Noah (8) ble kastet 20 meter gjennom luften

PÅ SYKEHUS: Dette er det føfste bildet familien fikk ta av Noah (8) på sykehuset.

PÅ SYKEHUS: Dette er det føfste bildet familien fikk ta av Noah (8) på sykehuset. Foto:

Av

Karin og Espen opplevde alle foreldres skrekk. Nå ber de om tiltak for å få farten ned etter at sønnen Noah (8) ble påkjørt.

DEL

– Det å være her og se hvor han ble påkjørt og hvor han havnet, gir en ekkel følelse, sier Espen Gran Sandberg.

Fredag 16. mai, like før klokken 18.30, er Noah Lövius Sandberg (8) i ferd med å krysse Røykenveien i fotgjengerovergangen ved Shell i Heggedal. Han går av sykkelen og holder den på venstre side av seg.

Da Noah ser at bilen på motsatt side stanser, begynner han å gå. Bilen som kommer kjørende i retning mot Heggedal stanser ikke.

– Jeg var på badet med jentene mine da jeg fikk en telefon fra en som hadde sett ulykken. Noen hadde kjent igjen Noah og søkt opp nummeret mitt, sier Karin Lövius-Dahl.

– Jeg begynte å skjelve

Sammenstøtet er så kraftig at 8-åringen og sykkelen blir kastet gjennom luften; sykkelen lander i en busslomme rundt 20 meter fra selve ulykkesstedet.

– Da han fortalte at det hadde vært en ulykke, koblet jeg det med en gang. Jeg begynte å skjelve, fortsetter hun.
I uvisshet om hvor alvorlig situasjonen er, kaster Karin seg i bilen og kjører til stedet.

– Der og da ristet jeg i hele kroppen.

Like etter er hun fremme.

– Det var mye folk der, og to politibiler. Noah var ikke der, men jeg så sykkelen som lå smadret i busslommen. Etter hvert fikk jeg beskjed om at han hadde blitt kjørt til Ullevål sykehus. Da knakk jeg sammen.

Flere boliger

Fra Asker sentrum til Heggedal og over fylkesgrensen inn til Røyken, slynger den seg. For mange tusen mennesker i to fylker og tre kommuner er Røykenveien veien til jobb, til turntrening og butikk, og hjem igjen. I bil, på sykkel eller til fots, for de minste.

Det er en smal vei, og bilene som kjører har lenge økt i antall. Røykenveiens økende belastning har vært debattert i lokalsamfunnet i en mannsalder. Ikke mye har skjedd med veien siden da.

Det som derimot har skjedd, er at enda flere boliger har kommet til, og er under utvikling. Bondi og Heggedal, begge langs Røykenveien, er i Asker utpekt som prioriterte fortettingsområder. Stor utbygging finner sted også i Røyken kommune.

Har kostet fem menneskeliv

Belastningen har gjort strekningen ulykkesbefengt. Askers dødsvei, har politiet tidligere kalt Røykenveien, som i perioden 2000 til 2010 kostet fem menneskeliv. I tillegg kommer én hardt skadd, 18 alvorlig skadde, og 342 lettere skadde. Til en årlig samlet ulykkeskostnad av 78 millioner kroner, ifølge NAF Asker og Bærum ved leder Stig Wettre-Johnsen.

– Tiden har gått fra denne veien. Kapasiteten står ikke i forhold til kvaliteten på veien.

Både enkeltpersoner og institusjoner som Heggedal skole har flere ganger vært ute og ønsket seg tryggere Røykenvei.

– Det er for ille om det må skje en ulykke før det blir gjort noe med trafikksikkerheten, sa FAU-leder Kari Simonsen til Budstikka i 2009.

Alvorlig hjerneskade

Tilbake til 16. mai. Fotgjengerfeltet er ryddet etter ulykken.

I de tusen hjem stryker voksne bunadsskjorter. Barn fantaserer allerede om morgendagens is, pølser og barnetog.
På Ullevål blir Noah fra Heggedal lagt i kunstig koma, og det utføres CT.

Den første konklusjonen er oppløftende. Legene mener 8-åringen kun har pådratt seg kraftig hjernerystelse og en kneskade. Dette blir videreformidlet til media av politiet.

– Det er ikke snakk om alvorlige skader, kun en kraftig hjernerystelse og kul i pannen. Han har ikke brukket noe, sa operasjonsleder Marlow Grandalen i politiet til Budstikka.

Men etter å ha ligget til observasjon over natten, blir det imidlertid gjennomført en MR-undersøkelse. Den viser at skaden er langt mer alvorlig.

– Der ble det påvist diffus hjerneskade grad tre. Det går på det kognitive, som språk, korttidshukommelse samt lav energi og trøtthet, sier mor.

