Janne og familien kastet halvfabrikata, sukker og gluten på dør

GRØNT ER SKJØNT: – Jeg vil ikke ha «fru sunnhet-stempelet» på meg. Man gjør så godt man kan, og selv vi skeier ut en gang iblant. Men i bunn og grunn handler dette om at jeg mener mat er medisin, sier Janne Vinje Martinsen (38) fra Nadderud. Over flere år har familien lagt om kostholdet. Nå består det utelukkende av sunn og naturlig mat laget fra bunnen av.

GRØNT ER SKJØNT: – Jeg vil ikke ha «fru sunnhet-stempelet» på meg. Man gjør så godt man kan, og selv vi skeier ut en gang iblant. Men i bunn og grunn handler dette om at jeg mener mat er medisin, sier Janne Vinje Martinsen (38) fra Nadderud. Over flere år har familien lagt om kostholdet. Nå består det utelukkende av sunn og naturlig mat laget fra bunnen av. Foto:

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Kan det smake med noen spirer? Eller foretrekker du uten gluten og mettet fett?

DEL

(Se alle bildene ved å bla i toppen av artikkelen. Mobilbruker? Se bilde(r) nederst!)

I tomannsboligen på Nadderud er Janne Vinje Martinsen (38) i gang med dagens lunsj: lapper av godt modne bananer, dadler, glutenfrie havregryn og rismelk.

På bordet står hjemmelaget sjokoladepålegg av dadler, rå kakao og tahini.

– Jeg vil ikke ha «fru sunnhet-stempelet» på meg. Man gjør så godt man kan, og selv vi skeier ut en gang iblant, sier hun og skjenker kaffe.

Det begynte for seks år siden. Janne slet med mageproblemer og lite energi. Først ut var hvetemelet. Inn kom spelt. Ti kilo senere er stadig flere matvarer og ingredienser blitt kastet på dør. Hos familien på fire får ikke trauste norske matvarer som melk og kneippbrød innpass lenger.

For Janne er det en livsstil. Rene råvarer kombinert med eget yogastudio på Høvik.

– I bunn og grunn handler dette om at jeg mener mat er medisin, sier hun og forsyner seg av en kokoskule av sunt kokosfett, revet kokos og rå kakao.

INNSPILL: «Vi anbefaler rent, ekte og naturlig»

Mener helsemyndighetene har svaret

Sære kostholdsalternativer er i dag blitt stuerent. Vegetartilbudet blir stadig bedre. Lavkarbo og glutenfritt brød er blitt hverdagskost, og internett syder over av blogger om raw food, juicing, veganisme og supermat.

Foran pc-ene sitter ressurssterke damer i trettiårene på jakt etter løsningen. De deltar på fullbookede kostholdskurs og oppsøker spesialforretninger for å skaffe ingredienser til evig god helse. Prisen er høy, men stadig flere er villige til å betale.

Rådene fra helsemyndighetene er de samme, men tror vi på dem lenger? «Et sykt folk trenger nye kostråd» proklamerte Erik Hexeberg og Pål Jåbekk i Dagbladet mandag 5. januar. De har lansert Kostreform, en helsepolitisk organisasjon som skal gi helseråd til folket. «Skal vi oppnå en friskere befolkning, må vi våge å forsøke andre modeller enn dagens anbefalinger om spise fettfattig», heter det i kronikken.

  • Les eget innspill fra Dr. Hexebergs klinikk i Sandvika her

Feil, mener ernæringsfysiolog og doktorgradsstipendiat Therese F. Mathisen. Hun sverger fortsatt til Helsedirektoratets anbefalinger om å spise variert, med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk. Problemet er fortsatt for mye rødt, bearbeidet kjøtt, for mye mettet fett, salt og sukker. Problemet er folk.

– De følger ikke kostholdsrådene og er for lite fysisk aktive. Det er derfor vi blir syke, sier Mathisen.

– Vi tror vi gjør som vi skal, men i virkeligheten kjøper vi oss raske løsninger. Hvis man hadde kjøpt skikkelige råvarer og laget maten fra bunnen av i tråd med anbefalingene, og beveget oss mer i hverdagen, hadde livsstilssykdommene vært redusert betraktelig.

supermat, sunnhet, sunkost

SUPERMIKS: – Gojibær, hemp protein og rå kakaonibs er super på frokostblandingen eller snacks, sier supermat-spiser og butikksjef i Sunkost, Camilla Dalen. FOTO: KARL BRAANAAS

Fikk livet tilbake

På Trekanten i Asker er butikksjef på Sunkost Camilla Dalen i ferd med å fylle på varer. Årets første helg bød på et aldri så lite supermat-rush hos helsekostkjeden. Nå skal det renses etter store matinntak i julen.

Hemp protein, gojibær, kamutgress og greens i flere former og varianter. Omtrent 20 prosent av butikkens omsetning stammer fra rene supermatprodukter.

