Mer sårbar, men sterkere

Programleder Hedda Kiese har et sterkt forhold til Lykkehaven Cafe i Sandvika. I morgen (søndag) er hun på skjermen med et nytt program om livsstil.

Programleder Hedda Kiese har et sterkt forhold til Lykkehaven Cafe i Sandvika. I morgen (søndag) er hun på skjermen med et nytt program om livsstil. Foto:

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Etter at Hedda Kise var operert for hjernesvulst sto det i journalen at hun mest sannsynlig aldri kunne jobbe mer. Søndag er hun premiereklar på TV2.

DEL

Les alt innhold på Budstikka.no – 99 kr for to måneder.

– Da jeg var på mitt aller dårligste tenkte jeg at hvis jeg døde nå, ville det være en lettelse. Det er ikke sant at all motstand gjør deg sterk. Det jeg har opplevd har også gjort meg svakere. Jeg er mer sårbar enn tidligere, men også sterkere, fordi jeg har overlevd.

Hedda Kise sitter i en lyseblå toseter på Lykkehaven Café i Sandvika sentrum.

Solen skinner fra skyfri himmel og fortsatt gir den fra seg varme.

Kafeen Hedda ville møtes på tilhører hennes gode venninne, kunstneren Björg Thorhallsdottir.

Veggene er dekket av malerier som kunstnervenninnen selv har malt.

De har motiv og budskap som handler om det å leve, på godt og vondt.

En kvinne i rød badedrakt sitter på kanten av et stupebrett. «Hopp jenta mi, hopp. Inn i drømmene dine. Hopp ut av det du ikke vil», står det med blokkbokstaver mot blå bakgrunn.

LES OGSÅ:

Ingen 40-årskrise for Kise (krever innlogging)

Ofrer bursdagsfesten for tv-jobb

Skal gjøre Norge sprekere i nytt TV-program

Har fortsatt dårlige dager

Heddas lyse lokker rammer inn ansiktet hennes på en ungdommelig måte.

Hun gløder av vitalitet og ser langt yngre ut enn sine 40 år.

– Fordi jeg får kommentarer på hvor frisk jeg ser ut, er det ikke alle som forstår hvor dårlig jeg har vært og tidvis fortsatt er. Da jeg var på Godthaab for å trene meg opp igjen etter operasjonen var det flere av pasientene som trodde jeg var en pleier, enda jeg kanskje var en av de sykeste der.

Hedda utstråler en stoisk ro når hun forteller. Det hun har stått i, har gitt henne en ballast.

Fikk påvist hjernesvulst

En februardag i 2007 gikk hun rundt på Sandvika Storsenter.

Firebarnsmoren hadde meldt seg på et snowboardkurs som skulle begynne denne dagen.

Formen var skral, og hadde vært det lenge.

Time etter time gikk hun rundt på senteret, uten å få kjøpt noe.

Halvannen uke i forveien hadde hun tatt MR av hodet. I flere år hadde hun slitt med ulike plager, og snart får hun vite hvorfor.

– Telefonen som kom skulle forandre livet mitt for bestandig. Det var legen som ringte og fortalte at jeg hadde hjernesvulst og at jeg måtte ta en drosje til henne for å hente papirene mine og så videre til Rikshospitalet, med én gang.

Les flere artikler fra Budstikka Helg

Ba ektemannen finne en ny kone

Sjokkbeskjeden fikk Hedda til å opptre rasjonelt.

Hun holdt masken ovenfor alle, også overfor Lars, hennes daværende mann, som hun var gift med i 12 år.

– Jeg sa til ham at hvis jeg døde, så måtte han gå videre, finne kjærligheten på nytt, finne en god mor til barna.

Det blide ansiktet hennes blir alvorlig.

Til foreldrene ringte hun først da hun hadde kommet på sykehuset og fikk beskjed om at hun skulle opereres.

– Jeg ville ikke skremme dem unødig. Derfor ventet jeg med å ringe dem til jeg visste sikkert hva som kom til å skje.

Mislykket operasjon

Hedda kom på sykehuset ved 19-tiden og ble lagt på operasjonsbordet noen timer senere.

Den første operasjonen ble mislykket, og de måtte operere på nytt.

– Legene fortalte meg etterpå at svulsten antagelig hadde vært i hjernen min i flere år. Kanskje helt siden jeg var i 20-årene, hvis jeg ikke var født med den. Det er skremmende å tenke på.

