Opp og ned hos biff-huset

TRIVELIG: Lokalene til Big Horn er lyse og trivelige, men mat og service varierer en del.

TRIVELIG: Lokalene til Big Horn er lyse og trivelige, men mat og service varierer en del. Foto:

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Det går opp og ned her i verden. Spesielt hos Big Horn Steak House i Asker.

DEL

Forrige besøk var en skikkelig opptur mot gangen før, som var begredelig.

– Er veldig spent på om de har holdt den gode trenden fra forrige gang, eller om det bare var et blaff, sier Gutten.

Snøen har sluppet taket og våren kikker frem. Men det er vinterkaldt ute og vi finner hustrig veien inn i spisesalen der bålet knitrer i den åpne peisen og den lysende månen henger over steinpyramiden på torget utenfor glassveggene. Det er som alltid et flott lokale med en urban forstadsestetikk.

Rikholdig meny

Menyen er velkjent og har vært nær uendret i mange år. Den er omfattende, full av bilder av matrettene og bør dekke opp for enhver smak. Naturligvis ligger tyngdepunktet rundt biffene, de er hovedtemaet her. I hovedsak er det variasjoner over tre kjøttstykker; entrecôte, ytrefilet og indrefilet. Til sammen 11 forretter og 13 hovedretter teller vi på kartet og avslutningen byr på åtte desserter.

Biffene kan vi få i ulike størrelser, alt etter appetitt. 150-, 200- og 300 gram er standardmålene, og har du romslig magemål er det bare å ta kontakt så får du biffen nær sagt så stor du ønsker; kroner 105,- per 100 gram ekstra for indrefileten, for eksempel.

De kommer alle med bearnaisesaus og poteter som standard tilbehør og vi kan velge hvordan vi ønsker potetene tilberedt. Valgene gjør vi ved å fylle ut en liten seddel som deles ut av vår servitør. Vi krysser av for rettene vi ønsker og hvordan vi vil ha biffen stekt, så skriver vi på bordnummeret og våre initialer. Servitørene ser til at vi har skrivesaker og forhører seg samtidig om hva vi ønsker drikke.

– Jeg håper ikke det er like lang ventetid på maten som sist, mumler Følget.

Det er bare en drøy uke siden forrige besøk og den gang gnaget sulten altfor lenge før den ble stillet. I dag er om lag en firedel av plassene besatt og maten kommer kjapt. Men noe særlig mer oppmerksomhet er ikke å hente, skal det vise seg.

Merkelige reker

– Gratinerte reker med hvitløk og gorgonzola høres ut som en merkelig kombinasjon, synes Gutten, men faller for fristelsen til å prøve noe nytt. Det viser seg å være like merkelig som det hørtes ut. Rekene er fisket opp fra laken i en boks. Temmelig slappe i konsistensen svømmer de i en dam av olje og rekelake – og noen rekeskallrester. Ulekkert. I tillegg er det så mye av denne sausen at det nær sagt er en suppe, ikke særlig appetittlig.

– Jeg aner en smak av blåmuggost, men kombinasjonen er ikke særlig vellykket synes jeg, sier Gutten og lar det meste stå urørt.

Følget er veldig spent på sine løkringer, etter en heller begredelig opplevelse ved siste besøk hos søsterrestauranten i Sandvika.

– Kjempegode. Deilige, friske grønnsaker til også, konstaterer Følget.

– Det er Raimat, mumler servitøren litt trett.

Gutten har bestilt et glass husets rødvin som drikke til biffen. Vinen er spansk og litt sterk med en liten sødme. Et greit valg til grillede kjøttbiter, men med like lite raffinement som servitørens presentasjon.

Varierende biff

– Jeg går for en signaturrett, «New York Strip» og med Big Horn-poteter til, bestiller Gutten.

Ifølge beskrivelsen er dette marmorert ytrefilet med fettlokk. I tillegg har den litt ekstra tilbehør som bønner, rødløk og sopp.

– Dette er en skuffelse, mener Gutten. Biffen er riktig stekt som ønsket på bestillingsseddelen, men marmorering og fettlokk er det lite å se til. I det hele tatt er kjøttet tørt og smakløst. «Ettertraktet for sin unike smak», som menyen hevdet, virker som en overdrivelse. Grønnsakene er dvask sopp og impotente aspargesbønner, men det verste er potetene. Husets egen variant er tynt skårede potetskiver med skall, stekt i en masse fett og ligger i en diger haug. Ikke godt.

De andre ved bordet, er mer fornøyde med sin ytrefilet og en indrefilet, begge grillet til riktig grad, henholdsvis godt stekt og medium. Ytrefileten litt grovere og noe kraftigere smak, men indrefileten er vinneren. Fin struktur i kjøttet og mild og god på smak.

Svak service

– Du gjorde nok et bedre valg av poteter, sier Gutten en smule misunnelig til Følget som er i ferd med å sette tennene i en pommes frites.

– Ja, det er det beste valg til en biff og bearnaise, kommer det tilbake. Men gleden varer ikke lenge.

– De ser bare fine ut utenpå. Inni er de nesten potetmos, murrer Følget tilbake.

Betjeningen har ikke gjort mye av seg og heller ikke ofret oss særlig oppmerksomhet.

– Skal det være mer å drikke, kommer som et mekanisk innøvet rutinespørsmål der vi alle fremdeles sitter med halvfulle glass. Omtrent halvveis ute i kvelden slukket bålet i peisen også, men ingen viet det oppmerksomhet. Like lite oppmerksomhet som vi får.

Dessert-opptur

Vi har kommet til dessert og Følget lyser opp.

– «Rockslide brownie» er en gammel favoritt jeg gjerne spiser igjen. Det er en skikkelig deilig bombe av en dessert. Brownie-kake med karamell, nøtter, sjokolade og vaniljeis! Heldigvis er den å få i halv porsjon, stråler Følget.

Kaken er like god som den lover, søt og klissete på en god måte.

Også Gutten er heldig med sitt valg av dessert; crème brulee. Jevn og fin konsistens, god smak, ikke for søt, og med et lokk av smeltet sukker på toppen. Et par bjørnebær troner til pynt.

Unge Følget har valgt mangosorbet, som er en frisk og fin avslutning.

Kald kaffe

Også kaffe hører med, men den har forunderlig nok rukket å bli kald innen den kommer til bordet og må sendes tilbake.

Oppgjørets time er kommet, men nå er det ingen kontakt å få. Så da er det bare å bevege seg bort til disken og betale. Prisene er i overkant med tanke på hva vi har fått. En biff kommer raskt over 300 kroner. Det er i overkant.

– Ha det bra! hoier den ene av de to servitørene som har vært på jobb i kveld, fra rommet innenfor mens den andre står ved siden av oss med ryggen til. Opptatt med å rydde flasker – ikke å ønske sine gjester velkommen tilbake.

Artikkeltags