Kolsåsbanen: En saga blått

KLAR TIL AVGANG: Konduktør Grethe Hagen selger billetter for 7,50 kroner per stykk til Toril Kirkerud og Trine Jerndal fra Kolsås. Året er 1979. FOTO: KARL BRAANAAS

KLAR TIL AVGANG: Konduktør Grethe Hagen selger billetter for 7,50 kroner per stykk til Toril Kirkerud og Trine Jerndal fra Kolsås. Året er 1979. FOTO: KARL BRAANAAS

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Den gang banen alltid var blå kunne du være sikker på at du kom deg helt hjem til Kolsås.

DEL

– Det var den aller fineste blåfargen. Og det beste jeg visste var å sitte på stolen helt forrest, på knærne, når bestefar kjørte trikken, sier Grethe Korman (56).

Frem og tilbake til Oslo var like langt og når bestefar stoppet på Avløs igjen var det bare for Grethe å løpe hjem til bestemor.

Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur.

Snart ferdig oppgradert

I dag er det snaut åtte år siden Kolsåsbanen kjørte inn til endestasjon for siste gang.

I 2006 startet den omfattende oppgraderingen av Kolsåsbanen, et av de største samferdselsprosjektene i Asker og Bærum noensinne.

I 2014 blir den et moderne, skinnegående transporttilbud, en bane med metrostandard, høyere komfort og kortere reisetid.

LES OGSÅ:

Forbilledlig på Kolsåsbanen

Søndag ruller banen inn på Haslum og Avløs

Men den særegne blåfargen er for alltid borte.

Faste prosedyrer

For Grethe er den kongeblå trikken med de gode, passe myke setene, i brun skai et hyggelig barndomsminne.

Tre sitteplasser på den ene siden og to på den andre, med askebeger under vinduet og reklame for Moss maltekstrakt i det buede taket.

For Jon Kjell Johansen (61) og Bjørn Andersen (57) var Kolsåsbanen fast arbeidsplass på 1970-tallet.

35 minutter brukte banen fra Kolsås til Nationaltheatret og da stoppet den 23 ganger underveis.

Når trikken var kommet til endestasjonene gikk konduktøren, som kunne være enten Jon Kjell eller Bjørn, gjennom vognen og snudde alle seteryggene motsatt vei.

Protest mot billettpriser

Drøyt åtti år er gått siden en sporvogn kunne kjøre helt frem for første gang til Kolsås.

Og det til tross for høylytte protester fra de første passasjerer som mente billettprisen på datidens Bærumsbanen var uhørt høy.

Bærumsbanens takster ligger altsaa for sæsongkortenes vedk. ca. 10 pct. over jernbanens. Hvad klippekortene angaar saa koster 20 turer for voksen person eller 40 turer for barn til Øraker og Jahr kr 9,60 og til utenforliggende stationer indtil Bækkestua kr 12.80. Paa jernbanen koster 20 turer voksne eller 40 turer barn til Stabæk kr 11.60. Bærumsbanen ligger også her ca. 10 pct over, hevdet Øvre Stabæk og omegns fellesråd i 1924 og oppfordret sine «indvaanere» til å boikotte banen.

LES MER I BUDSTIKKA HISTORISKE ARKIV HER

Kjørte med gullfisker

Men folk skulle frem og Kolsåsbanen ble et kjært fremkomstmiddel for mange med sine avganger hvert 20. minutt.

I mange år, i rushtiden, kunne passasjerene også velge å ta Lilleakerbanen, bytrikken som delte strøm og spor med Kolsåsbanen og skilte lag ved Lysaker.

– Skal vi ta den store blå eller den lille lyseblå, kunne folk si – og siktet til trikken som i utgangspunktet gikk fra Jar til Østbanen.

– Bytrikken ble kalt for gullfisken, husker Jon Kjell.

– Det var på grunn av den runde formen og den korte «halen».

Blått ble rødt

I dag finnes det ingen blå bane til Kolsås.

Den siste vognen ble erstattet med røde så sent som i 1994, men ifølge Bjørn Andersen, som også er aktiv medlem i Sporveismuseet, skjedde en gradvis overgang allerede fra slutten av 1970-tallet.

– I 1978 ble det satt nye, røde vogner i produksjon, først på Holmenkollbanen, men siden også på Kolsåbanen. Fra begynnelsen av 1980-tallet og fremover ble de blå vognene røde. Jeg tror den siste blå vognen forsvant fra Kolsåsbanen tidlig på 1990-tallet sier Andersen.

Med den røde trikken var det slutt på konduktør om bord. I stedet gikk man over til enmannsbetjente vogner, der du kjøpte billett hos vognfører.

– Så lenge den blå trikken gikk i rute fra Kolsås til Nationaltheatret var det spesielt å være konduktør. Med de røde vognene kom det etter hvert også billettautomater på stasjonene. Da var det ikke lenger noe spesielt med Kolsåsbanen, synes Jon Kjell Johansen.

Artikkeltags