I ett år og tre måneder måtte hun være på sykehus. Hun tålte ikke lyd eller lys, og måtte trene opp språket, hukommelsen og motorikken.

– Jeg følte meg levende død. Lenge tenkte jeg at jeg overlevde fordi barna mine trengte meg. Jeg hadde ikke klart meg hvis jeg ikke hadde hatt fire barn.

Syk og skilt

Hedda ble syk og skilt med kort tids mellomrom.

Angsten for ikke å bli bedre overmannet henne til tider. Men Hedda hadde kampvilje og trente i timevis hver dag.

– Jeg var ofte hjemme på perm i helgene. Døtrene mine og jeg lå og lekte oss med tall i sengen. Det var det eneste jeg orket. Først etter halvannet år klarte jeg å være mamma igjen for fullt.

har kronisk migrene

Hedda har ingen god dag da vi møter henne.

Hun har sovet dårlig og hodet verker, men har hun først sagt ja til noe, så stiller hun opp.

Ellers er det de fire døtre henne; tvillingene Ylvali og Fryd (7), Vivil (12) og Alva (14) som får det meste av oppmerksomheten.

Og bonussønnene Helge (10) og Torbjørn (17) og deres far, Stein Jacobsen (48), gründeren som ble Heddas kjæreste for litt over et år siden.

De siste ti årene har vært tøffe, men hun vil helst ikke snakke så mye om det. Hedda vil se fremover.

Svulsten, som nesten kostet henne livet, har gitt henne noen varige mén:

Daglig sliter hun med dundrende hodepine og svimmelhet, det er slitsomt å snakke, og i vår fikk hun konstatert at hun har kronisk migrene.

I høst opererte hun bihulene etter å ha slitt med gjentatte bihulebetennelser. Håpet er at det skal lette noe av migrenen også.

Galgenhumor som våpen

Som journalist har Hedda alltid vært glad i sterke historier, og formidlet flere av dem.

Når historien gjelder henne selv, blir hun sårbar.

– Dessuten er jeg alenemor til fire barn og har skrantende helse.

Hun sier det med glimt i øyet, men det ligger mye alvor bak.

Hun har vært døden nær, men kjempet seg tilbake.

Galgenhumoren fungerer som en overlevelsesmekanisme.

Vokste opp i Skien

Hedda er halvt dansk og vokste opp i København.

Seks år gammel flyttet hun med familien til Skien.

Faren hennes, Niels, er dyrlege og driver Skien Dyreklinikk sammen med moren Eva, som tidligere var en aktiv lokalpolitiker.

– I hele min oppvekst ble det diskutert politikk i timevis hver kveld hjemme hos oss. Det var helt vanlig.

Journalistikken fikk hun et forhold til via foreldrene.

De ble ofte intervjuet fordi de var aktive lokalpolitikere, og Hedda reagerte på at mye av journalistikken var så uærlig.

– Jeg la merke til at en del journalister vinklet sakene sine for å fremme egne synspunkter. På ungdomsskolen hadde jeg media som valgfag, og maskinskriving. I friminuttene var vi en gjeng som drev vår egen lokalradio som vi døpte «Radio Colargol». De andre var teknikere, mens jeg var programlederen.

Freidig frøken

16 år gammel troppet Hedda opp på kontoret til sjefredaktøren for lokalavisen Varden i Telemark og fortalte at hun ville bli journalist.

– Har du skrevet noe før da? spurte han.

– Jeg kan skrive, det vet jeg, sa Hedda, full av selvtillit.

Redaktøren var i tvil, syntes hun var for ung, men Hedda var ikke den som ga seg.

Hun ville lære, og kunne godt være der uten lønn, bare hun fikk innpass.

Redaktøren gikk til slutt med på det. Etter fire dager innså han at hun var en ressurs, og lot henne bli der hele sommeren.

– I dag hadde jeg aldri turt å være så «tøff i tryne», ler hun.

– Slik begynte min karriere. I tre sommerferier jobbet jeg i Varden, før jeg begynte i NRK Telemark.

Innpass i TV2

Året var 1991, Hedda tok alle oppdrag hun kunne få og studerte statsvitenskap i Oslo samtidig.

– Skal man lykkes, må man jobbe hardt og målrettet. Da jeg var 21 fikk jeg fast jobb i NRK, og fikk raskt erfaring som både reporter og vaktsjef.

Så tok TV 2 kontakt med henne.

– De hadde sett meg som nyhetsanker, og lurte på om jeg kunne komme inn til en prat. Jeg var først uinteressert. Jeg studerte og hadde det fint i NRK, men så overtalte de meg til å komme innom.

