En liten Flo-pasning fra fotballbanene på Hundsund – rett bak «gratishaugen» – ligger en godt bevart hemmelighet. I alle fall for veldig mange ikke-Fornebu-beboere.

Nesten helt nederst i Lillerutsvei, som bærer navnet etter motstandskvinnen og redningsskuteskipper-legenden Ruth Bryn, finner du Jonoe. En oase av asiatisk mat midt i det svære boligkomplekset, som er bygget her de siste årene.

– Føles nesten som om vi skal på besøk til noen, sier Følget mens vi tusler nedover veien. På den andre siden av haugen langs veien høres rop og begeistring fra idrettsanlegget. Langs høyresiden av veien troner nybebyggelsen, som bare venter på litt utearbeid for å kunne si at her er det ferdigstilt.

Og der veien er stengt med bom, åpenbarer det seg en liten uteplass, noen svære vinduer og en dør inn til herligheten.

– Sannelig fint vi bestilte bord, humrer Gutten idet han viser Følget vei inn i lokalet som er helt tomt. Bortsett fra et par veldig blide servitører, som hilser oss velkommen, og noen kokker som er behersket travle i det åpne kjøkkenet bakerst i lokalet.

STOR OVERSIKT: Her finner du flere restaurantanmeldelser

– Må vel innrømme at utsikten ikke er det som vil lokke meg tilbake, sier Følget og skuer utover plassen utenfor, litt inneklemt mellom bygget, den ugressbegrodde «gratishaugen» og veien med bom. Her er også en liten parkeringsplass, som er hyppig i bruk av de mange takeaway-kundene denne dagen.

– Nei, men her inne er det trivelig. Enkelt, men hyggelig lokale. Og så er stolene veldig gode å sitte på, mener Gutten.

Mye sushi

Menyen er sterkt preget av sushi i alle mulige former og smaker, men her er absolutt gode alternativer for rå-fisk-pyser.

– Satser på en fireretters Bonzai. Gleder meg allerede, stråler Gutten.

– Da tar jeg pyse-varianten og satser på en av favorittene mine, vårruller til forrett, og kylling i rød karri til hovedrett, sier Følget.

Vår hyggelige og svært proffe servitør takker og bukker, og vips har vi vann og anbefalt vin i glassene.

Her kan du lese flere nyheter om mat og vin

– Utrolig at det kun er et par bord ute som er opptatt, mener Gutten, som nesten ikke har fullført setningen før det renner på med folk. Og det i en stri strøm. Vips så er flesteparten av de gjenværende 22 stolene opptatt.

– Flaks at vi har bestilt, mener Gutten, som ser de to servitørene kaster seg over oppgaven med smil og imponerende ro.

God start

– Så nydelig! Følget har gått løs på en av de fire små vegetarvårrullene som er lekkert anrettet på en sort steinplate med bønnespirer og en liten skål med søt chilisaus.

– Kjempegodt, konstaterer Gutten, som selvsagt sniker til seg en bit.

Hans egen sashimi-forrett er ikke mindre fristende, med perfekt skårne biter av kveite, laks, tunfisk, kamskjell og et par scampi – toppet med lakserogn og finsnittet vårløk, og som ligger og dupper lett i ponzusaus.

– Kanskje litt vel syrlig ponzusaus, men for noen råvarer! Helt nydelig, konstaterer Gutten.

– Litt av en start, dette, mener Følget og gleder seg til fortsettelsen.

– For at du skal slippe å vente så lenge, siden vi fikk et så stort selskap, har kokken laget en stor tallerken av de neste tre rettene til deg. Håper det smaker, sier vår dyktige servitør og lander en halvmeter langt sushi-kunstverk foran Gutten. En skikkelig presentasjon av de enkelte nigri- og maki-bitene følger naturligvis også med. Litt synd at Følgets kyllingrett ikke ble presentert på samme innsiktsfulle vis, for slikt skrur naturligvis stemningen før måltidet opp et par ekstra hakk og skjerper appetitten ytterligere.

Biff-sushi

– Litt av en kombinasjon, dette, sier Gutten og dissekerer en av de seks Lux Dus Futo-maki-bitene på tallerkenen.

– Her er indrefilet av biff, fritert scampi og laks – helt nydelig, sier Gutten og går løs på resten av sushi-symfonien i tre akter; fem biter nigri og indrefilet av okse med balsamico og olivenolje – på en seng av wakame-salat. Ytterst på kanten den fjerde av rettene, en bolle med skalldyrsalat toppet med bønnespirer.

– Veldig lenge siden jeg spiste så god sushi. Biffen smaker fantastisk, og maki-bitene har virkelig luksuspreg. Den litt søtlige nigri-risen er nok av den beste jeg har smakt. Skalldyrsalaten er god den også, men på ingen måte så spektakulær i smaken som resten, mener Gutten, som synes bønnespirene forstyrrer skalldyrsmakene.

– Denne karrisausen topper nok også det jeg har smakt av tilsvarende tidligere, mener Følget og nyter hver bit av kylling og de perfekt tilberedte grønnsakene.

Også her forstyrrer en raus «ball» bønnespirer en del i smaksbildet, så den vipper Følget raskt vekk.

Lave bukser

– Glad jeg ikke tok seksretter-Bonzaien. Da ville det ikke vært mye plass igjen til dessert, tror jeg, sier Gutten til vår evig oppmerksomme servitør, ulastelig antrukket i svart. Hans kollega er litt mindre ulastelig antrukket i dongeri og med et stort forkle som gjorde at vi først tippet ham som assistent-kokk.

– Skulle veldig gjerne fått heist opp den «nedsæggede» buksen. Synes ikke det tar seg ut å vise frem halve trusa når du serverer på et sted som dette. På et hipt ungdomssted er det ok, kanskje, men her bør det være med en stil som ligger et par hakk over brede trusekanter, mener jeg, grynter Gutten.

Han lar ikke lave buksekanter påvirke den gode måltidsstemningen, som ikke blir noe dårligere av dessertmenyen.

– Mango crème brûlée må være en topp avslutning på et topp måltid, mener Gutten – og blir skuffet.

– Dessverre kan vi ikke lage den her. Vi har ikke riktig ovn, beklager vår mann i sort.

– Da får det bli hvit sjokoladepannacotta med bær, kommer det en smule trist. Mens Følget satser på sjokoladefondant med is.

– Da blir det ti minutter å vente. Vi lager den fra bunnen av her, skjønner du, forklarer servitøren unnskyldende.

– Den som venter på noe godt, og så videre – så det er da ikke noe problem, mener Følget.

Vassen frukt

– Rart at de kan steke sjokoladefondant, men ikke crème brûlée, mener Gutten.

– Forresten er det tilgitt – denne pannacottaen er kjempegod, sier Gutten etter å ha dykket dypt ned i den lille, pæreformede skålen der noen blåbær leker bøyer i en jordbærsaus.

– Men frukttilbehøret består av to ytterligheter; vassen og slapp kiwi og umoden og hard melon. Det kunne de like gjerne spart seg, synes Gutten.

– Fondanten er perfekt, isen god og jordbæret smaker skikkelig jordbær. Men jeg har nok fått den samme kiwien og melonen. Og dette friterte, kjekslignende seilet på toppen av isen er bare forstyrrende, mener Følget.

– Uansett er totalinntrykket veldig bra. Ingen tvil om at det er bare å glede seg til neste besøk, konkluderer Gutten.