Verdenscup i Kirkerudbakken

FORELØPIG SISTE RENN: Ingemar Stenmark feier inn til andreplass 24. mars 1984, det foreløpig siste verdenscuprennet i Kirkerudbakken.

FORELØPIG SISTE RENN: Ingemar Stenmark feier inn til andreplass 24. mars 1984, det foreløpig siste verdenscuprennet i Kirkerudbakken. Foto:

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Det er litt vanskelig å forstå, men en gang ble det faktisk arrangert verdenscuprenn i Kirkerudbakken.

DEL

I 1967 ble bakken godkjent for internasjonale renn, og allerede årets etter ble det første verdenscuprennet arrangert, i slalåm.

På «sidelinjen» løp en ung mann fra Nesbru bakken opp og ned og knipset flere av bildene i denne reportasjen.

– Det var stor stas, kan du skjønne. Jeg følte meg nesten som en helt ordentlig pressefotograf, humrer Henning Sæther.

Portvaktassistent Finken

Etterpå ble det nesten ti års pause fra verdenscupsirkuset, men så fikk Bærums største alpinanlegg plutselig arrangere tre renn temmelig tett på hverandre, i 1979, 1981 og 1984.

I 1979 sto en trettenåring storøyd og så verdensstjernene boltre seg i «hans bakke», Finn Christian «Finken» Jagge, Bærums egen OL-mester i slalåm, oppvokst 200 meter unna. Moren hans var portvaktsjef, og selv fikk han være portvaktassistent.

Stenmark og Mahre

– Det var det året Leonardo David vant, med Stenmark og Phil Mahre på plassene bak, kan han huske.

– De var fryktelig gode! Klart det var inspirerende å se dem på nært hold.

For flere enn Finken, åpenbart, for få bakker i verden har klekket ut flere alpinstjerner enn Kirkerud.

I 1981 rykket Finken opp til portvakt.

– Det var skummelt, for det var portvaktene som kontrollerte at kjørerne passerte portene på riktig måte. Hvis de ikke gjorde det, måtte vi diske dem, enten de het Stenmark eller Mahre. Den gang fantes ikke bilder eller filmopptak av noe som helst, så vi vaktene måtte ta hele ansvaret selv.

Slapp å diske noen

- Heldigvis slapp jeg å diske noen, forteller «Finken».

Den som lett fikk skylden hvis noen falt, var enda en av våre lokale helter, Svein Mundal fra Evjebakken i Sandvika

– Jeg vokste opp på Gjettum, så jeg gikk bare over jordene for å komme til Kirkerudbakken, forteller han.

Først for å kjøre selv, fra han var ti år gammel. Siden som trener. Fra 1978 til -82 var Svein Mundal Norges landslagstrener i alpint. Nå er han arrangementsansvarlig for verdenscuprennene i Kvitfjell og daglig leder for Hafjell/Kvitfjell AS.

Finkens fall

– I 1979 og -81 stakk jeg løypene i Kirkerud, og i -84 var jeg assisterende rennleder, kan han huske.
Det året «Finken» endelig sto på startstreken selv, i selskap med Marc Girardelli, Stenmark og Peter Popangelov.

– Hvordan det gikk? Det gikk vel som det gjorde litt for ofte på den tiden, at jeg datt i andre omgang, flirer Finken.

Stenmarks 60. seier

Publikumsrekorden, på over 15.000 tilskuere, ble satt i 1981. Ingemar Stenmark tok sin 60. verdenscupseier, og ordfører Gunnar Gravdahl inviterte både ham og resten av verdenseliten, med hjelpemannskaper og arrangører, 220 gjester alt i alt, til løpermiddag i rådhuset i Sandvika.

Det absolutte høydepunktet, sportslig sett, kom likevel i 1984, da verdenscupfinalen, for både damer og herrer, ble arrangert i bakken. På startstreken sto alpingiganter som Marc Girardelli, Ingemar Stenmark og Franz Gruber, og etterpå hektet kong Olav medaljer på stolte vinnerbryst.

Et annerledes høydepunkt inntraff da Budstikkas ikke påtrengende slalåminteresserte fotograf Knut Helbak marsjerte bort til Stenmark etter seiersløpet og stakk kameraet opp i mesterens ansikt med følgende spørsmål: «Er du lokal?»

Tragedie i bakken

Et trist minne er skjebnen til den italienske alpinisten Leonardo David. Den 7. februar 1979 vant han sitt første verdenscuprenn, nettopp i Kirkerudbakken.

– For meg ble han den store helten, der og da, sier Finken.

En måned senere falt David noen meter fra mål i utforrennet i Lake Placid og ble liggende fem år i koma før han døde, 24 år gammel.

Plutselig er det 30 år siden det siste verdenscuprennet ble arrangert i Kirkerudbakken. Hvorfor det tok slutt? Det kan hende forklaringen ligger i følgende uttalelse fra Phil Mahre på pressekonferansen etter rennet i 1981:

«Denne bakken er så flat at vi like gjerne kunne ha kjørt den oppover!».

– Han sa mer enn det! Jeg husker at jeg ble grådig fornærma på Kirkerudbakkens vegne da han sa at han like gjerne kunne besiktige bakken fra høyre til venstre som ovenfra og ned, ler Finken.

Han må innrømme at han har liten tro på at det vil bli nye verdenscuprenn i hans barndoms bakke.

For kort og smal

– Den er jo, om sant skal sies, både for kort og for smal, og måtte ha dispensasjon for å få arrangere de siste rennene, sier han.
Svein Mundal tviler også, men vil ikke utelukke muligheten fullstendig.

– I parallellslalåm er Kirkerud både lang nok og mer enn bra nok, som anlegg, så det er faktisk mulig!

Håpet er det siste de kan ta fra oss...


 

Artikkeltags