– Det aller viktigste er at foreldrene snakker med ungdommen sin. Vær tilgjengelig og ha foreldreantennene ute når ungdommen er klar for en prat. Men relasjonen må bygges opp tidlig. Det er ikke så lett å begynne å snakke med barnet sitt når han eller hun er kommet i tenårene om man ikke har brydd seg tidligere, sier leder for skolehelsetjenesten i Bærum, Berit Kjærnet.

Hun er kjent med at mange lokale tenåringsforeldre bekymrer seg for ungdommen sin.

– Mange foreldre bekymrer seg over ungdomsfyll. Men de bekymrer seg også over ungdom som isolerer seg selv foran skjermen, og som har lite venner.

Hun har en klar oppfatning om hva ungdommen i Asker og Bærum sliter mest med.

– De er triste, nedstemte og har lettere sosial angst. Samtidig opplyser de at de har det bra på mange plan. Vi lurer veldig på hvorfor det er så mange som opplyser at de grubler over ting og bekymrer seg for fremtiden når alt skulle ligge til rette for at de skulle ha det bra, sier Kjærnet og viser til årets Ungdata-undersøkelse hvor hele 49 prosent av ungdomsskolejentene oppgir at de bekymrer seg for mye om ting.

Både Asker og Bærum har team som står klare til å hjelpe. Psykisk bistand, helsesøstre ved skolene og helsestasjonen for ungdom, er noe av det som tilbys.

Prioriter bort alkoholen

På Bjørnegård ungdomsskole i Bærum møter ungdommene helsesøster Hilde Bjørkvold Jendal eller sosiallærer Anne-Grete Pande-Rolfsen når ting er vanskelig.

– Jeg skjønner at mange foreldre er bekymret. Men mitt råd til dem er at de prioriterer bort alkoholen selv i helgene og kjører ungdommen. Hent de på kino eller på fester. Lytt og man vil bli overrasket over hvor mye man får med seg. Ungdommen forteller mer når man spør uten å være masete, mener sosiallærer Pande-Rolfsen.

Kollega Bjørkvold Jendal nikker gjenkjennende. De er begge tenåringsforeldre og kjenner godt til problemstillingen.

– Det er et generelt stress mot alt hos ungdommen i dag. Vi ser ikke så mye mobbing, men det er mye press i forhold til å lykkes på skolen og å se pen ut. Både foreldre og elever må ta kontakt tidlig. Ofte er det veldig lite som skal til for å snu situasjonen til det bedre, sier Bjørkvold Jendal.

Karakterjag

10.-klassingene ved Bjørnegård ungdomsskole Stine Olsen, Julie Overrein og Celina Bjørseth-Andersen kjenner seg bare delvis igjen i påstandene om at ungdommen utsettes for prestasjonskrav.

– Det er større press i forhold til å gjøre det bra på skolen, enn å ha en fin kropp og dyre klær, mener Stine (15).

– Jeg blir skuffet hvis vennene mine får gode karakterer og jeg dårlige. Fem til seks er bra, og en firer kan gå til nøds, sier Celina (14).

Julie (15) tror skolen deres er spesielt flinke til å motvirke mobbing.

– Det var et tilfelle av nettmobbing i fjor, og da tok skolen det opp seriøst. Siden har det ikke vært noe. Vi har et veldig godt miljø.