At 17. mai er vårens vakreste eventyr er opplest og vedtatt. Men opptakten til den store dagen var ikke lite vakker den heller, den gang skolebarna solgte maiblomster, på gater og streder og dørene til folk – til inntekt for Norske Kvinners Sanitetsforening.

Små, fargesprakende plastblomster, montert på en knappenål, slik at de kunne festes på bunader og jakkeslag og skjortebryst, og store, svære blomster, til å feste i grillen på familiens nypolerte 17. mai-bil.

Speilegg i grillen

Vår gode venn og klassekamerat Bjørn påsto grillblomstene så ut som speilegg, men Bjørn hadde alltid litt livligere fantasi enn de fleste. Nå ser vi dem aldri lenger, hverken maiblomstene eller skolebarna. Hva skjedde egentlig?

I våre dager er det vanskelig å få skolebarna til å være med på slikt.


– Maiblomstene finnes fortsatt, men det er mange tiår siden det ble slutt på at skolebarna solgte dem for oss. De tjente lite eller ingen ting på det, og i våre dager er det vanskelig å få dem til å være med på slikt, sukker Randi Gullestad.

Norgesmester i maiblomstsalg

En gang ble hun kåret til Norges beste maiblomstselger og tildelt sanitetskvinnenes hederspris «Gullblomsten» som takk for innsatsen. Nå er Randi blitt 96 år gammel, men er fortsatt primus motor for salget i sin kjære Holmen Sanitetsforening.

– At vi ikke er like synlige lenger, skyldes også at det med årene er blitt stadig vanskeligere å rekruttere unge mennesker til arbeidet vårt. I Holmen er vi syv styremedlemmer med en gjennomsnittsalder på 83 år. Da blir aksjonsradiusen noe begrenset, sier nåværende leder i foreningen, Målfrid Riskild Rennemo.

Hyggelig ekstrajobb

Selv fikk vi maiblomster utdelt på Drengsrud skole. Et par brett med knapphullsblomster og to-tre bil-blomster, og ingen i klassen drømte om å protestere. Selv om vi ikke tjente stort på det, var det jo for en god sak. I motsetning til andre lotterier og salgsoppdrag vi ble utsendt på, husker vi maiblomstsalget som en hyggelig opplevelse.

De fleste ble blide i ansiktene sine når vi banket på. Hvis det var mor i huset som åpnet, kjøpte hun gjerne de små, men hvis far sjøl i stua slo døren opp, var salget av en bilblomst nesten «bankers».

Brukte blomsten om igjen

Vår egen far var tidlig ute med gjenbruk. I beste etterkrigsånd var han oppdratt og oppvokst til å ta vare på og ikke kaste noe som helst som kunne brukes om igjen, gamle barberblader og plastkorker ikke unntatt. Derfor pleide han å tørke varsomt av grillblomsten etter bruk og henge den opp i garasjen, til neste 17. mai.

Mor prøvde om og om igjen å forklare ham at han hadde misforstått hele greia. At selve poenget med maiblomstene var at vi alle skulle kjøpe nye, hvert år, til ingen nytte. Da vi overtok barndomshjemmet vårt hang den velbrukte grillblomsten på spikeren sin ute i garasjen fremdeles.

Svensk oppfinnelse

Slik beskriver foreningen selv historien om og hensikten med dette fenomenet:
«Maiblomsten er en av de viktigste inntektskildene til Norske Kvinners Sanitetsforening. Dette er den blomsten som har gjort mest for å hjelpe folk i Norge gjennom et helt århundre.

Men sannheten må frem: Den første maiblomsten så dagens lys i Sverige i 1907. Ideen kom fra svenske Beda Hallberg som jobbet som frivillig blant Göteborgs fattige. Blomsten sprang ut fra tanken om å gjøre alle til hjelpere. Hallberg ønsket sosialt ansvar skulle bygges på menneskelighet og ikke veldedighet.

Kamp mot tuberkulose

De første årene ble maiblomsten solgt for å skaffe penger til kampen mot tuberkulose. Etter 1945 var inntektene av salget viktige for gjenreisingen av folkehelsen. I dag går inntektene til Sanitetskvinnenes arbeidsområder, både lokalt og nasjonalt, blant annet til forskning på kvinnehelse og arbeid for barn og unge. Maiblomsten har til alle tider vært et symbol på solidaritet med andre».
Sitat slutt.

En gang var prisen 10 øre pr. blomst. Nå er den 10 kroner.


– Og den finnes altså fortsatt, selv om den ikke på langt nær er like synlig som før. En gang var prisen 10 øre pr. blomst. Nå er den 10 kroner. Kransen koster 25 kroner og bilblomsten 35, reklamerer Rennemo.
Dette betyr rett og slett at denne artikkelen, som begynte som en etterlysning, kan betraktes som oppklart.