Trivelig å havne på Akutten

MASSE SJARM: Akutten er et utrolig sjarmerende sted, som absolutt forsvarer sin plass i Askers stadig voksende restaurantflora.

MASSE SJARM: Akutten er et utrolig sjarmerende sted, som absolutt forsvarer sin plass i Askers stadig voksende restaurantflora. Foto:

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Havner du på Akutten i Asker, er det bare å lene seg tilbake og ta livet helt med ro. Og nyte.

DEL

I utgangspunktet er det en utfordring å skulle invitere noen man er glad i med på akutten. Rent bortsett fra den varianten i Asker, da, med stor A.

Fra utsiden ser Akutten temmelig kjedelig ut. Idet du svinger inn i lokalet, får du en real «å-jøss»-opplevelse.
Veggene er blodrøde som spansk rødvin, bordene bodegaaktige og stolene av det rustikke slaget, men svært behagelige å sitte på. Lysekroner og lamper skaper en oppløftet stemning sammen med svære, stilige bilder på veggene.

– Så utrolig kult, utbryter unge Følget og lille Følget i kor idet vi forlater en hustrig høstkveld ute til fordel for Akutten. De har ikke vært her tidligere og lar seg villig begeistre.

Ikke så rart, for det er en lun og god atmosfære i lokalet.

Søker lykken i Asker

Vi ønskes velkommen av en strålende blid servitør, som litt research har fortalt oss at heter Tania og er restaurantsjef. Gift med kokken Miguel, som søkte lykken (og fant den) i Hviterussland som nyutdannet kokk fra Spania. De siste fire årene har de søkt lykken sammen i Asker – på Akutten. Og det gjør de begge svært så bra, skal det vise seg.

Her finner du flere restaurantanmeldelser

Menyer og noe i glasset er på plass på null komma niks. Og når man har over 30 retter å velge blant, så tar jo det litt tid. Da er det selvsagt kjekt å ha noe å leske strupen med underveis.

– Mye godt og mange favoritter her, mener Gutten og får mange nikk rundt bordet. Her skal det bli både skinke og ost, reker og blekksprut, biff og lam.

Vern mot fluer

Det finnes mange gode historier om tapasens tilblivelse. Den mest kjente er at man dekket til sherryglasset med et stykke brød for å holde fluene vekk. Deretter fant en gluping eller to på å legge godsaker på baksten, og så var man i gang.

En annen historie er at tavernaer la osteskiver over glassene for å skjule at de serverte billig vin. Det trenger de ikke gjøre her. Den anbefalte italieneren fra Prunotto, Barbera d’Alba 2012, er fyldig og frisk og står seg svært godt til de fleste ulike tapasrettene.

Her kan du lese flere nyheter om mat og vin

– Den best aiolien jeg har fått på restaurant her i området, smatter Gutten etter å ha dyppet det også velsmakende brødet rikelig i hvitløkmajonesen.

– God manchego og skinke også, men de har jeg fått hakket bedre andre steder, mener Følget. Og Gutten er helt enig.

– Kjempegodt å kombinere disse, smatter lille Følget, som sammen med unge Følget nå forsyner seg heftig og begeistret av alle respektive favoritter.

– Men Ritz-kjeksen på skinkefatet er en smule malplassert, mener Gutten.

Kompakte kjøttboller

– Veldig god biff med roquefort også, smatter unge Følget.

– Kjøttbollene er vel kompakte og kunne godt hatt enda mer smak. Akkurat som forrige gang. Men sausen er nydelig, mener Gutten.

Følget har kastet seg over scampi med hvitløk og chili, og kan nesten tenke seg å bli værende i det fatet.

– Nam, saftige og kjempegode!

– Litt for salt chorizopølse, men den kremede sausen er topp, synes unge Følget. Og Gutten er helt enig.

– Gode calamaris også, og så er det så fint at deigen rundt er tynn og sprøstekt, mener lille Følget. Unge Følget og Gutten henger seg på og smatter med.

Lamme-favoritt

– En av mine favoritter er lammekotelettene. Så tynne, men likevel møre etter grillingen. Det er gjort med god marinade og nennsom hånd, mener Gutten.

Følget har revet seg løs fra scampien og kastet seg over asparges surret med serranoskinke, toppet med bechamel-saus og ost.

– Må bare smakes, er konklusjonen. Mens de stekte sjampinjongene med løk, smør og hvitløk ikke gjør samme suksess rundt bordet.

De friterte ostekulene er også gode, men ikke minneverdige.

Må ha dessert

Etter hvert som kvelden og måltidet skrider frem strømmer stadig flere inn i den spanske varmen ved togstasjonen. Uten at det stresser vår hviterussiske restaurantsjef det minste. Stadig er hun bortom oss med påfyll av vann og vin og forsikrer seg om at vi har det bra.

Og det har vi – bortsett fra at magen dessverre blir altfor fort mett i forhold til øynene.

Så i kveld må Gutten holde seg selv med selskap med dessert, mens resten av bordet nøyer seg med kaffe.

– Kan ikke stå for en crème brûlée, vet dere – selv om den er spansk og heter crème catalana.

Og det starter bra, med lekker tallerken overstrødd med melis. På den en hjerteformet skål med vaniljeis og jordbær i tillegg til den runde skålen med pent smeltet sukker på toppen. Lekkert.

Mislykket

– Is og jordbær blir aldri feil – selv om isen kommer rett fra butikken. Men crème catalana-en er mislykket. Altfor søt og nær rennende. Ikke bra, mener Gutten, som lar den pent få stå.

– Fortsatt mye godt, en del på det jevne og noe ikke spesielt bra. Hadde vi operert med halve karakterer for maten ville de steget et halvt hakk fra forrige gang til 4,5, men vi lander nok på 4, for 5 er i overkant, mener Gutten.

Som absolutt ikke har noe imot å havne på Akutten igjen.

Ingen tvil om at den forsvarer sin plass i Askers stadig voksende restaurantflora.

Artikkeltags