Bydelen er preget av omfattende oppussingsarbeider. Helgerudgården, vegg i vegg, er pakket inn i presenninger og gaten nedenfor er stengt med et plankegjerde.

– Spent på om de har åpent i dette byggekaoset, sier Gutten der han og Følget rusler bortover gågaten.

Og åpent er det. I sokkeletasjen ligger Baracoa ut mot fontenen og over den runde plassen ved jernbanestasjonen. Fasaden et tilbaketrukket og høybygget strekker seg ut over den romslige uteplassen og lager tak. Slik får nær alle sitteplassene ly.

– Overraskende mange gjester her allerede, konstaterer Følget, som vil trekke innendørs. Høsten har kommet og det er kjølig i luften.

Inne er det også godt med folk.

– Dette har alltid vært et trivelig sted. Det viser seg i besøkstallet, mener Følget. Gutten er enig, Baracoa er et hyggelig vannhull i en tilnærmet steinørken.

Enkel og grei meny

Men vi har noen temmelig dystre minner fra forrige besøk. Dårlig mat og service ga kun 14 poeng.

Her er voksne folk og god stemning på alle kanter. Menyen står i en holder på bordet, kort og grei med «Barmeny» som overskrift. To burgere, en suppe og to salater, samt noen småretter som kyllingvinger, tortillachips, nøtter og slikt snacks man serverer i en bar.

Ikke lenge etter vi har satt oss er servitøren på plass og ønsker oss velkommen.

– I only speak english, unnskylder hun seg, men Gutten er en verdensmann og skjønner da såpass. Følget ønsker seg burger. Det er to å velge i, en kyllingburger og en oppkalt etter stedet; Baracoa burger. Valget faller på den siste og Gutten har bestemt seg for fiskesuppe. Men, dessverre:

– Sorry no soup! Og dermed er utvalget på menyen redusert med 20 prosent. Men Gutten vil ha sjømat og velger rekesalat fremfor den med kylling.

– Hun glemte å spørre om drikke, mumler Følget litt snurt. Men, nei, i neste øyeblikk er ny servitør på plass og lurer på hva vi ønsker i glassene!

Mange viner å holde styr på

Også traurige minner om servicen ved forrige besøk er allerede i ferd med å blekne.

– Et glass Chablis til rekene passer vel fint, mener Gutten og lurer hvilken vin man har å by på?

Servitøren blir flakkende i blikket, men løper og henter flasken så vi selv kan se Jean Delignys etikett.

– Vi har nettopp hatt prøvesmaking med vår vinleverandør, så det ble mange navn å holde styr på, forteller hun.

Smakingen har tydelig vært vellykket, for vinen er god. Det samme gjelder glasset med husets hvitvin vi får senere, en Chardonnay. Stram og fin i smaken og nesten et enda bedre valg, om enn en enklere vin.

Følget er også imponert.

– Ikke mange utesteder du får både Coca og Pepsi.

Barstemning

Vi åpner ballet med en Baracoa kombo fra Små-sulten-avsnittet. En kurv med typisk bar-mat; mozzarella-pinner, små kyllingklubber, ost med jalapeños – alt fritert i olje. Neppe noe som blir laget fra bunnen, men friteringen er forskriftsmessig utført. Sprø og fine overflater og servert så raskt slik at de er varme og gode, med en skål god tomatsalsa til å dyppe i.

Vi sitter og føler litt på stemningen mens vi mumser på kombo’n. Selvsagt er det musikk på et sted som dette, men de spiller bare i høyttalere i den ene enden av lokalet.

Sympatisk, slik at vi kan sitte relativt skjermet i vår ende. Underholdning er det også på fjernsynsskjermer med kveldens fjernsynsprogram, men uten lyd. På nettsidene har vi lest at det ofte er sportsbar her med fotballkamper på storskjerm. Andre kvelder er det quiz.

Det går ikke lang tid før resten av maten lander på bordet. Burgeren stilig presentert på et lite fat, akkurat passe stekt, ikke tørr inni, og med fine streker fra grillpannen. I midten en liten samling småpoteter med skall og en tykk og bred stripe aioli på siden.

– Godt smaker det også, smatter Følget fornøyd.

Rekene serveres på en rund tallerken. I bunnen oppskåret salat og over et lag med reker som dekker helt ut til kanten. Det hele overøst med rødlig saus og toppet med to skiver sitron. En moderne utgave av 80-tallets klassiske rekecocktail man fikk i martiniglass med stett, tenker Gutten. Dessverre er det her, som så ofte i martiniglassets dager, i overkant mye av majones/ketchupsausen. God, men så mye at den tar litt luven fra rekene. Det er synd, for rekene er fine. Ikke ferskpillede, men friske og fine. Og ikke minst med tørr, fin overflate, altfor ofte følger det mye lake med til tallerkenen, men ikke her.

– Salaten er fersk og nyskåret, sier Gutten.

– Samme her, melder Følget. Tomatskiver med spenst og rødløk som er sprø. Riktig godt. Til og med den lille estragonkvasten er frisk, rett fra urteplanten og pynter opp.Og rekesalaten er rikelig mengde mat, selv om det lovede brød og smør aldri dukket opp.

Godkjent avslutning

Et glass rødvin er på sin plass og Gutten ber om husets, som er italiensk. Han har sett flokken som er samlet på hyllen, Lupi Reali – «de kongelige ulver» fra Montepulciano. For øvrig finnes en Ripasso og en Barbera på listen. Ikke det helt store utvalget, men alle italienske.

– Vi må ha dessert, mener Følget og har tre å velge mellom; tre kuler is, vaniljeis med varme bær eller eplekake med krem. De to siste frister mest.

– God eplekake, men myntebladene på toppen er malplassert, mener Følget.

– De pynter i alle fall fint opp. Dessuten er de nok et tegn på at kjøkkenet har friske varer – kjenn den gode duften, sier Gutten som selv har gått løs på skogsbærblandingen med is. Bærene er i overkant syrlige og har ikke den store bærsmaken, men blidgjøres av en rikelig mengde is på toppen.

Det hele toppes med en enkel espresso, som er en grei lakmustest på kvalitet og her er den godkjent. Vi nyter kaffekoppen mens vi bivåner en runde dart. Skulle vi selv hatt tid og lyst kunne vi låne brettspill. Artig.

Hele kvelden har betjeningen hatt en uhøytidelig og tøysete tone. Akkurat passe til å skape en god stemning i lokalet. Menyutvalget er tydelig trimmet inn til beinet, men det er mat av god kvalitet når du er litt sulten på et hyggelig sted. Kveldens DJ rigger seg til, mens Gutten og Følget trekker seg fornøyde tilbake.