Liksom-sendingen hun fikk være med på, tente noe i henne.

TV 2-karrieren begynte da hun var 24, høsten 1997, og gjennom årenes løp har hun blitt et kjent fjes på tv-skjermen.

– I God Morgen Norge jobbet jeg i fire år, samtidig var jeg programleder annenhver uke på God Kveld Norge det første året. Det ble etter hvert for slitsomt for meg å stå opp 02.00 hver natt for å komme meg på jobb.

Et kjent TV-fjes

Programmene hun er mest kjent for er Dyreriket, Turklar, som førte til at hun fikk Barnevaktens pris for beste familieprogram, Familieliv, Svigerdatter søkes, Jenter på hjul og de to siste årene: TV2 Sporty: Gjør livet lettere.

I Gjør livet lettere er hensikten å gi vanlige nordmenn et bedre liv i løpet av ti uker.

Hedda leder et team som består av motivator Dag Otto Lauritzen, en kostholdsekspert, en personlig trener, en lege og – nytt i årets sesong – en psykolog.

– Min kjepphest har vært å formidle at du ikke blir lykkelig bare av det fysiske, av kosthold og trening, du må ta med det psykiske også. Først da kan du virkelig hjelpe mennesker.

Telefonen hennes ringer. Det er en av døtrene og Hedda blir moderlig i stemmen.

– Hei, jenta mi!

Det føles bra å kunne være mor igjen. Hedda hadde lenge dårlig samvittighet fordi hun ble syk og havnet på sykehus.

– Nå har jeg vært ekstremt til stede for dem i mange år. Jeg vil være en mor som gjør barna trygge på seg selv, at de føler at de alltid kan være seg selv, på godt og vondt. Å se de vokse, gjør meg godt.

Vil bo i Bærum

Da jentene var små, bodde Hedda og eksmannen i Bærum før de flyttet til Porsgrunn på grunn av hans jobb.

Da de ble skilt for 4 år siden, ønsket Hedda seg tilbake.

– Jeg ville tilbake til det samme trygge nabolaget hvor jentene mine hadde sine første leveår og hadde gamle venner rundt seg. Broren min har flyttet etter med kone og barn, for å være nærmere meg. Jeg er beriket med mange gode folk rundt meg.

Telefonen ringer igjen. Det er den andre datteren.

– Jeg kommer hjem snart. Når jeg kommer hjem, må jeg bare legge meg litt, og så kan jeg hjelpe deg.

Hedda begynner å bli sliten, men ser ikke sånn ut. Hun stråler fremdeles like mye som da hun kom.

Både munnen og øynene smiler når hun snakker om kjæresten Stein.

– Han er min bauta. Jeg har vært alene, vært den som måtte være sterk. Det er jeg ikke nå. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle møte en ny mann igjen. Oddsene var jo ikke helt på min side. En delvis arbeidsufør og hjerneskadet alenemor til fire barn er vel ikke akkurat så attraktivt på markedet, humrer hun.

Fant kjærligheten på nytt

Hun og Stein falt for hverandre i løpet av 48 timer.

Hedda hadde sin første barnefrie helg på et halvt år, da hun bestemte seg for å ta en tur på byen med gode kolleger.

Byturen varte bare en halv time for Heddas del, for etter en kort stund kom migrenen.

– Stein hadde fått med seg at jeg skulle på Henie Onstad Kunstsenter dagen derpå, og lurte på om vi skulle ta en kaffe først. Hvorfor ikke, tenkte jeg. Han virket hyggelig, så jeg kunne jo gi ham en sjanse.

Utstillingen ble avsluttet med en femretters middag samme kveld.

Dagen etter skulle Hedda på fyllinga med sin bror, fordi han har tilhengerfeste på bilen.

Stein tilbød seg å kjøre søpla hennes i stedet, og etterpå dro de på seiltur.

– Siden har det vært oss. Det rareste er hvor fort det føles helt normalt, smiler Hedda.

På spørsmål om hva Hedda har lært av alle årene med motstand og prøvelser, blir hun ettertenksom.

– Som menneske har vi behov for å tenke at det kommer noe positivt ut av alt. Og jeg mener at jeg har blitt en bedre journalist, et bedre medmenneske. Jeg forstår mer. Det gjør at jeg kan tenke: «Aldri så galt at det ikke var godt for noe». Hvis ikke, hadde det bare vært tragisk.

Artikkeltags