Magne Furuholmen har laget Kjell Inge Røkkes tuntre i stål

Kunstner Magne Furuholmen lager et helt spesielt tuntre til Kjell Inge Røkkes hytte på Oppdal. Verket er laget i Asker, av askerbøringer.

Kunstner Magne Furuholmen lager et helt spesielt tuntre til Kjell Inge Røkkes hytte på Oppdal. Verket er laget i Asker, av askerbøringer. (Foto: )

Av

Magne Furuholmens siste kunstverk er laget for askerbøringer, av askerbøringer.

DEL
<div id='netboard-1'> <script> googletag.cmd.push(function() { googletag.display('netboard-1'); }); </script> </div>

Den siste uken har Budstikka, som eneste avis i landet, fått følge Magne Furuholmen gjennom arbeidet med hans siste kunstverk.

Dette er historien om hvordan Furuholmen lagde Kjell Inge Røkkes tuntre i stål.

Spesielt oppdrag

Det er sent mandag kveld, et døgn før oppdragsgiver Kjell Inge Røkke skal komme. Det spraker i brennende kull, sildrer i en hageslange og durer i motoren på de store gravemaskinene som står klare til å måle krefter med enorme mengder stål.

Dagen har vært preget av venting, kombinert med hard sjauing. De involverte er svette og møkkete, trøtte og sultne, men samtidig uhyre spente.
Dette handler i utgangspunktet om to av Norges største navn: Kjell Inge Røkke og Magne Furuholmen. Den ene, en styrtrik mediesky forretningsmann, bosatt på Konglungen. Den andre, kunstner og musiker fra Nesøya. De har samarbeidet om store prosjekter før; Furuholmen har laget det 3.600 kvadratmeter store seilet på Røkkes 66 meter lange båt «Aglaia». Han har også dekorert Aker Solutions bygninger på Fornebu.

Spektakulært

Nå skal Nesøya-kunstneren i gang med et nytt oppdrag. Røkke ønsker seg et tuntre til hytta på Oppdal. Men det hvermannsen forbinder med et tuntre, er noe annet for Røkke.
Han skal ha noe spektakulært. Noe ingen andre har. Noe som tøyer grenser.

– Det som er inspirerende med å ha Kjell Inge som oppdragsgiver er at uansett hvor hårete og ambisiøst forslaget jeg kommer med er, så er han villig til å tenke enda større, og ta det enda litt lenger, sier Furuholmen.

Nå står han på Øvre Hjerpåsen gård i Asker og ser på en 12 meter lang, 2,5 tonn tung H-bjelke av stål.
Kunstneren har, i samarbeid med Asker-smeden Jan Remøe og hans kollega Gustav Sletsjøe, og den pensjonerte bonden og maskinføreren Odd R. Hjortnæs, bestemt at denne stålbjelken skal vendes, vris og bøyes rundt sin egen akse.
Det Magne Furuholmen nå skal begi seg ut på, har aldri vært gjort før på sammen måten.
De gjør seg klare til å utføre en av de viktigste manøvreringene av H-bjelken, men i kveld er det problemer med å få riktig varme på riktig sted.
Smedene, bonden og kunstneren diskuterer «lang og kort varme», graver i kullet, kjører luftkompressoren hardere.

– Stikkordene her er dynamikk, drama og eleganse, og utfordringen ligger i det uforutsigbare, sier Furuholmen.

Kan brekke

De begynte prosjektet på fredag, da de foretok den første «tvisten» av stålet. Det gikk så bra. Riktignok lå det litt lenge i glørne så stålet ble i varmeste laget, men det gikk som de ville.

Nå skal den 12 meter lange bjelken brettes i to, rundt et jernrør. Tiden er nær, stålet skal være rødglødende og hvis alt går etter planen, bretter det seg rundt røret som et barn bøyer et sugerør.

– I verste fall kan stålet brekke, sier Odd Hjortnæs nøkternt.

Han er sliten. De har holdt på siden tidlig morgen, når nærmer det seg midnatt. Han lusker over plassen og setter seg i den store gravemaskinen. I den andre sitter Gustav Sletsjøe, og sammen skal de danse gravemaskinballett.

1.200 grader

På Øvre Hjerpåsen gård steker solen i takt med det glødende kullet som er spesialimportert fra Kina. Alle er innforstått med at det kommer til å ta tre dager og to netter før man ser resultatet. Alle vet at Røkke kommer tirsdag kveld, men ingen vet ennå helt hva de skal vise frem, eller hvordan det hele skal utarte.

Mens maskinene holder i hver sin ende av bjelken og trekker den mot seg, er det åpenbart at stålet ikke er varmt nok. H-bjelken begynner å bøye seg i vridningene som ikke skal vri seg mer.

