Flott restaurant – mye å hente på maten

PERFEKT PLASSERING: Egon ligger midt i smørøyet i Asker, og har en kjempefin uteservering med utsikt til et livlig torg.

PERFEKT PLASSERING: Egon ligger midt i smørøyet i Asker, og har en kjempefin uteservering med utsikt til et livlig torg. Foto:

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

I Asker satser Egon på å få til det forgjengeren ikke klarte – et langt og lykkelig liv i minst 40 år. Da må de skjerpe mat-kvaliteten.

DEL

Solen skinner fra nesten skyfri himmel, og det lekes både i sanden og i lekeapparatene på torget i Asker sentrum. Skjønt lek i sanden er vel kanskje en overdrivelse – i sandvolleyballbanen er det nemlig blodig alvor mellom to tydelig ivrig rivaliserende lag.

– Her skal vi passe oss så vi ikke får en ball i maten, sier Gutten muntert mens følget på tre peiler seg inn på det ene hjørnet av torget. Til underetasjen i Torvgården, der Egon for en tid tilbake åpnet restaurant i lokalene som tidligere huset Kervan Saray. Sistnevnte fikk det ikke til å gå rundt – det skal Egon.

LES OGSÅ: Egon Asker åpnet i vårlig solskinn

Uteserveringen kryr av gjester, som nyter sommersolens tilbakekomst – om enn for en stakket stund. Heldigvis er det et ledig bord for Gutten og hans følge, med god utsikt til kamparenaen.

– Så stilig med både sandvolleyballbane og lekeplass midt i sentrum. Og med denne uterestauranten blir det rene Syden-stemningen, mener Gutten.

Et eventyr

Å vandre inn i en Egon-restaurant er som et lite eventyr. Her yrer av tradisjon, gamle redskaper, instrumenter og sportsutstyr for å nevne noe. Det er gjennomført, og har du besøkt en av de mange restaurantene i kjeden, vet du hva som venter deg.

Så bruker de da også rundt 20 millioner kroner på å bygge restaurantene sine. Da er det ikke rart de har tegnet leiekontrakt for 40 år i Asker.

STOR OVERSIKT: Her finner du flere restaurantanmeldelser

Konseptet fordrer også en viss form for egeninnsats, siden man må gå inn til bardisken i restauranten og bestille. Det sparer man noe servitør-ressurser på, og går selvsagt ut over serviceinntrykket man får av stedet.

– Nam, nachos, sier unge Følget idet vår servitør plasserer en stor tallerken ostegratinert chips med stekt kjøttdeig og rikelig med purre.

– Osten er kald og har stivnet. Kaldt er også resten av toppingen. Ikke spesielt vellykket eller imponerende, mener Gutten.

– Men chunky salsa er kjempegodt til, mener Følget.

– Sant nok, innrømmer Gutten, som likevel peiler seg inn på tapasfatet – dele-forrett nummer to.

– Bortsett fra en utvannet og smakløs artiskokk, er dette mye bedre enn nachosen. Smakfulle skinker og pølser, toppet med ruccolasalat og hvitløkdressing. Lekkert, mener Gutten og får unisont bifall rundt bordet.

Her kan du lese flere nyheter om mat og vin

Håper på biffen

– Håper ikke resten av måltidet blir 50/50 bra og dårlig, murrer Gutten, som har satset på biff til hovedrett. Egon satser på «Smaken av Trøndelag», som er en kjøttprodusents stolte premium-satsing. Det bør borge for både mørhet og smak.

– Da kan jo ikke dette gå galt, mener Gutten.

Kvarteret senere skjønner han at nettopp der tok han skammelig feil. Foran Gutten seiler det inn et temmelig trist syn av et brunt, solid stekt stykke ytrefilet oppå en tomatsalsalignende haug, en skål med rundskåret og fritert potet – og en liten kopp peppersaus. Biffen er løftet opp fra tallerkenen av en kjempesvær biffkniv – et rustfritt sverd fra Brasil.

– For det første hadde det sett betydelig mer fristende ut med litt fargerikt garnityr. Og å løfte biffen fra tallerkenen på den måten er jo en fin måte å avkjøle kjøttet på. Dessuten trodde jeg ikke man trengte en kniv med sagtenner til en så mør biff som dette skal være, sier Gutten.

Stor skuffelse

Men der tok han også skammelig feil. For ytrefileten, som er bestilt medium minus stekt, er en stor skuffelse. Gjennomstekt, tørr og lunken. Tomatconcassen derimot er godt krydret og potetene riktig smakfulle.

Men man kunne med fordel spandert på litt salt, som det forresten er veldig rart at ikke er plassert på hvert bord ute.
Peppersausen har vi smakt adskillig verre andre steder, men også mange hakk bedre.

– Irriterende at en restaurant, som lover så sterkt at de satser på kvalitet, ikke klarer å behandle ytrefilet bedre enn dette. Utrolig skuffende, mener Gutten.

Kjempegod pizza

På andre siden av bordet sitter unge Følget og smatter fornøyd. Pizzaen falt tydelig i smak. Tynn og lekker pizza som er godt stekt. På toppen troner raust med parmaskinke, parmesan og rucola.

– Kjempegod, konstaterer ungdommen, og Gutten er helt enig etter en prøvesmak.

Hamburgeren til Følget er hakket mer fristende enn biffen visuelt sett. Her er i alle fall litt grønt som bryter det mørke brune. Burgerbrødet ligger og gaper som en kjempekjeft, og oppå kjøttet troner to utrolig brunsvidde løkringer.

– Slikt kan de ikke være bekjent av å sende ut til en gjest. Det smaker svidd fett – fysj, sier Gutten, som har nappet til seg den ene etter at Følget uffet seg i dype drag.

Saus for pyser

– Lurer på hva denne majonesen har på brødet å gjøre når jeg har bluecheese-saus til. Blir bare forstyrrende. Muggost-sausen er dessuten for pyser – altfor tam, mener Følget, som er en muggost-elsker av rang. Selv ikke burgeren evnet å imponere noen.

– Nå er jeg spent på desserten, sier Gutten etter å ha latt overraskende mye av maten ligge.

Dessert-håp

Da vi besøkte Egon i Sandvika for en tid tilbake, smakte vi på crème brûlée og oreokake. Der ble vi på ingen måte imponert, spørsmålet er om de får det bedre til i Asker?

LES OGSÅ: Egon: Timet, men ikke tilrettelagt

Men det kan vi trøste Sandvika-restauranten med at de ikke klarer. Kanskje de er prefabrikkert og kommer fra det samme kjøkkenet?

– Oreokaken har stått så lenge på kjøl at kremen er stivnet og det hele har fått kjøleskapssmak, sier Følget skuffet.

– Trøst deg med at min crème brûlée ikke er spesielt vellykket den heller. Ingen videre vaniljesmak og så vassen at den renner av skjeen, sier Gutten.

Treff på en av tre

«Å være gjest hos Egon skal være en opplevelse og avkobling fra hverdagen. Du skal kjenne at du er på en restaurant gjennom service, mat og omgivelser.» Sier Egon.

Og treffer godt på en av tre. For det skal mer til enn å stå 3–4 meter unna og ropespørre om maten smakte for at vi skal få følelsen av god service. Og det skal mye mer til på matkvaliteten for at vi skal være enige i ovennevnte utsagn.

Men det er ingen tvil om at det er veldig lett å trives i de utrolig morsomme omgivelsene her. Inne og ute. Både for store og små.

Artikkeltags