– Spirulina, chlorella, alger og greens er svært populært. Det selger vi mye av, spesielt til kvinner fra 30 år og oppover, sier Dalen.

De siste syv årene har hun selv benyttet seg av supermat. Ved å tilsette litt alger i smoothien eller en spiseskje chiafrø i frokostblandingen, føler hun at hun gjør kroppen en stor tjeneste.

– Jeg har fått livet tilbake, slår hun fast.

– Kroppen har en egen evne til å rense seg selv, men hvis vi overbelaster kroppen med stress klarer den ikke å holde unna den prosesserte og usunne maten vi spiser.

Camilla er overbevist om at dersom vi hadde levd etter boken, fått nok hvile og spist riktig, ville ikke supermaten vært like populær. Men med hektiske hverdager, trenger vi ditto kjappe og sunne løsninger. At de smaker tang og får det til å velte seg i magen på flere, er bare bagateller. Man blir visst vant til det etter hvert.

– Det kommer stadig flere menn innom også. Det gode ordet sprer seg, og så hjelper det jo at bloggere og kjendiser fronter supermat.

Men er ikke prisen for god helse litt vel drøy?

– Det er en investering der og da. Hvor mye og hvilke produkter man bruker varierer, men de fleste posene er store. Man trenger bare litt hver dag. Jeg vil anta at man i snitt bruker rundt et par hundre kroner i måneden på supermat, sier Camilla.

MATPAKKE: Grøt av chiafrø er svært populært blant supermat- og rawfoodbloggere på nettet. Kombinasjonene er utallige. Her er en variant av chiagrøt med mandelmelk og blåbær. FOTO: KARL BRAANAAS

Helse i hver spire

– Det er en trend nå hvor man er svært opptatt av kosthold og glutenreduksjon. Og det er de ressurssterke som går i bresjen for dette, sier Christian Daling opprinnelig trønder, men nå bosatt i Bærum.

Da han studerte medisin ved Universitetet i Oslo på 90-tallet fikk faren kreft. Han døde etter bare to måneder. Christian stusset over hvor lite det ble fokusert på kosthold mens faren var syk.

Dermed begynte jakten på svarene. Hvor viktig er egentlig det vi spiser? Hva betyr kostholdet for utvikling og reversering av sykdommer?

Han dro til Florida hvor ernæringsinstituttet Hippocrates Health institute ligger, for å finne svar. Noen år senere kom han tilbake til Norge for å omvende oss. Med seg i bagasjen hadde han superspirer.

– Alt starter med ett frø, sier Daling og dytter i seg en neve med spirer.

Han har ikke rukket å spise lunsj i dag og fôrer sin rumlende mage. Det går først og fremst i rå alger, spirer, tang og grønnsaker. Et økologisk og vegansk kosthold med innslag av kjøtt et par ganger i året.

– Dette er ikke for alle. Men jeg driver med folkeopplysning slik at folk kan ta egne valg basert på kunnskap.

I hans øyne er kostholdsdebatten pinlig: Vi blir ført bak lyset av utdaterte kostholdsråd og kjendis-leger som mener folk er overhysteriske når det kommer til intoleranse eller allergi.

– For øyeblikket får 40 prosent diagnosen irritabel tarmsyndrom. Men det er en sekkediagnose som stilles fordi vi ikke vet hva problemet egentlig er. Skolemedisinen henger ikke med.

Daling mener matvareindustrien er pill rotten. Alle tilsetningsstoffene og et ensformig kosthold fører til at vi blir syke.

– Det er summen av alt. Hadde vi bare bakt brød på gamlemåten hvor kornet spires, og spist det med moderasjon.

Han sukker og hiver innpå en neve til. De økologiske spirene fra en gård på Østlandet er veien til god helse, hevder han. De skal ha en rekke viktige vitaminer og mineraler og en større næringstetthet enn grønnsaker. Men, han har ingen tro på å supplere. Vi må erstatte den usunne maten med spirer og annen raw food på daglig basis.

– Det blir galt å putte brokkolispirer inn i drittmat for å gjøre det sunt. Det er det samme med supermat. For folk flest er det bedre å drikke supermat-smoothies enn cola, men det er ikke sånn man blir frisk. Er du syk er gojibær og rå kakao bare pynt.

spirer

SPIRENDE HÅP: Fra venstre Øystein Langerud og Christian Daling har tro på at god helse kommer gjennom inntak av spirer. De satser tid og penger på økologiske spirer fra en gård på Østlandet. FOTO: KARL BRAANAAS

Sunnhetshysteri og kostholdsshopping

Jungelen av kostholdsråd er like tykk som våre ønsker om å bli tynne. Og sprikende. Det er vanskelig å orientere seg. Vanskelig å vite hvem man skal lytte til. Stadig flere tar ernæringsutdannelse, både på universitetet, ved private høyskoler og over nett. Nettet er fullt av selvlærte ernæringseksperter.

