Gastronomisk pub

HYGGELIG: Prammen er en trivelig gastropub som serverer kjempegod mat.

HYGGELIG: Prammen er en trivelig gastropub som serverer kjempegod mat. Foto:

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Hos Prammen får du Middelhavs-fristelser servert på en ypperlig måte.

DEL

Julepynten på broen henger fremdeles oppe og kaster små istapper av lys i elvespeilet. Vindorgelet klemter forsiktig der vi vandrer langs Sandvikselva på vei til restaurant Prammen. Ved bryggekanten utenfor ligger lekteren Seilet fortøyd – nedrimet og venter på nye sommergjester.

I sin programerklæring på nettsiden gjør kjøkkensjefen rede for sin spanske opprinnelse og fremfører ønsket om å bringe Middelhavets kjøkken til Bærum.

OVERSIKT: Her finner du flere restaurantanmeldelser

Vel innenfor døren ser vi inn på kjøkkenet der to kokker er i konsentrert arbeid med rolige bevegelser. På toppen av stålskapet ligger et digert brød som tyder på at her baker de selv. Og det gjør de godt, skal det vise seg.

Gastropub kaller Prammen seg – språklig og i praksis sammensatt av gastronomi og pub. Med andre ord en bar med løs jakke og en matservering som tas på alvor.

– Visste du at fenomenet gastropub startet i USA, spredte seg til England og etter hvert til resten av Europa, forteller Gutten.

Lyssatt gaselle

Følget er på sin side mer opptatt av kraniet av en afrikansk gaselle – pyntet med en lysslange tvinnet rundt geviret fremstår den som en lett absurd Luciafigur som ønsker oss velkommen. Når vi lar blikket gli rundt, oppdager vi flere av samme sort rundt på veggene.

Innredningen er enkel med en blanding av spisebord i båser, langbord og høye bord med barkrakker. Innenfor det første store rommet er et litt mindre med mer salongpreget møblement. Retro er stikkordet her, og Gutten og Følget nikker gjenkjennende til teakmøblement fra 60-tallet og der omkring.

Vi får med oss en meny og et par små 0,25 glass øl fra bardisken på vei inn i lokalet. Fire ølsorter serveres fra fat. De har en standard pilsner, men de andre er spennende spesialøl. Typisk for en god pub er deres interesse for godt håndverk i brygging av øl.

Liten meny

– Ikke akkurat noen overfylt meny, mener Gutten som har følgende å velge i: Suppe, burger, tapas og antipasti i tillegg til dagens kjøtt og dagens vegetar.

– Gjør ikke noe det så lenge maten er god, kommer det kjapt fra Følget.

Så sant som det er sagt, og for å få full dekning har Gutten og Følget bestilt hver sin av smårett-tallerkenene og bestemt seg for å betrakte alt som felleseie. Disse er en samling av ulike matbiter slik de serveres rundt Middelhavet, antipasti i Italia og tapas i Spania. Og herfra er det er bare å krysse av nedover listen for den ene velsmakende biten etter den andre.

Manchego, ost av den gode sorten, spekeskinke skåret i så tynne skiver at konsistensen blir et høydepunkt i seg selv, kjøttboller, små søtlige poteter med både tomatsaus og aioli på toppen, artisjokk, to typer oliven.

– Her har jeg intet å utsette, det er veldig godt fra ende til annen. På toppen troner hvitløkrekene, mener Følget.

– Og brødet lever opp til forventningene. Saftig, luftig og knasende skorpe og god, god smak, supplerer Gutten.

Litt igjen å lære

Der spisemenyen var relativt beskjeden er vinmenyen helt fraværende. Men de viser villig frem de flaskene de har borte ved disken. Vi får hvert vårt glass hvit og rød etter stedets valg, ingen av dem er noen høydepunkter, og etter et nytt søk finner vi oss vel til rette med en italiensk rødvin. Kvelden byr på mange og til dels sterke smaker, men toskaneren har kraft nok til å håndtere det hele.

Vår kvinnelige servitør er flink, gir oss oppmerksomhet og gjør det på en hyggelig og sjarmerende måte.

– Jeg er veldig ny her, så det er mye jeg ikke har lært ennå, forteller hun tidlig på kvelden.

Like greit å si det som det er. Det hadde ikke vært dumt å lære henne litt mer før hun ble sluppet løs, men både Gutten og Følget er enige om hun tar det igjen på sjarmen.

Oksehaler er den eneste kjøttretten på menyen – dagens kjøtt. Vi får store dype tallerkener.

– Artige poteter, sier Gutten om de to store, tykke søylene som troner på tallerkenen. Mellom søylene ligger et par vakkert danderte grønne vårløk, lett dampet så de er myke og søte, men ikke mer enn at de er gode å tygge på. Potetsøylene er hule i midten og fylt opp – den ene med potetpuré med gratinert topp. Vi skulle tro at potet fylt med potet blir mye potet, men med den gode smaksatte pureen er det helt passende. I den andre søylen er oksehalen. Halene er kokt lenge og vel og har en nydelig mør konsistens. Alt kjøttet er plukket rent, og sammen med sausen utgjør de innholdet i poteten. Det er velsmakende, veldig mørt og godt krydret. En tradisjonell, enkel rett utført på en førsteklasses og elegant måte. Det er kraftig kost, men retten balanserer fint mellom potet, kjøtt og grønnsakene. Storartet.

Kjempegodt

– Når alt har smakt så godt frem til nå, må vi få med oss desserten, slår Følget fast.

Desserten er en liten sjokoladekake med form som en muffin. En kule iskrem og frukt/bærcoulis, samt biter av frukter og bær følger med. Kaken er lun, og når vi tar hull på den renner det mørke sjokoladefyllet ut som lava av en vulkan med en herlig duft. Dette kunne vi ikke vært foruten, kjøkkenet bare leverer og leverer.

– Dette er ganske enkelt kjempegodt, mener Gutten.

– Nam, nam, svarer Følget og slår fast at det er en god smak av chili i sjokoladefyllet.

Menyen er svært behersket og utvalget ikke stort, det må trekke litt ned, men et sted bør bedømmes ut fra hva de utgir seg for. Dette er en pub og later ikke som noe annet. Servicen er noe forenklet, men veldig hyggelig og måltidet i det hele riktig vellykket.

Følget antyder en sekser på maten – Gutten er nesten enig.

Artikkeltags