Velsmakende fransk vri

TRIVELIG: Bekkestuene er bygget rundt et lite, sjarmerende tun som egner seg ypperlig for uteservering i den varme årstiden.

TRIVELIG: Bekkestuene er bygget rundt et lite, sjarmerende tun som egner seg ypperlig for uteservering i den varme årstiden. Foto:

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Bekkestuene brasserie og bar skal være et upretensiøst, men godt spisested med rikelige porsjoner. Det klarer de fint.

DEL

Med ønske om en skikkelig helaften har Gutten og Følget tatt veien til Bekkestua.

Bekkestuene – et lite tun med sjarmerende røde trehus på tre sider. En riktig så hyggelig plass. Stuen til venstre huser baren og i bygget rett frem ligger restauranten, eller brasseriet som de kaller seg.

– Det franske ordet brasserie beskriver et spisested enklere enn en restaurant, men noe mer enn en bistro. Gjerne med et godt utvalg øl, da ordet også betyr bryggeri, doserer Følget belærende.

Så vet vi det og gjør vår entre, blir tatt vel imot og får en bås ved vindusveggen.

– Det føles litt som et grendehus, sier Følget og lar blikket sveipe rundt i det store hovedrommet. Med de små stuene som ligger inntil, er det riktig sjarmerende i sitt rustikke originalpreg.

Med tanke på brasseriets opphav som bryggeri, lar vi oss begeistre av et knippe ukjente nordamerikanske ølsorter som er listet opp i menyen.

– Dette blir en god start på kvelden, sier Følget – og blir dessverre skuffet. Fire av sortene har gått ut av menyen og den femte, som vi da bestiller, har de også gått tom for. Vi ender opp med hver vår «Trashy blonde» fra engelske Brew dog, som faller i smak med sin tydelige bitterhet og smaksrikdom.

LES OGSÅ:

Forrige restaurantanmeldelse: Flott restaurant – mye å hente på maten

Alle restaurantanmeldelser finner du her

«Noix de St. Jacques et scampi». Bare navnet virker forlokkende, med hovedingrediensene kamskjell og scampi. Men, dessverre faller den ned på den kjedelige siden. Skalldyrene har tydelig vært innom fryseren og tilberedt ved smørsteking så godt det lar seg gjøre – uten å imponere.

– Gulrotpureen derimot har jeg sans for. Fin oransje i fargen, jevn og fin i konsistensen og smaksatt med stjerneanis. Riktig god og spiller med litt sødme sammen med kamskjellet. Små, stekte baconbiter er et nydelig smakstilskudd når kamskjellet svikter, smatter Gutten.

Herlig duft, nydelig smak

Følget har fått souffle laget med den hvite geitosten chèvre.

– En herlig duft og nydelig smak! Jeg fryktet at chèvre kunne bli for sterkt her, men dette er nennsomt gjort.

Suffleen er stekt i en liten form og ligger over en skive ristet brød, som Følget mener er malplassert. Nederst en herlig marmeladeaktig kål- og løkblanding.

Den første delen av måltidet blir servert av en ung jente som vi, etter den sjarmerende aksenten å dømme, tenker har fransk bakgrunn. Vi gir henne utfordringen med vin til maten. Etter en raskt sjekk av bestillingen – St. Jacques og chevre – lander hun på Riesling.

– Ikke den tyske, litt søte, men en fransk utgave Les Natures fra 2011 av produsenten Lean-Baptiste Adam i Alsace, mener hun. Og det hadde hun helt rett i.
– Strålende med folk som kan sitt fag, mener Gutten.

Lavere priser

Siden vårt forrige besøk, er menyen endret i fransk retning. Også prisnivået er revidert og fremstår nå mer sympatisk.

Vår kvinnelige servitør måtte ta en tenkepause på rødvinen og har i samråd med sin sjef, innehaveren, funnet frem til La prestige fra Chateau la Reyne i Cahors. Denne er laget på druen Malbec opplyses det. Igjen et godt valg.

Hovedrettene er på bordet. Gutten har valgt boeuf bourguignon. En gryterett med høyrygg brassert i rødvin. Langtidskokt kjøtt blir som regel mørt og godt, så også dette. Men så rent for mye salt er et skår i gleden. Lett syltede sjalottløk er godt tilbehør sammen med potetpuré – potetmosens kunstnernavn. Litt fløte i blandingen og en anelse hvitløk gjør det ekstra smakfullt. På toppen av den rykende varme mosen er strødd tynne skiver gulrot og vårløk. Disse er helt rå og blir «kokt»av mosens varme, en fin variant.

Følget har fått samme potetmos.

– Er det noe annet blandet inn? Nei, det er beholdt noen små potetbiter som gir litt å tygge på, sier Følget og nyter duften av sitt andelår.

Låret er konfitert, stekt i sitt eget fett over lang tid. En god rett, med en stekesky med rik rosmarinaroma. Mørt og smakfullt, kan Gutten slå fast etter å ha sneket seg til en bit.

Vi ønsket en helaften så vi tar med en ostetallerken før vi går løs på dessertene. Fire oster med følge av fikenmarmelade og selleri. Følget er fascinert av gruyerosten, smaksrik og rett fra sveitsiske grotter. Sammen med denne finner vi chevre, god moden camembert og saftig roquefort. De gjør på ingen måte skam på kvaliteten vi forventer av brasseriet.

Mange på jakt

Et tyvetall besøkende har det nok vært innom i løpet av kvelden, men litt tynt virker det. Etter noe stille ettertenksom spekulasjon, akkompagnert av litt svak og intetsigende bakgrunnsmusikk, kommer Følget til konklusjonen:

– Det er midt i jakta! Storparten av Bærums mannlige befolkning over 20 år er selvfølgelig til fjells og jakter rype i disse dager.

Følgets panna cotta er en smule nøytral i smaken, men får noe drahjelp av god bringebærsorbet.

Gutten, derimot, er kjempefornøyd med sin sjokoladefondant, mørk og kraftig med deilig saus rennende ut av kaken ved første bit. Som følge har den vaniljeis.

– Det ble en riktig bra helaften, konkluderer Følget er blid og fornøyd.

– Jeg er behagelig mett på god mat. I tillegg er vi godt og oppmerksomt behandlet hele kvelden. Og med et prisnivå justert siden sis er det helt klart fortjent med et ekstra poeng sammenlignet med forrige besøk, mener Gutten.

Artikkeltags