– Dette er et hyggelig gjensyn, sier Gutten og betrakter det sjarmerende, blå trehuset. Bygningen er ikke ekspedisjon for flyreiser lenger, men den lange historien har de tatt vare på inne i lokalene.

– Hyggelig med fakler på utsiden tidlig på ettermiddagen en vanlig vinterdag midt i uken. Her er det lett å føle seg velkommen, sier Følget.

Inne blir vi tatt hyggelig og vennlig imot, på engelsk – internasjonal stil som seg hør og bør en hovedflyplass. Her går det i engelsk, svensk og norsk. Noe av det første servitøren gjør etter å ha fått plassert oss ved bordet, er å sette fram glass og skjenke oss vann. Det liker vi.

Ut og spise i helgen? Les flere restaurantanmeldelser her.

Nye stoler

Lokalet er langt på vei slik vi husker det. Et smårotete og sjarmerende interiør med bøker og globus, signalflagg og modellfly. «Kroa har gjennom sin sekstiårige historie hatt forskjellige eiere og ulik driftsform», forteller stedets egen historieskrivning.

– Nå er de inne i en veldig god periode, mener Følget. De litt tunge, mørke og traurige stolene fra forrige gang er byttet med retro stålrør- og finerkjøkkenstoler vi minnes fra 60-tallet. Det hele virker lyst, ryddig og gjennomført.

– Her er det bare å trå til, mener Følget og bestiller den største hamburgeren på menyen, «Sjøflyburger dLux»

– Tydeligvis en slager her i dag, registrerer Gutten etter hvert som burger etter burger bæres fram til forskjellige bord rundt i spisesalen. Det er mat i mange etasjer som blir holdt sammen av en trepinne tvers gjennom. Delikate og velsmakende brød, fine gode skiver av tomat, bacon, rødløk, salat, stekt sopp og kjøttet. Sistnevnte ikke helt i toppsklassen, men mye veies opp av alt det gode tilbehøret. Ett av høydepunktene er den hjemmelagde kålsalaten (coleslaw i burgersammenheng). Knasende god og passe mengde dressing. Den generøse porsjonen pommes frites er perfekt fritert.

– Og de er ikke saltet. Det er bra, jeg vil helst gjøre det selv, sier Følget fornøyd.

Innholdsrik meny

Burgeren har også et lag ost. Et par skiver brie ligger nesten øverst i stabelen og har startet å smelte seg vei nedover. For oss er dette en hittil ukjent variasjon fra den mer vanlige cheddar. Gutten er skeptisk og får en smakebit.

– Litt snodig, mener han men blir raskt satt på plass av Følget.

– Dette smaker godt!

Menyen er ganske innholdsrik. Den er inndelt i seksjoner med fem salater og burgere, fire supper og skalldyr, tre middagsretter som serveres fra ettermiddagen og et utvalg pizza. En fin vri er at de fleste retter kommer med forslag til passende drikke, et vin- og et ølforslag.

– Føler meg inspirert av nærheten til havet, sier Gutten går for fiskeretter.

Tilbehøret smaker best

Husets rekecocktail – er en klassisk rett blir servert på klassiske vis i en skål med høy stett. Et spiss trekant av tynnskåret og sprøtt ristet rugbrød stikker opp som et seil. Salaten nederst i skålen er sprø og fin omsluttet av thousand island dressing. Dill og sitronbåt pynter opp på toppen. Rekene er det rikelig av, men de burde fått tørke seg litt mer etter de kom opp av laken og er noe vassne. Gutten og får Lervig Lucky Jack American Pale Ale til rekene. Lervig er en plass borte i Rogaland og det viser seg de lager et prima øl til denne rekecocktailen.

– Nå er jeg spent på fortsettelsen, sier Gutten og gleder seg til ovnsbakt torskerygg.

Igjen er det tilbehøret som smaker best. Selve hovedingrediensen, torskeryggen, svikter en smule. Fisken er hvit og fin, flaker seg flott, men har med i overkant mye vann fra pannen og i underkant lite smak fra havet. Bakte stengler av rotgrønnsaker, gulrot og persillerot har hygget seg lenge og vel i ovnen og fått den deilige mykheten og sødmen rotgrønnsakene får. Dampet spinat og en dillkvast pynter grønt og fint opp. Helt på bunnen av det hele potetmos av den gode sorten og rundt denne urtesmør med biter av bacon.

Til torskryggen er anbefalingen burgundervin fra produsenten Thierry et Pascale Matrot. Den har en god syre for å håndtere mos, bacon og urtesmør, men som burgunder av det enkle slaget.

Fiskeformet pizza

Lille Følget sjekker barnemenyen. Tilsynelatende ser denne ut som en kjedelig barnemeny med pølse, pizza og burger, men minipizza skal vise seg å være et vellykket blinkskudd.

– Se på denne, det er en fisk, kommer det begeistret.

En oppfinnsom og morsom kokk har utformet pizzaen som en fisk med munn, finner og en fjong hale. En skive pepperoni som øye, kikker skøyeraktig opp på sin gjest. Ost og skinke, mild barnevennlig smak og god pizzabunn. Den jevnaldrene ved bordet ved siden av har fått pizza fra den voksne delen av spisekartet og kaster lange misunnelig blikk i vår retning.

Ett steg opp

Vi har fått rommets beste hjørnebord ved vinduene ut mot fjorden. Utsikten er deilig. Ikke mange sjøfly å se, men vi følger med på den nye rutebåten som jevnlig legger til kai.

Det er godt med besøkende ved de mange langbordene og litt færre småbordene. Antallet gjester med nøkkelkort rundt halsen og behov for kvittering for oppgjøret, tyder på at folket fra den omkringliggende glasshusjungelen har oppdaget dette sjarmerende spisestedet i nærheten.

Men vi har også selskap av barnefamilier samt venninner med hvitvinsglass og kamerater med halvlitere.

– Dessert skal vi ha, mener Følget og rekvirerer såvel karamellpudding som sitronterte – to av tre muligheter fra spisekartet.

Karamellpudddingen er søt og god og har godt med saus omkring. Kremdotten fra sprayflaske er vi ikke begeistret for. Sitronterten er i overkant mye terte og lite sitron. En kule kokosis frisker opp og garnityr av ristet kokos gjør seg godt. Men det blir noe tungt og kompakt, og må reddes av den gode kaffen.

– Her er mye veldig bra. Litt å utsette på hovedingrediensene, men så mange ting rundt trekker opp så vi lar med velvilje femmeren for mat stå fra forrige gang. Alt i alt en svært myk landing, konkluderer Gutten fornøyd.