Rundt 20 gjester er allerede på plass da Gutten og Følget søker seg vei innover i lokalet. Lancelot har forskjellige områder. En lang bar i messing og mørkt treverk bukter seg innerst.
På vei dit passerer vi over dansegulvet som våkner til liv senere på kvelden. Her er en liten scene og bord plassert på ulike platåer.
– Asker jazzklubb har faste kvelder, forteller Følget, som stadig er her på konsert.
Med andre ord, alt som før; rustninger, våpenskjold og irriterende fjernsynsskjermer med sport.
Her finner du flere restaurantanmeldelser
– Han var forresten ikke noe sjarmtroll godeste Lancelot, sier Gutten som har kikket i historiebøkene.
– Tøff type og ridder av kong Arthurs runde bord, men sto i med dronninga gjorde han! Det gikk ikke bra med ham til slutt, men her på kroa, som bærer hans navn, er det hyggelig.
Snegler i kloster
I dag har Gutten og Følget kommet for å spise. Vi slår oss ned ved et vindusbord og uten opphold er servitøren hos oss med spisekartet. En ny og flott trykksak.
Gutten minnes fra tidligere en lang «lefse» med et femtitall retter. Fremdeles er det mye å velge i, nå i ryddige bolker. Rundt 40 retter fordelt på småretter, supper, sandwich, salat, pasta, burger og en à la carte-meny med forrett, fisk og skalldyr, kjøtt og dessert.
Følget fristes av Klostersnegler.
– Hvordan får de formert seg når de lever i sølibat? undrer Følget?
– Bare noe de kaller dem, repliserer servitøren med et uhørlig sukk. Gutten bestiller Bruschetta al pomodoro – en italiensk klassiker.
De kom mistenkelig fort til snegler å være synes Følget, lett nynnende på en gammel revyvise; «Nå går’n på gummisåler, nå går’n på gummisåler…»
– Seige snegler? Undrer Gutten. Følget nikker sørgelig bekreftende.
– Ja, hardt stekt og så oppvarmet slik bare en mikro får det til. Ikke helt fersk hvitløk i smøret heller.
Her kan du lese flere nyheter om mat og vin
Rødvin – eller ikke...
Gutten lykkes bedre. Fersk og sprø rødløk, balsamico og basilikum på bruschettaen. Tomaten er fargeløs og slapp, men det grillede brødet er godt.
– Skikkelig kost i dag – kjøtt til begge: Hjortefilet til Følget og pepperbiff til Gutten. Og så vil gjerne ha en rødvin til ... rekker vi å si før servitøren forsvinner. Men han er raskt tilbake.
– Her er den!
Valget er ganske enkelt rødvin eller ikke rødvin. Den er spansk, heter Condesa de Leganza og druen er Tempranillo Crianza. Ikke optimalt når du har én vin å velge mellom, men grei.
Hjorten er skåret i tynne skiver og med en veldig søt fløtesaus. Følget plasserer ikke smaken og må kikke i menyen. Einebær står det der. Sopp kommer med, dessverre preget av hermetikkboksen, og potetene er vasne.
Tørr og tynn
Følget mimrer til søndagsmiddag hos tante. Det var før reinsdyr og hjort var artsbestemt og bare het dyrestek. Tante stekte den også helt tørr og måtte derfor skjære i tynne skiver og ha på mye saus. Rosenkålen er det beste på Følgets tallerken. Godt når den er frisk og fast og ikke mye kokt.
Gutten er fornøyd med å få pepperbiff. Ulike sorter på kjøttbiten smaker godt. Ikke den edleste utskjæringen av kjøtt, men til formålet pepperbiff, er den god.
– Bøteballetten så tidlig på kvelden? Han burde heller ha tatt seg en sving på toalettet!
Følget skuler mot servitøren som vasker gulvet midt i måltidet vårt. Der ute er det ille. Det lukter vondt, er søplete på gulvet og på vasken ligger skruer fra et beslag som har ramlet ned.
Irriterende høy musikk
Gutten og Følget har opplevd Lancelot i sene nattetimer, når diskoen dundrer og lokalet er fullt av festglade.
– Jeg kan forstå lydnivået på musikken en sen kveld, men nå på ettermiddagen er det ikke bra, sier Gutten irritert. Tilstrømningen av folk er jevn, og stemningen stiger.
Til dessert får vi pannekake med ristede nøtter og eplekake. Begge kommer med krem fra den oransje sprayboksen og sjokoladesaus fra flasken.
– Lancelot er der de vil være. De jåler ikke og trives med seg selv, det er helt i orden, mener Følget forsonlig.
Gutten og Følget trekker de seg tilbake før diskoen braker løs, og Lancelot skal herje videre med dronning etter dronning ...