Topp mat, begredelig service

STILIG LOKALE: Enkelt og stilig er en passende beskrivelse på lokalene til Jonathan Sushi & Asian dining i Fornebu senter.

STILIG LOKALE: Enkelt og stilig er en passende beskrivelse på lokalene til Jonathan Sushi & Asian dining i Fornebu senter. Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Når maten er så utrolig god og lokalet gjennomført stilig, er det synd serveringspersonalet klarer å ødelegge inntrykket av en proff restaurant.

DEL

Les alt innhold på budstikka.no – bestill abonnement her

Det er tidlig kveld og halvannen time igjen av åpningstiden til Jonathan Sushi & Asian dining. Beliggende midt i Fornebu senter, sier det seg selv at utsikten er noe begrenset – i alle fall på den ene siden der butikkene ligger.

– Se, de har en stor vindusrekke med utsikt ut. Der ser det fint ut, sier Følget entusiastisk.

– Utrolig lite vennlig

Men den gang ei. Uten å ønske oss velkommen, blir vi bare pekt til et bord av en kvinnelig servitør, et bord som står 20 cm fra ett av de to opptatte bordene i hele restauranten. Der vi ville sitte var visst «reservert». Men ingen kom til noen av de bordene …

– Utrolig lite vennlig måte å ønske nye gjester velkommen på, mener Gutten og ser seg ut et tomannsbord i andre enden av restauranten. Utsikten er begrenset, men vi slipper å bli klødd i øret av naboens spisepinner.

– Stilig lokale, og artig med bokhyllen med kokebøker fra blant annet Frankrike, Italia og selvsagt Asia, mener Gutten.

– Der er det to som går. De ville sitte ved et annet bord enn det vi også ble henvist til først, men fikk ikke lov. Da gikk de bare, sier Følget som har fulgt med på paret som er på vei ut av døren.

– Ikke skjønner jeg at de har råd til å miste kunder på den måten. Men nå er jeg klar for mat. Den skal visst være god, sier Gutten full av forventninger.

Les flere restaurantanmeldelser her

– Det går bare ikke an

Og de skal vise seg å bli innfridd. Gutten er klar for en asiatisk rundtur og går for kombo-menyen «Takeoff», med tempurasalat, sashimi, nigiri og maki.

– Tenker vi slenger på en Jonathan spesial maki også.

Følget er noe mer beskjeden med fritert laks og chili-maki og tempurascampi.

– Hun rev ned spisepinnene mine, og lot dem bare ligge, sier Følget.

– Vi får si fra når hun kommer tilbake med drikkevarene, sier Gutten.

Og som sagt så gjort. Nye blir hentet, og «gulv-bestikket» plukket opp.

– Tror hun la det rett tilbake i kurven for ubrukt bestikk, fortsetter Følget.

– Kanskje det er oppvaskkummen, sier Gutten som sitter med ryggen til disken, mens Følget har full kontroll.

– Jeg må sjekke, sier Gutten og går mot toalettet. Og ganske riktig – der «gulv-bestikket» ble lagt, er det kun en kurv med ubrukte spisepinner.

– Det går bare ikke an. Det er bare for grovt, utbryter han vel tilbake ved bordet.

Harmen mildnes betraktelig da noen trefjølaktige fat seiler inn på et stativ. Her er alle rettene bordet har bestilt blandet på en nydelig måte.

– Jøss, dette er laget av kokker med følelser for maten, utbryter Gutten etter å ha fått matens enkeltelementer presentert på en innsiktsfull måte av vår servitør. Dog uten «håper det smaker» eller noe i den duren til slutt.

– Jeg har sett på kokkene mens de laget mat. Det er en jobb de nyter, sier Følget.

– Et av de beste kyllingspyd jeg har smakt

Selv om skuffelsen var stor da vi ikke kunne få krabbekaker, ble den definitivt døyvet da vi satte tennene i erstatningen – kyllingspyd.

– Nok et av de beste kyllingspyd jeg har smakt. Så saftig at jeg må forsikre meg om at det er gjennomstekt, som det selvfølgelig er. Og denne tempurasalaten smaker like godt som den ser ut, konstaterer Gutten før han begir seg over på det store fatet med alle sushi-variantene.

– De er veldig opptatt med å rydde, ordne puter og bytte ut telys. Men de følger ikke opp med å tenne lysene eller vise interesse med å spørre om maten smaker. Underlig, de har tross alt kun to bord å servere, sier Følget skuffet.

Da han var i begynnelsen av 20-årene, traff restauranteieren, Jonathan Romano, en av Norges etter hvert store sushi-profiler, Alex Cabiao – kjent for Alex Sushi.

Av sin mentor lærte Jonathan denne matkunsten og har skapt sitt eget navn i denne delen av det kulinariske Norge. Og etter at Jonoe på Snarøya stengte dørene for en stund siden, er Jonathan enerådende på halvøya.

– Han er tydelig en god læremester selv, for dette er topp.

– Den friterte makien med laks og chili er helt nydelig. Så også tempura-scampiene, mener Følget.

– Helt enig, mumler Gutten innimellom nevnte biter og Jonathan spesial-makien med perfekt stekt biff, hummer og laks – kjempegodt.

– Og kjenn den risen – det kan knapt gjøre bedre. Eneste lille minus, men det er selvsagt smak og behag, er at ponzusausen er litt tam. Jeg liker den med litt mer futt. Men den tar i alle fall ikke luven fra de rå fiskebitene, mener Gutten.

– Nydelig sjokolademousse

– Smakte maten, spør servitøren vår og er ivrig etter å få ryddet bordet. Så ivrig at hun velter det svære fatet, men klarer å fange det før katastrofen er et faktum. At hun så bruker det til å stable tallerkener og rester til en stor haug, er også lite proft – ei heller særlig lekkert.

Og borte blir hun. Når vi så får påkalt oppmerksomheten igjen, kommer hun med regningen.

– Litt tidlig for den, sier Gutten som ønsker å bestille dessert …

Og det får han og Følget heldigvis, for det som havner foran dem etter hvert er en verdig avslutning på et veldig godt måltid.

– Nydelig sjokolademousse. Og den myke karamellen med salt er kjempegod, mener Følget.

– Jeg har aldri smakt crème brûlée med smak av sitrongress – nydelig. Men sukkerlaget er altfor tykt. Det blir for hardt og for søtt.

– Her er det bare å krysse fingrene for at Jonathan trives og at folk trives med ham, for området fortjener en restaurant som denne. Men da må servicen opp på et helt annet nivå, sier Gutten, som lander på en treer stort sett takket være rask mat, rene og pene lokaler og presentasjonen av maten.

– Og jeg gleder meg allerede til mer Jonathan-mat, som trygt kan belønnes med en sterk femmer, konkluderer han.

Artikkeltags