– Stopp!

Magne Furuholmen roper av full hals, med hendene i været for å signalisere til sine to maskinførerne. Men de hører ham ikke. Kunstneren løper, over hageslangen, forbi glør som måler 1.200 grader, og mot to store anleggsmaskiner.
På bakken ligger en 12 meter lang H-bjelke, med to tvister i en svak u-form.
Gjengen med filmfotografer, som kunstneren har leid inn for dokumentasjon, og som til vanlig spøker og ler, er nå musestille.
Magne Furuholmen stirrer på stålkonstruksjonen. Materialet er enda stivere enn de antok.
– Den er ikke varm nok på midten. Vi må gjøre det om igjen, sier han.
De holder på til det blir tirsdag.
Og om få timer kommer Kjell Inge Røkke på inspeksjon.

<div id='outstreamvideo'> <script> googletag.cmd.push(function() { googletag.display('outstreamvideo'); }); </script> </div>

En overraskende telefon

Desember 2012. I Verksmia på Borgen i Asker ringer telefonen.
– Hei, det er Magne Furuholmen.

Smeden og innehaveren, Jan Remøe, blir brått vekket opp fra det han trives best med; å stå der i smia med egne prosjekter, la tankene fare og høre på radioen.
Han står midt i en stor jobb med restaureringen av Eidsvollsbygningen, der det skal være 100 årsjubileum til neste år, og som Remøe, som er en av Norges mest anerkjente restauratører av gamle bygg, har mye av ansvaret for.

Magne Furuholmen lurer på om Remøe kan tenke seg å være med på hans neste kunstprosjekt? Et tuntre for Kjell Inge Røkke?
– Ja ... jo ... det høres jo interessant ut, svarer Remøe og tenker «Jøss, Magne Furuholmen! Han ringer til meg!».
De avslutter samtalen, blir enige om å treffes snart, og tankene til Remøe begynner å spinne. Han ser for seg et tuntre: Grener, blader, røtter i smijern.
Men tankene hans kastes snart på bålet. Furuholmens prosjekter er sjelden tradisjonelle. Du vet ikke helt hva du skal være med på, eller hva som lurer bak neste sving.

Da de begynte å snakke sammen i vår, viste det seg at Sletsjøe alltid har hatt en drøm om å gjøre noe lignende med en H-bjelke.
– Men min drøm var aldri i disse dimensjonene. Magne har ganget min drøm med ti, i kjent stil, sier smeden.
– Hvis vi kan sende folk på månen, må vi da kunne vri en H-bjelke. Men – dette er en enkel idé som er komplisert å utføre, innrømmer Magne Furuholmen.

"Umulig prosjekt"

Dette «umulige prosjektet» som skal ende i Røkkes tuntre, er laget i Asker av askerbøringer. Ikke bare er det smedene fra Borgen, kunstneren fra Nesøya og oppdragsgiveren fra Konglungen, men åstedet for kunstverkets tilblivelse er på Øvre Hjerpåsen gård helt sør i Asker.

Her har Odd Reidar Hjortnæs (67) bodd hele sitt liv, og ifølge Furuholmen kan Hjortnæs utføre magi med en gravemaskin.

- Dette er litt på kanten av hva jeg driver med til vanlig, kan du si. Men jeg tenkte at det kunne jo være interessant å prøve noe nytt, sier bonden som har jobbet med store maskiner i flere tiår.

Hjortnæs har fylt et enormt hull på plassen foran låven med 60 tonn betong. Når massive krefter skal i gang for å vri en H-bjelke, må man vite at det står støtt.
– Du vet, de har ikke dette utstyret på Borgen, vet du. Se bare på denne nøkkelen her, sier han og peker på en stor metallnøkkel som spenner seg over bjelken.
– Den er spesiallaget for dette prosjektet.
Furuholmen, som på forhånd har laget flere modeller i 1:10 skala, vil ikke jukse det til, men la de kolossale kreftene ta kunstverket dit det vil.

Budstikka får opplyst at verket er verdt «et betydelig beløp», men noe mer vil ikke kunstneren si. Stålskulpturen til Røkke er Furuholmens tredje store skulptur. En fire meter høy keramikkrukke står på Vågsallmenningen i Bergen, signert Furuholmen. Han har også laget aluminiumsskulpturen på Nobles Fredssenter i Oslo.