Ernæringsfysiolog Therese F. Mathisen har sin bakgrunn fra Universitetet i Oslo og ber folk velge sine kilder med omhu. Gjennom sitt arbeid møter hun stadig folk som har satt sammen sitt eget kosthold etter at de har shoppet elementer fra ulike steder. Mathisen ber oss lytte til statens anbefalinger.

– Bak de offisielle kostholdsrådene står det ingen som er interessert i å øke trafikken på bloggen sin, eller selge bøker og produkter.

Selv er hun svært skeptisk til supermat og utelatelse av spesifikke matvaregrupper. Hun mener man risikerer vitamin- og mineralmangel ved å kutte ut melk og gluten.

– Vi blir mer opptatt av artikler som er relatert til kosthold og mosjon fordi vi føler at de tradisjonelle kostholdsrådene ikke fungerer, men overser at vi ikke følger dem. Dermed ser vi etter ting som vi håper og tror at vil hjelpe, som for eksempel supermat.

Ernæringsfysiologen vedgår at det har oppstått et sunnhetshysteri i Norge. Det er likevel ikke bare negativt: matprodusenter retter seg etter forbrukernes ønsker. Både palmeolje og saltinnhold er fjernet etter kundehenvendelser. På den andre siden er hun bekymret for at det kan det bikke over for enkelte.

– Det er enorme krav. Men skal være slank og veltrent, og helst vise det frem.

Messer om karbokutt

For fire år siden blåste det en kraftig lavkarbovind over landet. Butikkene meldte om tomme smørlagre, økt salg av baconcrisp og seterrømme. Fett var ja-mat, og karbohydrater den store stygge ulven. Forskere ropte varsku om hjerte- og karsykdommer. Den gang, som nå, var det ressurssterke voksne i midten av 30–50 årene, ofte fra vårt distrikt, som ledet an.

Dr. Hexebergs klinikk i Sandvika fikk en god start da de åpnet i 2010. Oppmerksomheten rundt Fedon Lindbergs utspill om karbokutt og mat fra Middelhavet, hjalp. Nordmenn var klar for å kvitte seg med lukten av kokte poteter.

– Da vi startet kom alle for å slanke seg. De brukte lavkarbo som medisin og ble kvitt alt fra migrene til muskel og skjelettplager. Nå ser vi at også slanke mennesker kommer. De er ikke nødvendigvis veldig opptatt av lavkarbo, men har mistanke om ulike matintoleranse, forklarer Sofie Hexeberg som eier klinikken sammen med sin mann, legen Erik Hexeberg, nå også leder av Kostreform.

– Mange vil ikke si at de spiser lavkarbo, men vi ser jo at folk fremdeles gjør det. Vi har like mange kunder i dag som for fire år siden. Og på markedet kommer det stadig nye produkter.

Kollega og ernæringsfysiolog Tine Berg-Hansen nikker ivrig. Kutt karbohydratene. Spis sunt og naturlig, laget fra bunnen. Ta tran, sier de – og ser med glede at hard styrketrening og steinalderkosthold uten sukker, gluten og melk, og med kortreist, økologisk mat er i vinden om dagen.

Fornøyd er de også med at lokale bakerier melder om nedgang i brødomsetningen etter lavkarbobølgen.

– I dag er brød tilsatt ekstra gluten for å virke fyldigere. Dét kombinert med all ferdigmaten vi spiser kan gjøre at folk utvikler intoleranse. Hadde vi spist som de gjorde på bestemor sin tid hadde vi vært langt friskere, sier Berg-Hansen.

FOR DEN SØTE GANE: Også søtsaker hører hjemme i de sunnes verden. Dog på sunt vis. FOTO: KARL BRAANAAS

Selv de flinke jukser

I tomannsboligen på Nadderud er ektemannen Fredrik (40), barna Mathias (11) og Maiken (8) kommet hjem. De spiser nesten aldri ferdigmat, forteller de. Likevel, i skuffen titter en ferdigpose med potetstappe frem. Janne innrømmer at av og til tyr også de til halvfabrikata. Ellers går det i matpakker og medbragt brød når de er på besøk hos andre.

– Jeg opplever at vi møtes med større aksept nå. Mat og helse er noe som opptar folk. Det viser også tilgangen på råvarer i butikken som bare blir bedre og bedre.

Hun smører to nystekte bananlapper med daddel- og kakaopålegg. Barna får hver sin.

– Jeg syns det er viktig å dele av erfaringene som vi har gjort oss. Det er mange plager i kroppen som kan unngås med riktig kost. God helse ligger i maten. Men hver og en må finne ut av hva som fungerer best for seg og sin familie.

Artikkeltags