøvs bønn om plass på sykehjem.

FOTO: KARL BRAANAAS

– Det er grusomt å tenke på de enorme lidelsene mor ble påført i brannen, sier datteren Ingeborg Buaas (62) fra Høn i Asker. 

Hun peker på at moren hadde et klart hode og en enorm livsvilje helt til det siste. Men at kroppen var så svak allerede før brannen at hun måtte ha hjelp til både å snu seg i sengen, få på seg klær og lage mat. 

– Det er helt tragisk. Mor hadde ingen mulighet til å komme seg opp av sengen på egen hånd da det begynte å brenne, sier datteren, som er nærmeste pårørende etter at søsteren døde for fem år siden. Hun sliter selv med store helseplager. Synnøvs fem barnebarn er enten småbarnsforeldre eller studenter, spredt rundt om i verden. Vennene har falt fra, én etter én.

Synnøvs siste feiring med familien i omsorgsleiligheten var i februar, sammen datteren Ingeborg, barnebarn og oldebarn.

FOTO: PRIVAT

Kritiserer sykehjems-terskel

Familien retter ikke kritikken mot de ansatte i omsorgsboligen, tvert om får pleierne ros for innsatsen da det brant. Datteren mener ansvaret hviler på kommunens helsetopper og politikere.

– Hvor pleietrengende må du egentlig være for å få sykehjemsplass i en av landets rikeste kommuner? spør hun.

Hvor pleietrengende må du egentlig være for å få sykehjemsplass i en av landets rikeste kommuner?
Ingeborg Buaas, Synnøvs datter

Årets Kommunebarometer gir svar: Mer enn åtte av ti beboere på sykehjem i Bærum har det som omtales som «omfattende bistandsbehov». Den årlige rapporten om status for Kommune-Norge signert bladet Kommunal Rapport slår fast at eldreomsorgen blir stadig mer hjemmebasert, i landet generelt og Bærum spesielt.

– Er terskelen for å få sykehjemsplass for høy?

– Det skal vi vurdere fortløpende. I Bærum har vi hatt en bevisst satsing på tiltak i egen bolig eller i omsorgsbolig med bemanning, sier Kristin Nilsen, kommunaldirektør for velferd i Bærum.

Fortvilt over egen hverdagen

I mars i fjor møtte Budstikka Synnøv første gang. Da sto hun frem med sin fortvilelse over at hverdagen i omsorgsboligen, der hun hadde bodd i fem år, var helt feil for henne.

– Jeg sitter her og råtner, sa den tidligere galleristen, bridgespilleren og friluftskvinnen. 

Lenket til en rullestol hun ikke maktet å trille selv, var terskelen for å komme ut og gjøre ting som ga henne glede bokstavelig talt for høy. Hun mente hennes behov for hjelp var for store og bemanningen i omsorgsboligen for liten. Både fastlege og familie støttet hennes søknad om sykehjemsplass. Kommunen sa nei.

– Var det en riktig avgjørelse?

– Det er ikke sikkert at sykehjem ville vært bedre for denne kvinnen, fylkesmannen ga oss medhold. Også i en omsorgsbolig er det mulig å få tett og god oppfølging som gir innbyggeren trygghet. Men når innbyggeren har hatt en annen opplevelse, har vi ikke klart å oppnå målet. Det må jeg bare beklage, sier Nilsen.

Har du tips eller innspill om eldreomsorgen i Asker og Bærum? Tips oss

Får bunnkarakter  for eldreomsorg

Samlet havner Bærum på 355. plass av landets 426 kommuner når det gjelder pleie og omsorg på Kommunebarometeret. Forhold som andel fagutdannede, andel sykehjemsplasser og rehabilitering får lav score. 

– Vi har i hovedsak gode tjenester i Bærum, og får stort sett gode tilbakemeldinger fra innbyggerne. Men vi er ikke fornøyd med denne plasseringen, vi ser nå på alle områdene i kommunebarometeret med tanke på kontinuerlig utvikling og forbedring, sier Nilsen.

Asker kommune gjør det enda dårligere med 386. plass i Kommunal Rapports rangering. Blant annet får andel ansatte med fagutdanning strykkarakter.

– Vi jobber hele tiden for å bli bedre, vi har høye ambisjoner for eldreomsorgen, sier Aud Hansen, direktør for helse og omsorg i Asker, som mener Kommunebarometeret ikke gir et riktig bilde av situasjonen for eldre i Asker. 

Hun peker på at 100 av kommunens sykehjemsplasser er ved Bråset bo- og omsorgssenter i Røyken og dermed ikke teller for Asker i Kommunebarometeret. Dette gir utslag når det gjelder tilgang på lege og geriatrisk sykepleie, antall demensplasser og rehabilitering, for å nevne noe. Hansen tror tallene vil se annerledes ut etter kommunesammenslåingen. 

– Andre målinger, som vår egen brukerundersøkelsene, viser at brukerne er godt fornøyd med tilbudet de får, sier Hansen.

– Beboerne er blitt dårligere

Ved Bekkestua omsorgsbolig opplever de at hverdagen på institusjon har endret seg de siste årene.

– De som bor her er blitt eldre og dårligere. Det blir til tider stort tidspress når beboerne er klare i hodet, samtidig som de er fysisk svake. Men vi er bemannet for å gi beboerne våre så tett oppfølging som mulig, sier Anne Kari Randem, tjenesteleder ved Bekkestua omsorgsbolig. 

– Vi prøver å ruste oss for å møte nye beboere med helt andre krav, forventninger og omsorgsbehov enn det vi har vært vant til. Det blir en stor utfordring, sier Randem.

Hun forteller hvordan hennes medarbeidere brukte lang tid på å bearbeide den traumatiske brannen i mars. 

 Ifølge Synnøvs beretning om den fatale torsdagen var hun sliten etter å ha vært hos frisøren på formiddagen. Hun fikk hjelp til å legge seg for å ta en hvil. Men hun fikk ikke hjelp til å komme opp, selv om det mørknet og hun lå fullt påkledd i sengen.

Brannrapporten til politiets konkluderer med at brannen trolig skyldes en glovarm halogenpære, som antente sengetøyet da leselampen veltet ned i sengen. 

Alle lamper i de 44 selvstendige omsorgsleilighetene på Bekkestua er sjekket etter brannen. Loggføring av responstid er innført. 

Ordningen kommer imidlertid for sent til å si noe om Synnøvs leselampe og hvor lenge hun ventet i sengen 14. mars før sengetøyet tok fyr og brannalarmen gikk. 

Politiet mener det ikke er grunnlag for å straffe noen for hendelsen, men saken er oversendt Statens helsetilsyn med tanke på tilsyn. 

– Ille at mor ikke ble hørt

Synnøvs pårørende mener det er viktig å få klarhet i hvor ansvaret ligger.

– Mor hadde en sterk vilje og sa tydelig fra. Vi mener hun dessverre hverken ble sett eller hørt. Det er ille, livskvalitet i den siste fasen av livet er så viktig. De som bestemmer over syke eldres hverdag bør utplasseres på en institusjon en uke – du aner ikke hvordan det er før du har erfart det selv, sier Ingeborg Buaas. 

13. september, samme uke som velgerne i Asker og Bærum skal gå til valg, skal urnen til Synnøv Buaas settes ned på Tanum kirkegård. 

Har du tips eller innspill om eldreomsorgen i Asker og Bærum? Tips oss

Aud Hansen er direktør for helse og omsorg i Asker. 

FOTO: SINDRE ØEN

Kristin Nilsen er kommunaldirektør for velferd i Bærum.

FOTO: BÆRUM KOMMUNE

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.