Ved nabobordet er tydelig arbeidsfordelingen grei: Mor, far og en voksen datter har opprettet base. De to jentene veksler på å bestille mat, spise og drikke kaffe innimellom gjentatte turer inn på Trekanten – hver for seg og sammen. Far sitter rolig med avisen og vokter den voksende haugen av handleposer. Etter en tid er et bredt utvalg av kjøpesenterets forretninger representert i haugen.

Vi er på Intermezzo cafe og restaurant, og scenen er på ingen måte uvanlig her.
Siden forrige besøk er det bygget en liten sushibar i et hjørne, med kjøledisk for råvarene og høye krakker der gjester kan sitte og studere tilberedningen.

– Men jeg har aldri sett den i bruk, sier Følget som er innom titt og ofte.

Denne hustrige og våte høstdagen henger de røde taklampene og lyser varmt og innbydende gjennom de store vindusflatene. Ellers er interiøret slik vi er vant til ved flere besøk, som har vært preget av varierende opplevelser på service og mat. Siden sist har Intermezzo fått nye eiere.

– De forrige eierne hadde et fantastisk vinkart og en kunnskapsrik hovmester, mimrer Gutten. Og blir veldig fornøyd da hovmesteren dukker opp igjen – nå etter ett års fravær.

Det store vinutvalget fra to år tilbake, er dessverre en saga blott. Men hovmesteren har dog planen klar for å bygge opp en god liste fremover mot jul. Aller viktigst er dog kunnskapen.
Den nyter vi godt av også i dag. Følget lar seg lett friste av sushi, og søker anbefaling fra servitøren.

Smakfull maki

– Hva er den aller beste dere har?

– Mango maki, kommer det raskt og det blir Følgets forrett.

Maki-rullen er riktig vakker der den ligger. Det er forresten gjennomgående for alle rettene vi får – pent lagt opp, har fine farger og som vi husker fra tidligere mange fine dekorasjoner utført med kokkekniven. Temmelig god porsjon med en tykk rull som er skåret i biter. Innerst sprøstekt laks, fremdeles lun, agurk og mangostaver med litt kremost. Så følger ris og noritang og ytterst tynne rå lakse-skiver. En gul, tykk mangosaus og litt sesamfrø topper det hele. Ved siden er salat, sjøgress, wasabi og til og med syltet ingefær kunstferdig lagt opp for en gangs skyld.

– Mmm, dette er riktig godt med mange gode smaker, konstaterer Følget.

Rå grønnsaker

Selv om sushi også er en av Guttens favoritter, frister suppe med denne hustrige høstkvelden. Sjømatsuppe er en av flere de har på menyen, og denne er et vakkert syn i flere farger med en forlokkende duft i det den settes på bordet. God og sterk i smaken. Nedover i den dype tallerkenen dukker det opp biter av laks og tunfisk, scampi og et kamskjell.

– Fiskebitene smaker godt, men de to sistnevnte bidrar ikke med mye, mener Gutten.
Som er mer fornøyd med grønnsakbitene i suppen. De har nok ikke fått særlig mer varmebehandling enn underveis fra kjøkkenet til bordet. De er så godt som rå.

– Dette liker jeg svært godt, sier Gutten. Alle smakene er intakte.

Gutten og Følget har overlatt til hovmesteren å finne noe passende i glassene. En sørfransk Cotes du Rhone, passer utmerket til begge forrettene.

Veldig stor meny

Menyen er veldig stor. Her skal man virkelig forsøke å friste alle.

– Alltid litt skeptisk til så utrolig omfattende menyer, mener Gutten og lar blikket fare over kapitler som «Lette retter», «Nudler», «Pasta og rull», «Tapas og sushi». En annen av overskriftene er «Asiatisk» og det er nok den mest dekkende for hele menyen. Alle rettene vi får har et asiatisk preg, særlig i pyntingen ser vi det.

Det er så mye å velge i at det tar tid å sette seg inn i alt sammen og gjøre sine valg, men vi har falt ned på sprøstekt and til Gutten og Char Siu Fan til Følget, begge deler fra det asiatiske kapittelet. Char Siu er kjøtt fra svinenakke og kommer også med noen biter soya-bresert and.

– Dette er en chili, advarer servitøren og peker på den store røde biten som ligger fint til pynt på toppen av maten Gutten har fått.

Ande-skuffelse

Anden kommer med sezhuansaus som er sterk, men smakfull. Ikke slik at smakssansene blir satt ut av spill. Anden troner oppå en seng av squash og blomkål, bambusskudd og bønnespirer.

– Nok en gang godt å få grønnsakene såpass lite varmebehandlet at de er gode å tygge og de naturlige smakene er intakte, synes Gutten.

I tillegg til disse grønnsakene ligger det også salat, og tomat sammen med noen veldig skrå agurkskiver.

Andebiten er derimot en av de få tingene fra dette måltidet vi har litt å utsette på.

– Den har skinn på seg, men er ikke sprøstekt noen steder, ganske grå og trist i fargen og har nok vært litt lenge i ovnen selv om smaken er helt grei, kommer det en anelse skuffet fra Gutten.

– Her har nok jeg vært mer heldig, repliserer Følget.

Moderate priser

Andebitene som følger med Char Siu-retten er nemlig friskere i fargen og har sprøtt skinn. Gutten stjeler seg til en smaksprøve og blir klart misunnelig.

Trøsten får være at den røde vinanbefalingen fra Nord-Italia står seg fint til både den sterke sausen og Følgets stykke med svinenakke.

– Kjøttet er mørt og godt med god smak. Det er masse grønnsaker, for eksempel rucola, paprika og noen kraftige jalapeños. Syltynne løkskiver er fin pynt og i en skål ved siden av er det søt soyasaus til å krydre maten etter eget behag, smiler Følget fornøyd.

– Prisnivået er moderat i forhold til den nå gode maten. For under 800 kroner har vi fått to rause forretter, to gode hovedretter sammen med to glass vin til hver. Brukbar service også. Ikke verst, konkluderer Gutten.

Som forrige gang slet fælt med kontrastene mellom de fantastiske vinene kontra så mye å utsette på maten. Nå har stedet funnet frem til en mye bedre balanse.

Og vi lar oss lett begeistre over den markerte bedringen i kvaliteten på maten.