Slitent lokale, men pizza med tyttebær er spenstig

TRENGER OPPGRADERING: Maten hos Pizzastua er fortsatt veldig god, men lokalene trenger en oppgradering, mener Gutten i Stikka. BEGGE FOTO: KARL BRAANAAS

TRENGER OPPGRADERING: Maten hos Pizzastua er fortsatt veldig god, men lokalene trenger en oppgradering, mener Gutten i Stikka. BEGGE FOTO: KARL BRAANAAS

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Pizzastua i Asker fortsetter å servere god mat, men lokalet trenger sårt en oppgradering.

DEL

– Jeg liker at de har vært her så lenge, at restauranten er drevet av samme familie med venner og at det er bare en av den, proklamerer Følget som alltid har vært en tilhenger av stedet, og Gutten slutter seg velvillig til entusiasmen.

LES FLERE RESTAURANTANMELDELSER: Ut og spise? 

Som alltid føler vi oss veldig velkommen når vi ankommer. Vi setter oss og får spisekartene – eller fjølene.

– En fin forbedring, med tradisjonen bokstavelig talt i bunn, mener Gutten.

For de gamle trefjølene der rettene sto ramset opp tidligere, men som var i overkant slitte og med klistrelapper, danner nå underlaget for nye, fine trykte menyer.

Månedens gourmet

Her finnes noen småretter og diverse tilbehør, men vi konsentrerer oss om pizzaene. Som tidligere består utvalget av to hoveddeler, et tyvetalls hver av italienske og amerikanske pizzaer. De italienske med tynn og sprø bunn og de amerikanske med tykkere. Sistnevnte kan også bestilles i medium og i stor utgave.

– Dette er nytt, sier Gutten begeistret.

«Månedens Gourmet» er beskrevet på krittavlen på veggen. Det viser seg at pizza nummer 25 endrer seg hver måned og gir rom for forandring. Veldig bra.

– De har det samme på dessertkartet – en ny dessertvariant hver måned. Artig, supplerer Følget.

Fisk for barn

Dette må prøves. Bestilles fluksens sammen med «Nemo» til lille Følget.

«Nemo» lages for barna. Italiensk tynn bunn med ost, skinke og tomatsaus. Det morsomme er at den er skåret ut og dandert som en fisk. Et stort smil brer seg, og ikke lenge etter smattes det velbehagelig.

– Her har man ikke slurvet eller vært lettvinte med barnematen, konstaterer Gutten etter en smakebit.

Gourmet-varianten denne måneden reflekterer det vi har satt pris på hos Pizzastua tidligere, litt annerledes og frekke ingredienser. Denne er utstyrt med ost, kapers, oliven og rødløk og er slik stekt i ovnen. Deretter toppet med teskjestore øyer av tunfisktapenade og frisk grønn koriander. Det første som slår oss er hvor frisk og fin rødløken er selv etter stekingen. Her har det gått riktig for seg.

– Noe slikt har jeg aldri smakt før, gumler Gutten.

Tapenaden er som en krem eller mos av tunfisk, og etter drøyt halvspist pizza merkes at den er ganske rik og mektig.

– Fint med disse små kapersene som dukker opp i ny og ne og litt rømmedressing for å balansere, synes Gutten.

– Ja, det ble mektig, mener Følget, men det tomme pizzafatet taler sitt klare språk. Dette falt i smak.

Slitent lokale

– Hyggelig stemning her, og man føler seg vel som gjest, men selve lokalet er det tydelig ikke så farlig med, synes Følget.

Her har man holdt på lenge, og det var rustikt og sjarmerende for 30 år siden med grove stokker og bondegårdsrekvisitter. Men nå har det toget gått.

– Vi syntes jo det var litt slitent for to år siden. Se her – tøystrimmelen øverst på sofakanten er like løs som forrige gang, og toalettene gir samme følelse av å være på et leirsted, sier Gutten lite imponert.

– Hadde vært fint om de pusset opp stedet like fint som de har pusset opp nettsidene sine, bemerker Følget.

Men tilbake til det viktigste, maten.

Det er ikke lett å rekke over mange pizzaer på en kveld, så vi måtte gjøre en vri for å få smakt oss gjennom flere varianter. Noen kvelder senere bestilte vi takeaway og spiste hjemme.

Skogsdrøm med tyttebær

– Hvilken er den beste? undret vi da vi skulle bestille med hjem.

– «Skogsdrøm», kom det kontant.

– I tillegg er «Serrano» en av de veldig populære, får vi vite.

«Skogsdrøm» er vitterlig en drøm av en pizza og er helt i rute med høstsesongen. Kantareller, steinsopp og sjampinjong gir en herlig duft av skogbunn, der parmesan og trøffelolje bare øker gleden. Og på toppen av det hele et freidig dryss av tyttebær! Ikke mange våger å bruke en slik ingrediens, som naturligvis passer utmerket sammen med soppen.

Det er bare de amerikanske variantene som er på takeaway-listen. De tynne italienske må spises der og da og vil ikke tåle en transport. I restauranten har Skogsdrøm sin nær identiske italienske kusine, «Boscaiola».

«Serrano», som vi også tar med hjem, har på samme vis en transportutfordring.

Den utfordringen løses elegant ved at rucola og pekannøtter, som ikke bør ligge for lenge på varm ost, blir sendt med i en liten plastboks ved siden av, så strør vi det over når vi er klar til å spise. Som navnet røper er det serranoskinke på pizzaen godt fulgt av sterk og god pesto. Skinken er så tynt skåret at den blir noe forsiktig i smaken.

Dessert på topp og bunn

Så vender vi tilbake til restaurantbesøket og avslutter med dessert.

– Det sier seg selv – «månedens dessert» må bare prøves, mener Gutten.

Lille Følget, derimot har falt for Daim-kake og insisterer på den selv om Gutten er skeptisk. Så også til Følgets valg, Oreo-kake.

– Skal kanskje ikke si «hva var det jeg sa», men dette er noe ferdigkjøpte, klissete, kjedelige greier, konstaterer Gutten etter å ha prøvesmakt begge kakene.

Månedens dessert, «Affigado», er derimot en superenkel og utmerket avslutning på et ganske så italiensk inspirert måltid. Til bordet kommer et lite glass med en kule vaniljeis. Med seg har servitøren en bitte liten kanne med en dobbel espresso som helles over isen. Og voila! En knallgod avslutning på måltidet. Kaffen i koppen ved siden er også god.

Vi har ikke benyttet oss av vinkartet det denne gang, men ser at det er ingen dramatiske endringer siden sist. To hvite og tre røde. De røde fra Valpolicalla, Barolo og Barbera – alle fine til pizza.

Uten å ha hverken målt diameter eller veid noen pizzaer, ser det ut til at prisnivået er omtrent slik som de nærmeste konkurrenters. Men om det skulle være i overkant er det likevel verdt hvert eneste øre, her er det god pizza!

Vi setter pris på oppfinnsomhet og freidig valg av ingredienser og for å ha holdt et så godt nivå så lenge. Men det blir lavere for sliten innredning, og til sammen ender vi ett hakk ned fra forrige besøk.

Artikkeltags