Litt mindre sans for smak

HYGGELIG: Det gamle trehuset i Vollen er innredet og pusset opp på en stilfull måte. Så det er ikke vanskelig å trives i lokalene til Smak og Sans – både i førsteetasjen med de høye bordene og stolene, og ikke minst og den hyggelige overetasjen med sofaer og stoler.

HYGGELIG: Det gamle trehuset i Vollen er innredet og pusset opp på en stilfull måte. Så det er ikke vanskelig å trives i lokalene til Smak og Sans – både i førsteetasjen med de høye bordene og stolene, og ikke minst og den hyggelige overetasjen med sofaer og stoler. Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

«Med sans for god smak», var dommen ved forrige besøk hos Smak og Sans i Vollen. Det gjelder ikke helt lenger.

DEL

Vi er mette langt opp over ørene av julematen – og restene deretter. Nå må vi ha noe annet.

–Sushi, erklærer Følget høyt og klart, og den skal jeg ikke lage selv!

Slik blir det – og av sted til Smak og Sans i Vollen.

Vollen har opplevd store endringer de siste årene. En rekke nye bygg har endret stedets utseende, på godt og vondt, som det vil være mange meninger om.

Men tømmerhuset ved nedkjøringen til fjorden ligger der som før. Vernet og velstelt både utenpå og inni er det et fint sted å komme til. På veggen i inngangspartiet henger avisutklipp og bilder fra stedets historie.

– Han er sprek og har vært flink og gått søndagstur, kommenterer Følget til fotografiet av kronprinsen, som smilende og i turantrekk hilser på restauratøren.

Favorittbordet med den flotte fjordutsikten i annen etasje er opptatt, men vi finner oss vel til rette ved de høye bordene ved vinduet i første. Som vanlig er vi blitt smilende mottatt ved det åpne kjøkkenet, som vi nærmest kommer rett inn i. Inne ved bordet er de til stede og rigger til for oss med spiseunderlag og dekketøy. Nå er det to bord besatt i restauranten, men likevel er det dessverre ikke mye vi ser til betjeningen etter dette.

Her kan du lese Budstikkas forrige restaurantanmeldelse

Gode på vårruller

Menyen har seksjoner med de tradisjonelle bitene vi kan forvente, med et utvalg pakker i ulike størrelser. Det er en slik vi går for i dag.

– Det skal være den som høres flottest ut, bestemmer Følget, muligens inspirert av det kongelige fotografiet på veggen.

– «Asker Exclusive», 30 biter – intet mindre!

– Og så må vi spe på med en porsjon sashimi av laks, konstaterer Gutten.

Som en forrett kommer vårruller først. En rull til hver og to små «knytter», laget over samme lest som vårrullene. En liten klype grønnsakblanding med deig utenpå stekt i frityr.

– Ingen tvil om at de kan sine vårruller. Passe stekt, sprø og fine og jevne og fine i fargen, smatter Gutten.

Vakkert å se på

Ikke før har han fått tørket munnviken, så seiler det inn et stort og et lite fat.

– Du verden, det var raskt ekspedert. Får håpe det ikke har gått for fort i svingene, sier Gutten litt skeptisk.

– Er i alle fall vakkert å se på. Pent skåret og lagt opp på brettet, mener Følget.

– Og så er det hyggelig å se den grønne wasabien litt kunstferdig sprøytet på fatet, og ikke bare en klatt, legger Gutten til.

På trefjøla med sashimi er alle bitene rullet sammen slik at de danner to fine lakseroser. Et fint grep å legge inn en liten hvit kveite og en tunfiskbit innerst i rullen for en fint fargespill.

Ved siden av får vi to små porselenskanner, en med soya- og en med ponzu-saus. Stedets ponzu har de delvis lyktes med å spinne litt hemmelighetskremmeri rundt og den er veldig god. Sterk og smakfull, men med hele biter av krydderier er den vanskelig å få ut av den slanke tuten på kannen.

Det store fatet inneholder et bra utvalg og har så vel nigiri-biter som makiruller. Laks er det mest av, men kamskjell, kveite, hamachi, hummer og to typer maki. En generøs haug sjøtang, wasabi og syltet ingefær er selvsagt også med, sammen med et dryss sesamfrø.

Laksebiter med lite smak

– Her er det bare å pinne i vei, spøker Gutten og går på med stor iver.

Og stillheten råder mens vi nyter utsikten innover fjorden.

– Litt tamt, konkluderer Følget og bekrefter de fraværende «nam»-lydene Gutten hadde forventet.

– Det smaker rett og slett litt lite, og disse rekene er i tillegg riktig triste i form og konsistens. Virker som de har kommet rett fra en sammenklemt tilværelse i pakken i kjøleskapet. Laksebitene er veldig kalde og også disse har for lite smak, utdyper Følget.

Tidligere har vi vært på let etter smaken av hummer. Denne gang lykkes ikke letingen i det hele tatt. Det er to utgaver på bordet i dag, en nigri og en maki. Begge har en farse.

– Farsen er god den, men hummer er den ikke preget av. Makirullene redder seg på den velsmakende chilimajonesen, mener Gutten.

Lite desserter

Fra forrige besøk husker vi en liten skuffelse over manglende dessert, og det er virkelig synd. Det er ingen tvil om at det finnes mye lekkert og velsmakende innen sushi-dessert. Men altså ikke i Vollen.

– Jeg er like fullt tilhenger av den kjente fiskespiser Jan Otto Johansens læresetning om at man ikke skal gå fra bordet med fiskesmak i munnen, sier Gutten muntert.

Og etter at vi uttrykte vårt savn, har Smak og Sans gjort noe med dette. Nå har de dessert, men utvalget er minimalt – Charlotteis i ulike smaker med litt frukt.

Charlotteis er en favoritt gjennom mange år og vekker så smått lokalpatriotiske minner fra den tiden de hadde sin produksjon her i Asker. Når de har valgt å ha bare én dessert, er dette et godt valg.

Fraværende avslutning

Det er klart telefonbestillingene må håndteres, likevel føler vi oss oversett når vi aldri får noen bort til vårt bord og vi må ta oppgjøret ved disken med en hovmester som fører en parallell samtale i telefonen. Det er ganske enkelt skuffende.

– Jeg føler meg mer som ventende på et takeaway sted, sier Gutten litt mutt.

En plastflaske Farris på bordet som vi må åpne og skjenke selv er heller ikke særlig «exclusive». Ei heller er smakene så rene og klare som vi har lært Smak og Sans å kjenne – både fra Vollen og takeaway-filialen på Nesbru.

– Vi må rett og slett sjekke dette, mener Gutten og svinger innom nettopp Nesbru på vei hjem. Ikke fordi vi er sultne, men for å få sjekket mot vår referanse. Vår mistanke stemmer, det vi får utlevert her er friskere og smaker bedre.

Med et stadig økende antall sushirestauranter i Asker og Bærum, har konkurransen aldri vært hardere. Så her nytter det ikke å hvile i sin ponzu ...

Artikkeltags