Skip to main content

Barna som ikke klarer klasserommet

Etter 13 år i Askerskolen har Sara Eline Eide skrevet om barna som ikke takler klasserommet. For denne Asker-eleven var redningen en voksen som tok seg god tid. 

Utad var den unge Asker-jenta talefør, populær og omhyggelig sminket. 

På innsiden opplevde hun overgangen fra barneskolen til ungdomsskolen som vanskelig.

– Den ene dagen lekte vi i snøhaugene. Den neste dagen skulle vi stå i grupper og være kule.

Det første panikkanfallet kom da hun sto i ring med noen andre. Hun hyperventilerte og gråt. Hvorfor, kan hun ikke lenger huske. Men angsten satt i den unge kroppen. 

Snart nektet hun å sitte i klasserommet med de andre. Hodet var for fullt.

Hun tror hun ble oppfattet som en vanskelig unge. Krevende. En som nektet å tilpasse seg, som burde klare å skjerpe seg.

– Jeg tror jeg var en versting. 

På ungdomsskolen møtte hun en voksen som kom til å bli viktig for henne. Sara Eline Eide fra Brønnøya jobbet som fagarbeider. Deres møte er blitt til ett av kapitlene i boken «På oppdagelsesferd sammen,» om skolebarn som på ulike vis faller utenfor i klasserommet.

Hun forstår at den fantastiske kontaktlæreren ikke hadde tid til henne, men er evig takknemlig for at Sara Eline Eide fisket henne ut av doen eller kantina når hun hadde stukket seg unna.

Ønsker mer psykisk helse inn skolen

Gjennom 13 år i Askerskolen har Eide møtt mange elever som ikke har hatt utbytte av klasserommet. Dette kunne skyldes skolevegring, lærevansker, ulike diagnoser. Ti av dem, og flere foreldre, finnes nå i bokform.

– Jeg opplevde at mange barn ikke følte seg hørt og forstått. Jeg ville bringe deres historier videre.

I dag er jenta med panikkangsten elev i videregående skole. Det er både et lite mirakel – og en daglig kamp.

– Jeg føler fortsatt ikke at jeg mestrer skolen, og ikke passer inn. Det er ikke det at jeg ikke har lyst på studiekompetanse. Jeg har lyst på det. Det er det samfunnet vil at jeg skal. Men hodet henger ikke med. 

Hennes drøm for nye generasjoner skolebarn, er mer kunnskap om psykisk helse inn i skolen.

Viktig årsak til frafall 

Nye læreplaner, lagt frem av Kunnskapsminister Jan Tore Sanner mandag, inkluderer det tverrfaglige temaet «Folkehelse og livsmestring». Dette skal blant annet fremme god mental helse hos elevene. 

Da Bærums ungdomsskoleelever i årets Ungdata-undersøkelse ble spurt om deres egen psykiske helse, oppga én av tre jenter i 10. klasse at de var mye plaget av depressive symptomer. For både gutter og jenter økte rapporteringen av slike plager. 

Psykisk uhelse kan føre til at elever dropper ut. Da NIFU-forskerne Eifred Markussen og Idunn Seland i 2012 undersøkte hvorfor videregåendeelever i Akershus hadde sluttet, var ingen forklaringer viktigere enn «Psykisk syk, psykososiale problemer». Dette oppga over 20 prosent av disse elevene. Dette overrasket forskerne, som hadde forventet at feilvalg skulle være den viktigste årsaken til at ungdom ga opp skolegangen. 

Senere har også Østfold-ungdom i en 2019-rapport forklart seg på akkurat samme måte: 22 prosent av dem som sluttet, forklarte bruddet med psykiske problemer. 

– Når vi gjør statistiske analyser, ser vi at det som har mest å si for hvorvidt man gjennomfører videregående, er kunnskapen man har med seg fra grunnskolen, målt med karakterer fra tiende klasse. Lave faglig prestasjoner er en varsellampe, sier NIFU-forsker Eifred Markussen. 

Han mener dypdykkene i Akershus- og Østfoldelevenes egne forklaringer nyanserer bildet av elevene som gir opp skolen. 

– Når vi snakker med ungdommen, har de noe annet å fortelle enn det vi klarer å finne ut med kvantitative studier og analyser. 

Forskerne var påpekte imidlertid også at i 42 prosent av tilfellene var årsakene til avhoppet å finne utenfor skolen – for eksempel i rusmisbruk eller problematiske hjemmeforhold. «Et naturlig spørsmål som følger av dette funnet er om det finnes grenser for hva lærerne og skolene skal forholde seg til i arbeidet for å bedre gjennomføringen».

