Små gleder på spansk vis

TRIVELIG: Hos Café Detapas er det lett å trives.

TRIVELIG: Hos Café Detapas er det lett å trives. Foto:

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

I et hvitmalt hus, litt anonymt, midt mellom Haslum og Høvik har Café Detapas slått seg ned. Og takk for det.

DEL

Ute skinner den norske vårsola over bygdene, inne i lokalene til Café Detapas lyser den spanske sola opp på steinveggen av tapet innerst i lokalet.

– Så fint, nydelige lokaler og kjempefin innredning! Tydelig laget av en med sans for detaljer, konstaterer Følget som lar blikket vandre over den nær fullsatte tapasrestauranten.

For det er ikke tvil om at ryktene har spredd seg som ild i vårtørt gress om det nye kulinariske tilskuddet i Kirkeveien i Bærum, som åpnet dørene i februar. Og folket liker tydelig det de får se og smake, for her er det god stemning.

Ikke så rart, kanskje, med eiere og betjening som bobler av entusiasme der de tar opp bestilling, serverer og rydder med like stor iver og humør. Og har du et spørsmål om maten servitøren ikke kan svare på – vips så står kokk Alex Veiga der og forklarer.

Spesialimportert fra Madrid, der han sa opp jobben sin på Ritz for å kokkelere for bæringer, ifølge en herværende lokalavis. Importøren var Café Detapas-innehaver Pauline Norr, oppvokst i en spansk fiskerlandsby, og med en mangeårig tapascafé-drøm sammen med ektemannen.

Så sterk ble den at hun hoppet av bøtteballetten og sluttet som daglig leder i Topp Renhold. Nå er det andre takter når de svinger seg til spanske rytmer i familiebedriften der også sønnen er med – som nestleder.

– Ekkelt

– Har jeg fortalt hva tapas egentlig kommer av? Spør Gutten de ivrig meny-studerende rundt bordet.

– Ja, og det er ekkelt, svarer lille Følget kjapt.

Og det er da også helt rett, for ordet tapar betyr å dekke til, og opprinnelsen til tapas var at man dekket sherryglassene med brødskive for å holde fluene vekk. Lekkert. Helt til en gluping fant ut at her kan man ha på litt snadder, og dermed var fluefangeren blitt til tapas.

LES OGSÅ: Åpner Café Detapas på Høvik

– Mye fristende her og umulig å velge. Tror vi må ha alt, jeg, sier Gutten til vår spanske venn som har sirklet rundt bordet vårt en stund.

Smilende bekrefter han at det er mange som gjør det, og for øvrig kan han anbefale en Gran Coronas, Cabernet Sauvignon.

– Og så må vi ha et spekebrett og et ostebrett. Da blir det tre-fire retter på hver, og det er vel passe, mener Gutten.

Snadder-skinke

Og passe skal det sannelig bli – og vel så det. I løpet av få minutter renner det inn med velduftende boller og fat, fargerike og smaksrike.

Her er den tradisjonelle spanske potetomeletten, stekte poteter, kroketter, asparges, hvitløkmarinerte scampi og store sprø scampi, dampede blåskjell og grillede kamskjell, blekksprut i flere varianter, og ikke minst ost i flertall. Og så kommer skinken, båret inn med ærefrykt og servert med et stort smil.

– Dette er Iberico de bellotta, den er lagret i 36 måneder, sier vår spanske kelner stolt.

Her kan du lese flere nyheter om mat og vin

Og det kan han trygt være. Denne skinken er av svært mange regnet som noe av det beste som finnes, laget av iberisk svin som er fôret på eikenøtter og urter de siste månedene før slakting.

– Trøste og bære for en smak! Stønner Gutten som befinner seg i skinkehimmelen. Av Guttens ypperste favorittretter, befinner denne skinken – tidligere kjent som pata negra – seg helt klart i toppsjiktet.

– Smak på de krokettene, da, stråler lille Følget.

– Og kamskjellene! Fyller unge Følget inn.

– Ikke glem scampiene, nydelig, mener Følget.

Beste tapas

Og når man topper det hele med et ostebrett med 9 måneder lagret Manchego, den verdensberømte geitemelksosten Monte Enebro, smaksrike Valdeon og den røkte San Simon da Costa, ja, da er måltidet nær komplett.

Ikke skal vi glemme de andre rettene heller, for i det hele tatt finner Gutten og hans følge mye å sette tennene i og lite å sette fingeren på her. Og konkluderer ganske raskt med at det er det beste tapasmåltidet de har spist i våre bygder.

Og akkurat da alt er ryddet og vi synker en smule sammen i stolene, kommer tre kunstverk av noen desserter dalende ned foran oss. Fristende som bare det, men bestilt i et øyeblikk av overmot. For ikke å si sult. Her er sortbet av mange slag, spansk crepe fylt med sjokolade og ikke minst sjokolade coulant.

Perfekt stekt

Sistnevnte stekt i 8 minutter for at sjokoladen skal renne perfekt. Og det gjør den. Smaken er nydelig, spesielt sammen med jordbærsausen.

– Himmelsk sorbet, stønner Følget og lille Følget som deler en porsjon. Mens unge Følget full av ungdommelig mot kaster seg over den fylte pannekaken. Ingen anger å spore over bestillingen der heller, nei.

Og da en perfekt dobbel espresso får siste sjokoladebit til å synke ned, skjønner vi hvor godt et av bildene med visdomsord på veggen passer:

«Det er ikke de store gledene som teller mest – det er å gjøre et stort nummer av de små.»

Det gjør de så avgjort hos Café Detapas.

Artikkeltags