X-faktor på Fornebu

NYTT: – Ettårsdagen for Petter Stordalens Fornebu-hotell er like rundt hjørnet, men det kunne like gjerne vært i forrige uke. Ikke mye slitasje å spore her.

NYTT: – Ettårsdagen for Petter Stordalens Fornebu-hotell er like rundt hjørnet, men det kunne like gjerne vært i forrige uke. Ikke mye slitasje å spore her. Foto:

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

Et besøk hos Brasserie X skal ifølge reklamen gi deg energi til å forløse de utenkte tanker. Absolutt en god tanke, men da er det et par ting å rette på.

DEL

Hotellkampen har uten tvil tilspisset seg på Fornebu, med tre aktører som nå ønsker å betjene et stadig økende businessmarked i byen som tar form i de gamle flyplassomgivelsene. Og som reneste dyden i midten kneiser Quality Hotel Expo mellom Radisson og Scandic.

Ambisjonsnivået er det i alle fall ingen ting å utsette på.

«Hos Brasserie X møtes asiatisk og fransk kokkekunst til sesonginspirert bonanza.»
Og da er det bare å glede seg for Gutten og hans følge, som fulle av forventning beveger seg på glatte sko over den islagte parkeringsplassen mot hotellinngangen.

– Skulle nok valgt parkering i kjelleren, brummer Gutten, idet han endelig får litt friksjon under skoene igjen.

Ettårsdagen for Petter Stordalens Fornebu-hotell er like rundt hjørnet, men det kunne like gjerne vært i forrige uke. Ikke mye slitasje å spore her.

Her finner du flere restaurantanmeldelser

Gode stoler

– Flaks at vi bestilte bord, humrer Gutten og ser seg om i Brasserie X.

Eneste andre i lokalet er et par servitører som svinser og svanser rundt omkring.

– Kan hende at vi er litt tidlig ute, vet du, svarer Følget optimistisk.

Og som alltid stemmer det. I løpet av en liten time har opptil flere store og små selskap funnet veien til det smakfullt innredede lokalet.

– Og for noen stoler! Her kan vi gjerne bli en stund, mener unge Følget.

Da kunne det kanskje passe med «kokkens meny til 535,- «basert på sesongaktuelle og miljøvennlig bærekraftige produkter», som reklamen sier. Skjønt sesong – det er vel knapt høysesong for hummer og due nå her til lands. Bærekraftig og miljøvennlig – tja, ikke nok til å friste denne gang.

Her kan du lese flere nyheter om mat og vin

Det gjør derimot nyåpnet østers med sjalottvinaigrette og soyamarinert lakserogn, olivenposjert ørret med wakamesalat og rulade av høstlam med syltet blomkål og rømme fra Røros!

– Det blir en kjempestart, tror Gutten og lar servitøren stå for vinvalget.

Mens vi venter på noe godt, fristes det med brød og smør servert på en sort skiferplate.

– Elegant, mener Følget, mens unge Følget lurer på hva i all verden baconfett har å gjøre i smøret. Gutten og Følget er skjønt enige.

Tam smak

Litt vel lenge etter kommer forrettene endelig seilende inn. Lakserognen er perfekt følge til nydelige østers, mener Gutten. Mens Følget nam’er i vei på sin ørret. Unge Følget, derimot, sliter litt mer med lammeruladen – nydelig anrettet på sort skifer den også, men akk så uspennende.

Altfor lite krydret, og med en emmen lammefettsmak. Men blomkålen var nydelig.

Heldigvis orker ikke Følget hele ørretforretten sin, og Gutten er rask med å tuske restene til seg. Uten tvil forrettvinneren.

– Utrolig så lang tid det tar, da! Hadde enda restauranten vært full, skulle jeg skjønt det. Men her er jo knapt et menneske, brummer Gutten, som nok en gang ser klokken løpe mot nære halvtimen før neste rett kommer på bordet.

– Nam! Kjempegodt! Jubler unge Følget, som virkelig fikk kompensert den litt svake starten på måltidet. Skalldyrcarbonara med kremet hummersaus er en innertier der i gården.

– Men fenalårcrispen kunne de godt spart seg, synes jeg. Altfor utpreget smak.

Det er Gutten helt enig, etter å ha sneket til seg en solid smak før han gyver løs på sin egen entrecôte med løk og ristede rotgrønnsaker.

– Skulle tro at de klarte å steke biffen skikkelig når de bruker så lang tid på å lage maten. Biffen er mer rå enn medium, men god på smak. Og grønnsakene er kjempegode. Rødvinsskyen også. Ville heller hatt mer av den enn kryddersmøret, mener Gutten.

– Lammepølsen blir ingen vinner hos meg, men tilbehøret er kjempegodt, konstaterer Følget.
Potetpureen er nydelig, så også løkringene, den franske surkålen og ikke minst madeiraskyen. Men den hjemmelagde pølsen av lam og brissel lider under det samme som lamme-forretten; for lite krydder og for mye emmen fettsmak.

Usikkert vinvalg

Hva så med vinvalget? De fleste østerselskere hadde vel ventet Chablis, muscadet eller champagne i glasset. Vår servitør bød på sancerre fra Paul Buisse. For så vidt fruktig og frisk nok, og kanskje det nærmeste man kommer i stedets vinmeny når kun ett glass er aktuelt.

Og en Meffre Prestige Côtes du Rhône 2010 passer mye bedre til kylling eller svin enn biff etter Guttens smak. Men igjen, det var vel denne flasken som var åpnet denne kvelden …

– Gleder meg til dessert!

Gutten er klar for en bjørnebærbavaroise med marinerte plommer og sorbet. Følget satser på en spennende variant av crème brûlée – smaksatt med ikke mindre enn økologisk grønn te fra Kina, mens unge Følget har falt for karamellisert sjokolademousse med innkokt williamspære og en variasjon på hasselnøtt.

Plagsom røyk

Her går gullet til crème brûléen – nydelig! På sølvplass en nesten like god sjokolademousse, mens den frosne bavaroisen var tam og vassen i smaken og holdt seg flytende på en nydelig sorbet og smakfulle plommer. Kaffen fra Wayne’s Coffee sto til gull den òg.

Neste gang vi kommer tilbake er det kanskje for å nyte utsikten fra strandhotellets uteservering. Hvis ikke håper vi at det i alle fall er mulig å koordinere bakgrunnsmusikken i de to nærliggende lokalene – fryktelig forstyrrende med helt ulik musikk. I alle fall ikke egnet til å forløse de utenkte tanker!

Og så håper vi betjeningen har sluttet å røyke på jobb. Å bli betjent av en røykstinkende servitør er svært lite lekkert. Da hjelper det ikke at maten blir presentert på en innsiktsfull måte.

Artikkeltags