Felles: Følelse av nederlag, og ønske om mestring

Asker-jenta som slet med angst allerede som barn var i høyeste grad fanget opp av systemet. Hun gikk blant annet til psykolog. 

Men når hun ser tilbake, mener hun at det viktigste for henne var samtalene med en voksen som tok seg god tid. På mange måter mener hun det like gjerne kunne vært vaskepersonalet, men for henne var det fagarbeideren Sara Eline Eide.

 Eide, som har sluttet i skolen og i dag er forfatter og daglig leder i UngOppvekst – så visse fellestrekk hos elevene som strevde med skolesituasjonen. Først og fremst en følelse av nederlag, over å ikke mestre det de andre mestret, enten det var faglig eller sosialt. 

Utad kunne disse barna reagere vidt forskjellig. Noen bråkte. Andre løp ut av timen. Noen la hodet på pulten – eller sluttet å møte til timen overhodet.

– Noen av disse var barn som hadde vært skolelei siden 4. klasse. De hadde gitt opp skolen, men klarte ikke helt å sette ord på hva de trengte.

Felles for dem, erfarer Eide, er også lengselen etter å fikse skoledagen på samme måte som de andre barna.

– Alle ønsker å mestre, og være som alle andre.

Foreldrene: Føler seg mislykket og alene

De siste fem årene har hundrevis av foreldre til barn som jenta fra Asker, strømmet til temakvelder i Bærum kommune: «For foreldre med ungdom som av ulike grunner ikke får til å gå på skolen for tiden». 

Onsdag kveld ble de nok en gang tatt imot av psykologspesialist Hanne Naug i Bærum kommunes helsetjeneste. 

Hanne Naug er psykologspesialist i Bærum kommune. Hun jobber mye med foreldrene til barna som strever med å møte opp på skolen. 

Foto: KARL BRAANAAS

– Mange føler seg veldig mislykket. Dette er skambelagt. Å få barnet på skolen er liksom noe alle bør klare. 

Cirka 0,4 prosent av elevene i grunnskolen i Bærum har til enhver tid såkalt langvarig alvorlig fravær. Det er et problem mange voksne rundt disse elevene desperat ønsker å løse. 

Men for eleven er fraværet ikke problemet, understreker Naug. Fraværet er løsningen barnet har valgt. Problemet er noe helt annet - og vidt variert - som får eleven til å trekke seg tilbake inn i seg selv. Ut av klasserommet, som jenta i Asker. Hun satt mye av 10. klasse på et eget grupperom. 

Eller helt ut av skolen. 

Dette vipper en hel familie ut i krise. 

Selv om disse barna ifølge psykolog Naug finnes «omtrent på hver eneste skole bortetter» føler foreldrene seg ofte ensomme. Naug opplever at de er lettet over å møte andre i samme situasjon. Da har de gjerne kjempet med og for barna sine i årevis. 

For som også NIFU-forsker Markussen understreker: 

– Det er ikke slik at eleven har det bra på skolen den ene dagen og slutter å møte opp den neste. 

Psykolog Naug hører om elever som møter til første dag på videregående skole etter knapt å ha satt sine ben i en ungdomsskole. 

– Man har vært opptatt av frafall i videregående i årevis. Men frafall begynner med fravær. Og det kan begynne langt nede i barneskolen.

Veien tilbake fra et langvarig fravær kan være en ordentlig motbakke, og i Naugs erfaring blir den tøffere jo lengre eleven er borte. Da, mener hun, er det faglige etterslepet ofte det minste problemet. Verre er de sosiale omkostningene. 

– Tidsfaktoren er viktig. Det gjelder å hindre at det går lang tid. 

– Tro på dem

Forfatter Sara Eline Eide vet hva hun vil anbefale voksne rundt elevene som viser tegn til å streve i klasserommet: Tro på dem.

Sara Eline Eide, forfatter.
Foto: Trine Jødal

Den unge Asker-jenta – nå 18 år gammel – er skjønt enig.

– Jeg ville jo ikke ikke passe inn.

Til og med jentas mor, som skriver et eget kapittel i Eides bok, trengte hjelp til å tro på datteren. 

«Jeg var alltid i tvil om hun «gjorde seg til», ønsket ekstra oppmerksomhet og «særbehandling», var lat – eller om ting virkelig var så tøft som hun hevdet. Nå er jeg ikke i tvil. Det var faktisk så tøft for henne som hun ga uttrykk for». 

For sin egen del, ser tenåringen nå lyset i andre enden av tunnelen. 

– Bare et halvt år igjen. 

Hun har venner, får hjelp til å tilrettelegge skolearbeidet når hun trenger det. Dessuten har hun en ekstrajobb. Der trives hun kjempegodt. Her føler hun mestringen hun alltid har savnet på skolen.

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.