Studietur til Bibao

Som en del av forberedelsene har Magne Furuholmen tatt med seg «Jerpåsen Art-Twisting Group» på studietur. For fjorten dager siden satt en kunstner, to smeder og en pensjonert bonde på flyet til Bilbao og St. Sebastian. Før avreise møtte kunstneren og assistenten hans, Tor Einar Krogtoft-Jensen, tre menn på Gardermoen iført rutete skjorter. På spøk spurte Furuholmen hvorfor ingen oppga kleskoden på forhånd? De kunne kledd seg som det arbeidslaget de faktisk er.

Askerbøringene har bodd på fint hotell, spist fantastiske middager, kjørt leiebil i ti mil for å komme seg fra den ene byen til den andre. Sønnen til den avdøde kunstneren Eduardo Chillida, kjent for sine monumentale, abstrakte verk, har gitt dem en privat og personlig omvisning på museet Chillida Leku.
De har blitt like sammensveiset som Chillidas enorme konstruksjoner.
De har snakket om alt som kan skje, og ikke skje, når Røkkes tuntre skal vris og vendes på. Om hvordan de kan gjøre det umulige mulig.

– En helt fantastisk tur, vi hadde så god kjemi helt fra starten, forteller smeden Remøe.
Odd Hjortnæs har ikke vært mye i utlandet, livet med dyrene på gården har inneholdt få lange ferier langt borte.
– Jeg hadde aldri hørt om Chillida før, jeg, men jeg har alltid vært interessert i godt håndverk. Den turen var utrolig artig.

– Min avgjørelse å si stopp

Tirsdag ettermiddag har kommet. Gjengen har fått noen timer på øyet, de har fordøyd inntrykkene fra nattens drama, da varmen ikke ble høy nok. Skulpturen står spent fast i Odd Hjortnæs’ 60 tonn med betong.
På siden av gårdsplassen er det satt opp et hvitt partytelt der Kjell Inge Røkke og kona Anne-Grete Eidsvig skal få servert Bollinger-champagne.
Magne Furuholmen vandrer rundt verket sitt, spesielt er han fornøyd med de ulike vinklene og luftrommet som skapes mellom de to stålstammene. Han snakker om hvordan inntrykket forandres ut fra hvilken vinkel skulpturen betraktes fra.

– Min eneste forventning var at vi, så godt det lot seg gjøre, skulle forberede oss. Det som skjer underveis er en velkommen tilfeldighet. Ja vel, noen sier vi har et problem, men jeg ser det ikke sånn. Vi har en situasjon vi må respondere på. Det var min avgjørelse å si stopp.

– Det er sånn Magne alltid jobber, ting skjer underveis. Vi må huske på at dette er noe ingen har gjort før. Her skal ingenting jukses til, men bli et resultat av de enorme kreftene som er utøvd, sier Tor Einar Krogtoft-Jensen som har jobbet med Furuholmen de siste 13 årene.

Røkke kommer

Plutselig ruller en svart Porsche inn på plassen og ut stiger Røkke i grønne gummistøvler. Han smiler og håndhilser på hele gjengen, men har på forhånd gitt klar beskjed om at han ikke skal avbildes. Han vil heller ikke gi noen kommentarer. Men den mediesky mannen fra Konglungen er tydelig begeistret for sitt splitter nye tuntre.
Furuholmen, Røkke og resten av «Jerpåsen Art-Twisting Group» ler og trykker hverandre i hendene.

Like brått som han kom, forsvinner Kjell Inge Røkke. Nå har Magne Furuholmen invitert til venners venners fest.

Tor Einar Krogtoft-Jensen tar på seg månedrakten og griller pølser på glørne til alle gjestene. Champagnen deles ut fra grabben på gravemaskinen. De dekker deler av skulpturen med lemmer og tenner på, slik at det fremstår som et enormt bål.
Brød med innrykk Pluss: – De siste dagene har vi overvært fødselen, men dette er dåpen, sier kunstneren.

Rett bortenfor står mannen som så å si eier hele Asker, også bygget der Furuholmen har atelier, Espen Tandberg. Han er så begeistret at han vil ha en lignende skulptur på Asker torg.

Ikke tilfeldig

Tilsynelatende er dette en spontan vennefest, men ingenting er tilfeldig, alt er nøye planlagt. Furuholmen skråler og ler, ønsker hver og en velkommen, snakker med alle.
Resten av «Jerpåsen Art-Twisting Group» har en gusten gråfarge i ansiktet og røde øyne. Etter dager og netter med arbeid, er de slitne, men samtidig ellevilt begeistret og lettet.
– Jeg skulle ønske foreldrene mine fikk oppleve dette, sier Hjortnæs.
Smeden Gustav Sletsjøe hviler seg på en stubbe.
– Jeg er så glad for at vi hadde showmannen Magne her i kveld, for jeg hadde aldri klart å mobilisere noe mer nå.

Artikkeltags