– Jeg sluttet å røyke for åtte år siden og la på meg 20 kilo. I fjor tenkte jeg at dette går ikke an!

Evy Blakstad står i signalgul refleksvest på parkeringsplassen ved Semsvannet og venter på de andre i Tjukkasgjengen.

På en god uke møtes de daglig for en gåtur.

Evy forteller at hun har hatt en del ryggplager, men at å være i bevegelse gjør godt.

– Jeg har hatt tre ryggoperasjoner og tre skulderoperasjoner, så jeg må gå. Jeg har dessuten klart å gå ned 13 kilo, noe som jeg synes er stas og motiverende, sier hun.

– Må ikke være tykk

Damene med refleksvester skiller seg ut fra mosjonistene i trikot som smetter forbi langs løypa.

Tjukkasgjengen er damer i alle aldre og fasonger, med og uten vondter.

Og du trenger absolutt ikke å være tykk for å bli med.

– Kom som du er! Alle er velkomne uansett form, kjønn eller alder. Dette er sosialt, hyggelig og gøy. Og bonusen? Du kommer i bedre form, reklamerer «tjukkasene» fra Asker.

Muntre damer

På stien rundt Semsvannet sitter latteren løst mellom medlemmene. Det er god stemning, og man skulle nesten tro at de har kjent hverandre lenge. Det har de imidlertid ikke. Noen er ganske ferske, de fleste har bare møtt opp på én runde tidligere.

Elisabeth Selmer, leder av komité for helse- og omsorg fra Asker kommune, er imponert over tilbudet.

– Tjukkasgjengen slår jo et slag for folkehelsen, noe jeg brenner for. Dette er et tiltak basert på frivillighet som flere burde benytte seg av, sier Elisabeth.

Fem kilometer på én time

Flere i Tjukkasgjengen har jobbet i helsesektoren, og kjenner verdien av å ta vare på egen helse.

Berit Høgseth, som har jobbet som helsesekretær i mange år, vet at vekta har en sentral betydning for god helse.

– Det tok litt tid fra jeg meldte meg inn til jeg begynte, jeg måtte ta meg selv i nakken for å komme over dørterskelen. Jeg var jo litt spent fordi jeg visste hvor dårlig form jeg var i, men det har gått veldig bra. Da jeg begynte å gå hadde jeg kjempedårlig kondisjon, nå er den betraktelig bedre, sier Berit.

I Tjukkasgjengen tar alle hensyn til alle og i løpet av en times tid kommer alle seg rundt den fem kilometer lange turløypa med både krykker, gåstaver og sine ulike helseproblemer.

– Et av medlemmene våre har angina, og vi støtter og hjelper hverandre dersom det skulle bli behov for det, forteller Evy.

Savner mannfolk

Tjukkasgjengen lar seg heller ikke stoppe av hustrig høstvær og regnbyger. For mange er turene blitt en godt innarbeidet vane som været ikke får sette en stopper for.

– Jeg går tre til fire dager i uken og får dårlig samvittighet hvis jeg ikke gjør det. Nå gleder jeg meg til hver dag vi skal møtes, sier Berit.

Det er bare en ting damene i Tjukkasgjengen savner på turen sin. Mannfolk. Dem er det foreløpig ingen av i gruppen.

– Kom dere opp av sofaen og ut på tur med oss. Dette skal ikke være en «damegreie», oppfordrer Evy.

De andre damene nikker samtykkende. De kvier seg ikke lenger for å møte opp. De er motivert.

– Her om dagen var det en dame på 89 år som kontaktet meg, og lurte på om hun kunne bli med på tur, forteller Evy.

– Klart det, sa jeg, alle er velkomne. Vi ekskluderer ingen.