Sigøynerpikens seiersgang

FØRSTEDAMEN: Den aller første sigøynerpiken somCharles Roka (t.h.) traff i havnekvarteret i Marseilles i sin ungdom, solgt for 146.000 kr i 2004.

FØRSTEDAMEN: Den aller første sigøynerpiken somCharles Roka (t.h.) traff i havnekvarteret i Marseilles i sin ungdom, solgt for 146.000 kr i 2004.

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Har du en sigøynerpike på loftet? I 2005 ble denne damen solgt for 146.000 kroner.

DEL

(Se alle bildene ved å bla i toppen av artikkelen – gjelder ikke mobilbrukere.)

Det er ikke Odd Nerdrum som er kongen av kitsch, det er Charles Roka.

Sigøynerpikene hans er et fenomen i norsk kunsthistorie. Ikke noe annet motiv henger i flere norske hjem, plassert på alt fra selve hedersplassen i statsstuen til utedoen på hytta. Hvor mange variasjoner han malte av henne vet ikke engang hans nærmeste familie. Det de vet er at han med årene behersket motivet så til de grader at han trengte bare tre fire timer på et nytt bilde

De fleste av dem omsettes på nettet for mellom 4000 og 6000 kroner, mange koster mellom 10.000 og 20.000, men har du flaks kan hun være verd adskillig mer. Har du en med blå øyne, kan du ha trukket vinnerloddet, for slike finnes det svært få av.

146.000 kroner

Norges-rekorden er 146.000 og ble satt i 2004, da Drammens eldste kunsthandler, Galleri Oddvar Olsen, arrangert en salgsutstilling med 40 av Rokas malerier. Rekordbildet bærer tittelen «Den sovende danserinnen, og antas å være den aller første sigøyerinnen Roka malte, etter å ha møtt henne i havnekvarteret i Marseilles.

Han fortjener etter min mening en helt annen anerkjennelse enn han har fått til nå. Trond Olsen, gallerist.

– Jeg er veldig begeistret for Rokas bilder. Malerteknisk var han suveren, og han fortjener etter min mening en helt annen anerkjennelse enn han har fått til nå, sier mannen bak både utstillingen og salget, kunsthandler Trond Olsen.

– Fars kunst er alltid aktuell, sier Gergely Roka.

LES OGSÅ: Lesernes Roka-bilder

Beslektet med Nerdrum

Fra sitt hjem på toppen av steinbruddet på Fossum er det han som har tatt på seg oppgaven med å forvalte arven etter Charles Roka, både snakke om ham, til alle som vil høre, og fungere som konsulent for alle som undrer seg på om bildet de alltid har hatt eller har arvet eller kjøpt er en ekte Roka eller ikke.

At Roka var en viktig inspirasjonskilde for Odd Nerdrum er Gergely overhodet ikke i tvil om.

– Nerdrum besøkte far i atelieret hans flere ganger, kan han huske.

Video: Sønnen Gergely Roka forteller om farens kunstnerliv:

 

– Han og far var beslektede kunstnersjeler og hadde mye å snakke om. Begge valgte å uttrykke seg i det klassiske, figurative formspråket og begge ble sablet ned av sine samtidige.

Latterliggjort av kolleger

Kunstnermiljøet i Oslo gikk så langt at de aksjonerte mot far. Arrangerte en utstilling med hans bilder, bare for å latterliggjøre ham. De aksepterte aldri han, lot han aldri slippe inn i kretsen. De vendte han ryggen, han viste dem sin, og malte videre, sier Gergely. At det ble slik, tror han skyldtes langt mer enn motivvalget.

– Far var teknisk en svært dyktig maler. Med sin utdannelse som billedhugger, kunne han det han trengte å vite om anatomi og proporsjoner, noe han festet til lerret med djerve strøk, malt vått i vått. Ikke alle kunstnere behersker den teknikken, og at far brukte den til å male sigøynerpiker, provoserte dem til de grader at han ikke engang fikk bli med i Norsk kunstnerleksikon.

Elg i solnedgang

Folket elsket sine sigøynerpiker mens bedreviterne mente de ikke var mer til kunst enn «Elg i solnedgang».

– Charles Rokas bilder er noe helt annet og langt mer enn «Elg i solnedgang», sier Knut Forsberg, daglig leder for Blomqvist, Norges største kunsthandel.
– Roka var teknisk dyktig og kunne sitt håndverk på en helt annet måte enn de såkalte fiduskunstnerne verden er så full av.

 Charles Rokas bilder er noe helt annet og langt mer enn «Elg i solnedgang». Knut Forsberg, Daglig leder for Blomqvist. Kunsthandel

Solid utdannelse hadde han også. Da Roka forlot sitt hjemland hadde han fire år ved kunstakademiet i Budapest med seg i bagasjen.
At Roka fortsatt er aktuell, kan Forsberg også bekrefte. Knapt en måned passeres uten at et eller flere av Rokas bilder omsettes på Blomqvists nettauksjon.

Kamp om bildene

– De fleste går for mellom 4000 og 6000 kroner, et godt bilde kan komme opp i 20.000 og vi har faktisk opplevd at et ble solgt for 45.000. Den gang var det to interessenter som kjempet om samme bilde og stadig bød over hverandre, og slikt er jo en hyggelig situasjon for en kunsthandler, sier Forsberg.

Historien om hvordan alt begynte er et eventyr fra virkeligheten. Sammen med sin jødiske venn Jallagosh reiste unge Charles Roka fra et Ungarn i arbeidsløshet, nød og elendighet. Snek seg inn i en jernbanevogn, som viste seg å være en kjølevogn, og da toget nådde Østerrike tre døgn senere, var de to blindpassasjerene så stivfrosne at de knapt kunne stå.