Mistet språket

Da Noah våknet fra koma, startet en lang periode med rehabilitering.

– Vi måtte følge ham fra nyfødt-stadiet igjen. Han hadde ikke noe språk og måtte mates med sonde, sier Lövius-Dahl, og fortsetter:

– Først var det bare lyder og ja- og nei-svar. Etter hvert begynte han å prate mer, men da omtalte han seg hele tiden i tredjeperson, legger hun til.

– De burde senke farten

Den dagen Noah krysset Røykenveien med sykkelen sin, var ikke den første gangen en fotgjenger og en bilist kom uforvarende på hverandre på akkurat disse sebrastripene.

I 2007 beskrev Budstikka en mopedist som måtte bråstoppe foran den gående i samme kryss. Det klarte også bilen bak. Men ikke bil nummer tre. Alle smalt i hverandre. Det endte med lettere personskader for mopedister.

Noahs foreldre er blant dem som ønsker seg lavere fartsgrense for å forhindre flere ulykker i fotgjengerovergangen.

– De burde senket farten til 40 km/t og få opphøyd gangfelt der, slik at bilistene må bremse, slår hun fast.

Statens vegvesen: – Oversiktlig nok

Statens vegvesen er ikke enig i at dette er noen god idé.

– Per i dag har vi ingen konkrete planer med dette gangfeltet. Vi mener at 50 km/t er den rette hastigheten på denne strekningen. Det er strenge kriterier for når man skal ha fartsgrense 40 km/t, og den hastigheten er som regel knyttet til krysningspunkt ved skoler, sier seksjonsleder Marita Birkeland i Statens vegvesen, som får «veldig mange henvendelser» av denne typen.

– Vi har hatt en grundig gjennomgang av 40-soner i Akershus. Hadde dette vært vurdert som en typisk skolevei, hadde det vært 40 der.

Birkeland mener også at fotgjengerovergangen ved Shell i Heggedal er oversiktlig nok.

– Det har vært en gjennomgang av alle fotgjengerovergangene i Røykenveien. I den nevnte overgangen er det i utgangspunktet god sikt fra der hvor bilen kom fra. Sikten fra den andre siden er imidlertid ikke helt ideell. I dette krysset har det også vært nevnt dårlig belysning, men dette har vi sjekket og konkludert med at ikke er tilfellet.

– Det hjelper å sette ned farten

Nei til lavere hastighet synes Trygg Trafikk er vanskelig å svelge.

– Jeg tenker at når det skjer slike ulykker, så må man i hvert fall vurdere å vike fra retningslinjene. Vegvesenet følger håndboken veldig presist. Det er bra det, men man må av og til vurdere om man kan gjøre unntak for å hindre skader, sier Unni Knutli, distriktsleder i Trygg Trafikk, som ofte får henvendelser om Røykenveien.

– Hjelper det å sette ned farten?

– Det hjelper veldig, mener Knutli.

Trygg trafikk får forundret støtte fra Asker Arbeiderparti.

– Nei, men ... hvorfor ikke? Hvis folk dør på veien, så setter man ned farten. Høy fart dreper. Jeg synes i hvert fall man skal forsøke å sette ned farten og se på effekten. Det skylder man alle de som bruker veien. De som ikke har hjul på seg, i hvert fall, mener partileder Marianne Riis Rasmussen fra Vollen.

– Røykenveien er overbelastet

Det er stort sett Arbeiderpartiet som har gått i bresjen for ny Røykenvei, men virkelig fart på sakene, har de aldri fått. Veien var ikke med i Oslopakke 3. Én gang var den inkludert i Nasjonaltransportplan – men fòr like fort ut igjen til neste plan.

Riis Rasmussen gir imidlertid ikke opp.

– Røykenveien er overbelastet. Slemmestadveien er stedvis omgjort til miljøgate. Sånne tanker har man aldri hatt om Røykenveien. Vi er opptatt av Røykenveien for å sikre veien til skolebarn og slike ting. Vi vil få ned farten og sikre krysningspunkter. Røykenveien har få kulverter i forhold til andre.

– Men om man skal drømme frem en helt ny vei tilpasset dagens behov – en vei som stedvis bærer 20.000 passeringer per døgn, med både tungtrafikk og bilister og syklister og fotgjengere, som hovedfartsåre for områder som fortsatt er planlagt å vokse – hvordan vil den egentlig se ut?

– Det høres nesten ut som en umulighet. Det er ingen som er interessert i at Røykenveien skal bli en motorvei. Vi har allerede en motorvei i vår kommune, og det er mer enn nok. Vi må tenke veldig alternativt, mener Ap-politikeren.

