«Jippi!» er Lille Følgets spontane reaksjon på invitasjonen til Pannekakehuset.

Her har vi vært sammen tidligere, og det faller alltid i smak – også hos de yngste.

Det er et hyggelig sted å komme til. Som en liten hollandsk koloni i Bærum. Hjemmekoselige lokaler i det trivelige trehuset, karakteristisk for Bærums Verk. Pyntet med masse bilder og småting som peker mot opprinnelsen, og flere av betjeningen har en sjarmerende aksent som vitner om opphav i landet med den sterke pannekaketradisjonen som Holland er.

Følget er også entusiastisk – gode minner fra pannekakemiddager med bestemor og bestefar vekkes til live. For restauranten har vært her en god stund og har utnevnt seg selv til den eneste ekte, hollandske pannekakerestaurant i Norge.

Her er to rom – stuer – med stoler og spisebord og et eget rom der de minste kan leke og boltre seg når det kribler i armer og ben. En fin ordning som gjør stedet egnet for småbarnsfamilier. Tegnesaker kommer allerede sammen med menyene. Morsomt med tekst på hollandsk, en utfordring å bryne seg på både for små og store.

Her finner du flere restaurantanmeldelser

Menyen er ganske omfattende til bare å ha en rett på kartet. Selv er vi mest vant til søte pannekaker, gjerne med syltetøy. En og annen gang med bacon. Pannekakehuset byr på mange overraskende kombinasjoner. Ni utgaver kan vi få, med chili-con-carne eller pepperoni, løk, oregano og oliven som fyllet på en pizza. De har kylling, de har spekeskinke og her er en asiatisk variant med satè-kylling og peanøttsaus.

Uvanlig kombinasjon

– Vil egentlig prøve alt, jeg, sier Gutten. Men han skjønner at ett sted går grensen for selv en sulten storspiser. Pannekakene er store, nok til et helt måltid.

– Det får bli kremost med urter og røykelaks!

Lille Følget leter seg frem i barnemenyen. Den består av åtte varianter og er mindre pannekaker enn de voksne får. Valget faller på «Nasse Nøff». Den har tre skiver bacon stekt inn i pannekaken.

Restauranten tilbyr også en «gjør-det-selv»-utgave. Du velger selv tilbehør og betaler etter antall ingredienser. I alle serveringene er det et valg mellom «vanlig» røre eller «fullkorn» og har du særlige behov eller allergier, så tilpasses selvsagt maten til det.

Følget strever en smule med beslutningsvegring, for fristelsene er mange.

– Idag blir det noe søtt – stor pannekake med rosiner og sirup skal det være! Jeg husker det som veldig godt fra besøkene her sammen med bestemor, mimrer Følget.

– Oj, det var kjapt levert, sier Gutten. Snaue ti minutter etter bestilling seiler velduftende pannekaker ned på bordet.

– Må innrømme at jeg er veldig spent. Kremost og røykelaks er ikke en kombinasjon jeg ville ha prøvd i egen panne, sier Gutten en anelse skeptisk.

Så feil kan man ta. Dette er riktig velsmakende. Pannekaken er rullet sammen rundt ost og fisk og skåret i tre deler. Det hele er anrettet på en tallerken full av salatblanding. Salaten virker frisk og fin og nesten helt fri for brune kanter og med en mild oljedressing. Dessverre består den også av disse evinnelige hermetikksmakende maiskornene.

– Litt trist at pannekaken er plassert oppå salaten. Det hadde vært bedre om de lå hver for seg, mener Gutten.

Pannekaken er varm og salaten kjølig og sprø. Men det varer ikke lenge. Etter kort tid har salaten forfalt med temperaturen og blitt slapp og dvask under pannekaka. Men pannekaka er veldig god, og fyllet smaker overraskende godt.

Gode minner

Og de gode minnene til Følget bekreftes, rosinene svulmer litt opp av varmen og blir søte og gode. Alle tre er gode og mette, men dessert må vi ha. Lille Følget forklarer at vi har en egen dessertmage der det alltid er plass. Ikke overraskende går vi for pannekaker!

Det er fem søte og eksotiske på spisekartet. Vi kan få store, men velger en liten utgave passende som dessert. Vi får kokos, eple, banan, fersken og en liten skål mangosorbet. Vi får kirsebær, sjokoladesaus og vaniljeis og det er nøtter, honning, eple og to iskremer. Mange deilige smaker og mye smatting rundt bordet.

Kokos strødd ned i røren og stekt faller i smak og det samme med de tynne epleskivene. De blir søte og gode i pannen. Endelig får Lille Følget øse fra glasset med sirup som er fast tilbehør på alle bord. Og det er melis til å drysse over.

En skarp smak skjærer gjennom. En underlig eplebit, nei … rødløk?! Det har forvillet seg en feil bit ned i Guttens dessert. Skuffende dette. Vi kommenterer overfor vår ellers vennlige servitør. «Å, unnskyld …» er alt vi får av respons.

Skal tro om kjøkkenet får beskjed?

Slurv

Det er ingen stor katastrofe, men viser det en viss mangel på orden i kjøkkenet. Og når vi får vår kaffe har begge koppene skvalpet over og er sølete på utsiden. Slurv i spisesalen. Det ryker poeng på disse tingene.

Den samlede regning blir levert oss i en liten tresko og lyder på drøyt åtte hundre kroner. To store og en liten middagskake, tre desserter, tre flasker mineralvann samt to kaffe. Ikke så rimelig som vi husker fra tidligere.

I det store og det hele er vi fornøyd med måltidet og lille Følget har allerede snakket om å dra tilbake. Det gjør vi nok.