Sus og dus i Monaco

Da de hadde tint opp igjen fortsatte de til Sveits og de mondene høyfjellshotellen i Lausanne. Jallagosch var ingen kunstner, men desto dyktigere på forretninger. Roka malte, Jallagosch solgte, pengene strømmet inn, og livet gikk i sus og dus inntil de svidde av alt de hadde tjent på kasinoene i Monaco.

Jeg har ingen penger men kanskje jeg kan få tegne deg? Charles Roka

Til slutt satt de to eventyrerne igjen med et fotoapparat og to jernbanebilleter til Marseilles, der Roka gikk på en bokstavelig talt billedskjønn ung kvinne nede i havnekvarteret. «Kan jeg få fotografere deg?», spurte han. «Ikke uten betaling», svarte hun. «Jeg har ingen penger», sa han, «men kanskje jeg kan få tegne deg?»
Det fikk han, helt gratis, og siden fortsatte han å tegne og male henne slik han husket henne, resten av livet.

Flyktet fra jødeforfølgelsen

I 1936 kom Charles til Norge, stadig sammen med sin venn Jallagosh. Da tyskerne og jødeforfølgelsen fulgte etter dem fire år senere, rømte Jallagosh til tryggheten i Sverige og endte til slutt i USA. Charles ble i Norge.

I 1942 traff han Irma Kusis fra Høvik i Bærum, i 1944 kjøpte de to en fem mål stor tomt på Høvik, bygde hus og ble der resten av livet. I 55 år, til sin død i 1999, bodde og levde Charles Roka i huset sitt og malte i atelieret sitt på Høvik, med ryggen mot det norske kunstnerfellesskapet.

Endelig akseptert

I 1939, tre år etter at han kom til Norge, ble Roka invitert til å stille ut i Lausanne i Sveits. Utstillingen fikk god omtale, og malerienes mangfold og «lyriske villskap» ble spesielt fremhevet. I Norge skulle han ikke oppleve en eneste utstilling som tok maleriene hans på alvor. Først i 2003, fire år etter Rokas død, skulle det utenkelige skje.

Haugar Vestfold Kunstmuseum skulle bli den første kunstinstitusjonen i landet som åpnet dørene for Charles Roka, med utstillingen med den talende tittelen «Kitschprinsen». I femti utvalgte malerier, med en særdeles informativ utstillingskatalog inntil, ble både den kjente og «Den andre Roka» vist frem.

Kongen og prinsen

– Det var Odd Nerdrum som inspirerte oss og oppfordret oss til å gjøre det. Vi hadde en fast Nerdrum-utstilling her på museet i tre år. I den tiden ble jeg godt kjent med Odd og hans sterke fascinasjon for Charles Roka, sier kunsthistoriker, konservator og utstillingsansvarlig ved Haugar Kunstmuseum, Tone Lyngstad Nyaas.

 Siden Nerdrum offisielt er omtalt som Kitsch-kongen valgte vi å kalle Roka for prinsen. Tone Lyngstad Nyaas, Haugar Vestfold kunstmuseum.

– Siden Nerdrum offisielt er omtalt som Kitsch-kongen valgte vi å kalle Roka for prinsen, men jeg skjønner godt hvis dere gjør det omvendt. Roka er den faktiske kongen av Kitsch, sier Nyaas.

– Nerdrum kom stadig tilbake til den enormt tiltrekkende skjønnheten og begjæret, det sensuelle og forførende, i Rokas kunst. Da jeg begynte å studere Roka selv, ble jeg bare mer og mer fascinert.

Malerteknisk glitrende

Produksjonen hans er veldig ujevn, på sitt dårligste er han lett slurvete, preget av masseproduksjon, men på sitt beste er han rett og slett ganske glitrende. Malerteknisk er han kjempedyktig, som kolorist kan han være helt fantastisk og hans evne til å male hud er det ikke mange som gjør ham etter.

Å jobbe med Roka-utstillingen er noe av det morsomste jeg har gjort. Oppmerksomheten var det heller ikke noe å si på. Aldri noensinne har vi fått så stor medieoppmerksomhet, sier Lyngstad Nyaas.

Ofret kunstneren i seg

– Den utstillingen satte jeg enormt stor pris på. Jeg aksepterer selvfølgelig at fars sigøynerinner er et helt spesielt fenomen. For oss i familien betød de at far i alle år hadde en sikker og solid inntekt som sikret oss barna en god oppvekst uten mangel på noe som helst. Og likevel er jeg luta lei dem, sier Charles Rokas datter, Zindy.

– Jeg skulle inderlig gjerne ha sett at flere enn Haugar Kunstmuseum fokuserte på «Den andre Charles Roka». Han malte nemlig helt andre bilder også, i helt andre teknikker og med en helt annen palett. Særlig i sine yngre år hadde han en helt annen motivkrets. Far valgte bort kunstneren i seg for å brødfø familien best mulig med sigøynerdamene sine, og det var han fullstendig klar over.

Det kan godt hende at en stor kunstner gikk tapt i alle sigøynerpikene. Tone Lyngstad Nyaas.

Men han fortsatte å male helt andre motiv også, så lenge han levde, sier Zindy Roka.
– Hadde Charles Roka valgt et annet hovedmotiv hadde han med stor sannsynlighet hatt en helt annen plass i kunsthistorien også. Det kan godt hende at en stor kunstner gikk tapt i alle sigøynerpikene, sier Tone Lyngstad Nyaas.

Artikkeltags