Solid Bambus

TRIVELIG: Ikke vanskelig å trives i de hyggelige lokalene til Bambus i Sandvika.

TRIVELIG: Ikke vanskelig å trives i de hyggelige lokalene til Bambus i Sandvika. Foto:

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Bambus hevder seg sterkt i den stadig økende restaurantkampen i Sandvika.

DEL

– Snakk om fin meny. Her kan du ta en kulinarisk reise i store deler av Asia på en og samme kveld. Og rekker du ikke over alt, er det jo bare å komme tilbake. Det gjør jo vi, sier Gutten og mønstrer den omtalte solgule folderen med Bambus’ godsaker, og tenker samtidig tilbake på et par tidligere besøk.

Forrige gang ble besøket omtalt som «Nesten på høyden» og belønnet med 22 poeng, med litt trekk for så vel mat, service som pris.

Bambus byr på mat fra Kina, Vietnam, Thailand og ikke minst Japan. Og for de fleste som har vært så heldige å besøke ett eller flere av disse landene, er nok maten i seg selv grunn god nok til en gjenvisitt på denne restauranten.

STOR OVERSIKT: Her kan du lese Budstikkas restaurantanmeldelser

– Tror vi tar en skikkelig rundtur i kveld, stråler Gutten. Han er klar for å åpne i Japan – med nasjonalretten sushi. Følget legger sin start til Vietnam med en av favorittene, vårruller. Og får følge av unge Følget.

– Nam, gleder meg. Vietnamesiske vårruller er så digg! sier unge Følget full av forventning, og tenker ikke på de ukokte i gjennomsiktige risflak, som også er gode. Nei, de små, friterte lekkerbiskenene skal det være.

Godt planlagt

– Litt synd at vi ikke kan spise dem som i Vietnam, liggende i et salatblad (som pølse i brød), sammen med agurk og mynteblader. Men bevares, disse er kjempegode. Dippen også, mener Følget og får smattende, bekreftende nikk fra unge Følget.

Her kan du lese flere nyheter om mat og vin

Gutten har planlagt godt, og gleder seg allerede til sin vårrull i kombinasjonsretten etterpå.

– Kjempegod sushi. Perfekt ris og nydelig fisk, mener Gutten, som er svært fornøyd med sitt forrett-valg.

– Her går det unna, sier Følget, som akkurat har fått lagt ned spisepinnene før vår svært effektive, men tause servitør rydder bordet. I løpet av snaue ti minutter står hovedrettene på bordet. Skulle bare mangle, siden det kun et tre-fire bord besatt denne kvelden. Men takeaway-kundene renner på i en jevn strøm, så kjøkkenet har jevn og god arbeidsmengde.

Smak av Thailand

– Nydelig. Skikkelig smak av Thailand, mener unge Følget, som har tatt en god bit av sin panang gai – wok-stekte kyllingbiter i grønn karri med kokosmelk.

– Saftige og gode kyllingbiter i nydelig kokossaus. En veldig god rett, bekrefter Gutten etter sin smaksprøve.
Før han setter tennene i sin egen hovedrett, som består av grillet kyllingfilet, grillet indrefilet av lam på spyd og den etterlengtede vårrullen.

– Ikke noe å utsette på maten, snarere tvert imot. Kjempegod peanøttsaus til det møre lammet og ditto chilisaus til den saftige kyllingen. Men utseendemessig er det ganske lite lekkert. Synes ikke det visuelle står i stil med smak i det hele tatt, mener Gutten.

Panda og pepper

– Enig i det, men de prøver i alle fall, sier Følget og legger til side en fargerik blomst som troner midt i en scampi og kylling szechuan-rett. Denne retten har sitt opphav fra Szechuan i Vest-Kina, det samme området som pandabjørnen kommer fra. Området er kjent for sterkt krydret mat, der bruken av chili, hvitløk, ingefær, sesamolje og den aromatiske Szechuan-pepperen gir maten en kraftig og fyldig smak.

Man kan lett gå seg vill i vinvalget til asiatisk mat. Det har Bambus løst ved å gi sin anbefaling til de aller fleste rettene – gode råd som nok stemmer bra for de aller fleste. Så også for Følget, som fornøyd nipper til sin Riesling.

– Synes alltid jeg blir så behagelig mett når jeg bruker spisepinner, skyter unge Følget inn og får anerkjennende nikk fra Følget. Gutten måtte ty til bestikk til det meste, men kan da bidra litt likevel.

– I Kina har man brukt spisepinner i minst 3.000 år, så kom resten av Sørøst- og Øst-Asia etter. Bare i Thailand bruker man som oftest gaffel og skje.

Lekker konfekt

– Tror ikke jeg orker dessert i dag, sier Følget etter nok en effektiv rydding av tallerkener og bestikk.

– Alltid plass til litt søtt, kontrer Gutten og får med seg unge Følget. Som har lyst til å prøve en litt fremmed fugl i alt asiatiske; petit fours. Disse små, franske sjokoladekonfektene som kan få de fleste til å glemme alt av fagre løfter til den forestående badesesongen.

– Jeg satser på en mango- og pasjonsfruktmousse. Søtt og friskt, det må bli bra, mener Gutten.

– Disse er veldig gode, mener unge Følget og smatter i vei på sin lekkert pyntede sjokoladekonfekt. Og legger ikke merke til at Følget bukker under for presset og sniker til seg en med rosa hjerte på.

– Nydelig, og akkurat passe stor dessert, mener Følget om den 4 kvadratcentimeter store biten.

Gutten dykker med skjeen ned i sitt glass med gul, skinnende mousse. Som har fått følge av litt frukt og rips, samt kunstneriske sjokoladestriper på tallerkenen. Artig kombinasjon og ikke minst ett av kveldens visuelle høydepunkt i tillegg til konfekten.

– Ikke spesielt luftig dette, mer krem enn mousse. Men det smaker godt, konstaterer Gutten.

– Dette var en fin kveld, med rask servering og stort sett veldig god mat selv om det ikke tok helt av. Skulle ønske servitørene her kunne vise litt mer engasjement og helst presentert maten. Det hadde gjort opplevelsen mange hakk bedre, mener Gutten som velger å lande på en sterk firer på service som forrige gang. Mat og pris hever seg derimot.

Artikkeltags