Skuffer litt – tross opptur

LEKKERT: Spisesalen er pusset opp, og det tidligere kantinepregede lokalet fremstår nå mer stilig og hyggelig i smakfulle farger og stilig interiør. BEGGE FOTO: KARL BRAANAAS

LEKKERT: Spisesalen er pusset opp, og det tidligere kantinepregede lokalet fremstår nå mer stilig og hyggelig i smakfulle farger og stilig interiør. BEGGE FOTO: KARL BRAANAAS Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Fra nedtur til opptur – ingen tvil om at man har tatt skjeen i en annen hånd på Vettre.

DEL

Forrige besøk til Vettre hotell var en stor skuffelse, men nå skal man ha tatt skjeen i en annen hånd og laget gourmetrestaurant. Ingen tvil om at forventningene er store for Gutten og Følget.

Det er en stille helg for hotellet, så resepsjonisten kommer rundt disken og ønsker oss velkommen. Etter å ha vist plass til å henge fra oss ytterklærne, leder han an inn til spisesalen der hovmester står klar og tar smilende imot.

Vin og pølser i skap

Spisesalen er pusset opp. Det er fremdeles et digert rom, slik spisesalen på et stort hotell kan være, men de har gjort maksimalt ut av det. Det tidligere kantinepregede lokalet er malt i skifer og gråtoner og nye fine lamper er hengt i et stilig, rotete og trolig godt planlagt mønster for å senke den høyeste delen av den store skrå takflaten. Her er bygget et nytt åpent kjøkken og en anretning inne i salen. På veien inn passerte vi et nybygget, temperert glassrom. Her har de satt hele vinlageret på utstilling.

Og ved kjøkkenet er montert et mørningsskap på den ene disken. Glassvegger lar oss inspisere spekepølsene som henger og godgjør seg i kontrollerte omgivelser. Pølsene møter vi igjen når vi setter oss ved bordet. Et lite Norgesglass inneholder noen skiver pølse vi kan gnage på mens vi leser gjennom menyen. I et annet lite glass ligger en klatt pisket, godt smør og servitøren kommer med en hvit papirpose med fire rundstykker, ferske og velsmakende.

LES OGSÅ: Flere restaurantanmeldelser

– Oppdekningen er stilig, men falske stearinlys med innlagt batteri, er ikke noe særlig, mener Følget, noe servitøren oppfatter og straks henter en stor lysestake med ekte stearinlys.

Barbert meny

Ask utbasunerte høye ambisjoner ved nyåpningen og Gutten har vært på nettsidene og bygget opp en forventning til kveldens måltid. Derfor er skuffelsen stor når spisekartet åpenbarer seg.

Borte er signaturrettene fra de kjente mesterskapskokkene Charles Tjessem, Geir Skeie og Ørjan Johannessen, og borte er alle forrettene, hovedrettene og dessertene som var listet opp fire av hver på hjemmesiden. Tilbake er kun en suppe, to hamburgere, en kjøtt- og en fiskerett. I tillegg finner vi «dagens meny», men når hovedretten her er den samme entrecôten som står i menyen, blir utvalget beskjedent.

Gutten går for Asks treretter mens Følget prøver resten. Oppstarten blir to supper som lander på vårt bord; Følgets bouillabaisse og Guttens blomkålsuppe.

Gode supper

– Jeg liker serviset like godt som innholdet – kraftig og godt krydret suppe, mørk i fargen og god fiskesmak, skryter Følget.

Blomkålsuppen er fyldig og fint kremet i konsistensen. Her flyter et egg av stivpisket crème fraîche, som sakte smelter ned i suppen og gjør at smaken forandrer seg litt etter litt. Nede i suppen finner vi kamskjell, en fint tilpasset smak til blomkål. Kamskjellene ser litt svarte ut i de fløtefargede omgivelsene, men det er bare stekepannen som har gitt dem akkurat passe farge. Helt på toppen av suppen troner friske grønne strimler av purre og noen avsluttende dråper trøffelolje.

Dette hotellet er nok mest i aktivitet i ukedagene til konferanser og seminarer. Mot helg er det stille, og vi er ikke mange spisegjester i salen denne ettermiddagen. Således kunne dette blitt en rolig kveld, vi stusser derfor på hvorfor det kommer så høylytt og travel musikk gjennom høyttalerne.

Smakfulle beter

I helt riktig tempo fortsetter serveringen. Følget får sin kveite. Et hvitt, fast og fint stykke fisk midt på tallerkenen. I en sirkel rundt ligger små ovnsbakte tomater. En hvit urtesaus med grønn dill hører til. Sausen er sirlig helt over halve fiskebiten nøyaktig langs midtlinjen.

– Fint å se så mange gjennomarbeidede detaljer uten at det er overlesset, smiler Følget.

– Definitivt, og god og saftig fisk, smatter Gutten etter sin prøvesmak.

Både kveiten og kjøttbiten av storfe Gutten får på sin tallerken er grillet.

– Entrecôte var det beste vi hadde i dag, opplyser servitøren. Spisekartet fortalte om kullgrill på kjøkkenet og det kan godt stemme. De fine grillmerkene i kjøttstykket gir den gode røyk- og tresmaken vi setter pris på. Kjøttbiten er bra på midten, grillet akkurat slik den ble bestilt. Men den er litt tynn og trevlet i kanten og kunne med fordel vært renskåret.

Kullgrillet rødt kjøtt er vel ikke øverst på fastlegens anbefaling som hverdagskost, men sunnheten tar seg opp. Tilbehøret er bakte gule og røde beter. Rødbeter har etter mange års vanskjøtsel i glass med mye sukker, endelig kommet frem i lyset igjen. En utmerket grønnsak og veldig god på smak når den tilberedes slik som her. I den siste tiden har sannelig søskenbarnet, den gule beten, også dukket opp. De er bakt møre og søte. Og ikke minst er de veldig sunne, så nå vi er igjen i balanse.

Dyktig servitør

En romslig skål med dagens poteter er nok til oss begge. Samtidig kom en skål med grønn salat. Og til potetene en skål fløyelsmyk aioli.

Servitøren har gjort en god jobb gjennom det hele. Lavmælt og stillfaren, men tilstedeværende og oppmerksom på en behagelig måte. Og ikke minst med kunnskapene i orden. For eksempel foreslo hun italiensk rødvin fra produsenten Fenocchio til Guttens entrecôte.

–Det var stas, den vinen var det eneste positive vi fant å fremheve under forrige besøk, sier Gutten.

Det er ingen dessert på menyen, men den finnes. I dag i form av en tiramisu. Trolig finnes mange utgaver av denne klassikeren som italienske kokker. Den vi får i kveld er velsmakende, laget som formkake.

– Nydelig, og særlig kremen i lag to er prima, mener Følget.

På toppen troner en herlig rød bærsorbet, passe syrlig, passe søt.

Opptur

«Asker mangler et sted som Strand og B & M på Høvikodden, vi ønsker å være det stedet for lokalmiljøet», proklamerte man beundringsverdig ved nyåpningen.

– Med åpningstid for middag fra 18 til 21 er det ikke så mye tid for oss lokale å sprelle på, mener Følget.

– Men til tross for den skuffende lille menyen, har vi fått god mat og god service, slutter Gutten seg til.

– Ja, dette må være et av de større sprang oppover på kvalitetsstigen vi har opplevd, konkluderer Følget.

Artikkeltags