– Bil er viktig

Ett alternativ kan være å bygge veien mindre istedenfor større. En såkalt miljøgate med 40-grense vil være tryggere for de myke trafikantene.

Om man i tillegg kan lure tungtrafikken vekk fra Røykenveien, for eksempel fra Oslofjordtunnelen og mer direkte på E18 ved Lier – og deretter sørge for bedre kollektivtrafikk for den store porsjonen av trafikken de lokale småbilistene tross alt representerer ...

– Det er klart at bilistene kommer til å protestere. Er du glad i å kjøre bil, vil du nok heller ha en bra vei.

Det vil NAF. Stig Wettre-Johnsen mener han har lokalbefolkningen med seg, selv om den typen ny vei NAF ønsker seg ikke er en smalere og langsommere vei.

– En miljøgate tilfredsstiller ikke behovet for forflytning. Jeg tror ikke folk kjører på den veien for moro skyld. De har et transportbehov. Jeg tror man bare må erkjenne at bil er viktig. Og alle er vi enige om at vi skal kunne ferdes på en trygg og effektiv måte.

Inntil videre blir det tyngste ansvaret for barnas sikkerhet liggende på barna selv. De voksne skal undervise, men det er de myke små som må huske å se seg for.

– Gangfelt er ikke et sikkerhetstiltak

Marita Birkeland, seksjonsleder i Vegvesenet, er klar på at det er problemer knyttet til fotgjengeroverganger.

– Det skjer dessverre en del uhell i gangfelt. Det som er et generelt problem er at det ikke nødvendigvis er et sikkerhetstiltak. Det er mer et fremkommelighetstiltak. Det er et dilemma. Fotgjengeroverganger er noe av det vanskeligste vi jobber med, og så vanskelig å forklare. Folk tror de er trygge, sier Birkeland.

Vegvesenet mener man bør være restriktiv med å male striper i veien. Hun er ikke fremmed for tanken for å viske vekk hele overgangen i Heggedal. Heller det enn å senke fartsgrensen.

– Om vi skal vurdere et tiltak, så må det kanskje være å fjerne fotgjengerfeltet. Det gjør vi av og til.

Trygg Trafikk mener vi sikkerhetsmessig kunne vært tjent med å file bort alle sammen. Fotgjengerne fatter rett og slett ikke hvor farlige overgangene er, mener Unni Knutli, distriktsleder for Trygg Trafikk i Oslo og Akershus.

– Alltid den tapende part

Både barn og voksne må ifølge Knutli innse at selv om bilisten har plikt til å stoppe når noen befinner seg i, eller på vei inn i fotgjengerfeltet, så betyr ikke dette at den gående har rett til å gå.

– I trafikken har ingen rettigheter. Bare plikter. De gående har også ansvar.

– Hva med barna?

– Barna må også læres opp til at trafikk er samspill. De må ha øyekontakt med bilisten og sjekke at de faktisk blir sett og at bilen bremser ned. Det er klart at dette er kjempekomplisert for et barn.

Hun mener fotgjengere må ta innover seg hvor myke de er.

– Du skal ikke ta for gitt noen ting. Du er alltid den tapende part. Det hjelper så lite at du har en såkalt rettighet om du blir påkjørt.

– Jeg er supermann

Noah tilbringer hele tropesommeren 2014 på Sunnaas. I august blir han skrevet ut. Nå har 8-åringen begynt i 4. klasse på Heggedal skole.

– Det har vært en kjempefin utvikling. Nå er han egentlig ganske fin bortsett fra noen sosiale utfordringer. Han er satt litt tilbake, spesielt sosialt, og han får ikke spille fotballkamp eller hoppe på trampoline på grunn av hodet. Han må være forsiktig, forteller mor Karin.

– Det henger igjen i forhold til humøret, og i forhold til psykisk utholdenhet, forteller faren.

Fremtidsutsiktene ser heldigvis positive ut. Noah husker ingenting av ulykken, men han har hørt foreldrene fortelle mange ganger. Selv har han sin egen versjon.

– Jeg er supermann. Jeg fløy 20 meter!

– Alle regner med at han skal bli helt seg selv igjen – det vil bare ta litt tid, sier 8-åringens mor.

Tøffe måneder

Men selv om ting nå går bedre, har de tre månedene etter ulykken vært tøffe.

– De første ukene var veldig tunge. Da så man effekten av hjerneskaden, sier Espen Gran Sandberg.

– Det har vært veldig tungt og en stor påkjenning for oss alle sammen, supplerer Karin Lövius-Dahl.

Men hun vet at Noah har hatt flaks, tross alt.

Artikkeltags