De valgte helt nye karrierer

 – Jeg er nok ganske leken, og liker å finne på ting sammen med barna. Ofte endrer leken seg etter hva barna er opptatt av den dagen. Da er det spennende å snike pedagogiske mål inn i moroa, sier pedagogisk leder Trond Møller.

– Jeg er nok ganske leken, og liker å finne på ting sammen med barna. Ofte endrer leken seg etter hva barna er opptatt av den dagen. Da er det spennende å snike pedagogiske mål inn i moroa, sier pedagogisk leder Trond Møller. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Å bytte yrke kan være fryktinngytende. Vi har møtt fire som har tatt steget.

DEL

– Å ta valget og stå i det kjennes godt, sier Trond Møller (52) fra Skui.

På en litt for lav Tripp Trapp barnestol i Glitre Barnehage i Løkenlia på Kolsås drikker han svart kaffe av et krus dekorert med fargerike barnetegninger.

Diplomøkonomen hadde jobbet ett år som offshoremegler og 13 år som eier og daglig leder av Bærum Squashsenter da han valgte en ny karriere.

– Jeg var ganske enkelt lei, sier han og heiser på skuldrene.

I en alder av 44 år valgte han å søke assistentjobb i barnehage.

Endrer yrkesretning

Én av fire sysselsatte har planer om å bytte jobb eller starte ny virksomhet i løpet av de nærmeste tre årene, viser en spørreundersøkelse fra 2007.

– Det var tendensen, og jeg ser liten grunn til at dette skal ha endret seg, sier Lars Dommermuth (41) i Statistisk sentralbyrå.

Vi blir dessuten kortere i jobbene våre, ofte bare fire-fem år på hver arbeidsplass i starten av karrieren.

Stadig flere endrer også yrkesretning i løpet av livet.

Behov for variasjon

– Motivasjonen folk har til å skifte jobb er i stor grad trivsel. De ønsker seg gjerne en bedre balanse mellom jobb og fritid, og oppdager at de har andre interesser, sier Helene Tronstad Moe (38).

Hun er førsteamanuensis ved Markedshøyskolen og har jobbet mye med personlighetspsykologi og arbeidsliv.

Etter å ha jobbet med rekruttering i mange år ser hun at det blir vanligere å bytte både arbeidsplass og bransje.

Hun mener dagens arbeidstagere har et større behov for å kunne variere jobb og fritid enn før.

– Tidligere strebet folk etter gullklokken, og det var uglesett å bytte jobb ofte, nå er det motsatt, sier Tronstad Moe.

Føler seg priviligert

På noen av de første barnehage-intervjuene ble Trond Møller møtt med skepsis.

– Hva var galt med han som hadde hatt egen bedrift, var diplomøkonom og ville jobbe som ufaglært assistent i barnehage?

– Jeg måtte skrive en helt annen type søknader, som fokuserte på mine interesser og mål, fremfor erfaringen og utdannelsen min, sier Trond.

Da han fikk jobben i Glitre barnehage, var det sjansen til å bevise at han kunne.

Etter ett og et halvt år som assistent i barnehagen fikk han, på dispensasjon, prøve seg som pedagogisk leder for avdelingen Nordstua.

Da vikariatet var over, hadde han fått en mersmak på det faglige samarbeidet mellom styrer, fagveileder og pedagogiske avdelingsledere.

Som en del av et prosjekt i kommunal regi fikk han tilbud om å ta førskolelærerutdanning på 50 prosent mot 75 prosent betaling.

– Det føltes herlig at kommunen var villig til å satse på meg, og jeg føler meg privilegert som har fått enda en utdanning, sier Trond.

Gikk ned i lønn

I bakken som heller ned mot den gråblå barnehagen ved Glittredammen på Kolsås står et klatrestativ malt i rødt, gult og blått.

– Se på meg Trond, se hva jeg får til!

På avdelingen til Trond går det barn i alderen 3–5 år. Klatring er en av favorittaktivitetene.

– Det jeg liker best ved å være her, er å se mestringen og gleden hos ungene når de får til ting, sier Trond.

Dagene i barnehagen følger en fast rytme, men blir aldri kjedelige.

At han har gått ned i lønn ser han ikke på som noe problem.

Trond og kona Torun, som han har to tenåringer sammen med, har byttet på hvem som tjener mest.

Hun har nemlig også skiftet jobb, fra møbelsnekker til en jobb i eiendomsbransjen.

Noe nytt jobb-bytte ser han ikke for seg.

– Jeg syns det er deilig å ha kommet dit jeg er nå. Når venner og bekjente går og lurer på om de skal gjøre en endring, kan jeg med hånden på hjertet si at jeg har prøvd mye og funnet det stedet jeg vil være.

Etter endt arbeidsdag føler han seg ikke utmattet og tung.

– Det hender jeg faktisk må komme meg litt ned etter å ha gått ut porten. Tenk at jeg jobber et sted jeg får MER energi av å være, sier Trond.

Endrer karriere i moden alder

– I Norge har vi det i utgangspunktet bra økonomisk, og dersom vi prioriterer, kan vi leve gode liv enten det er som administrerende direktør eller som ansatt i en barnehage, sier Tronstad Moe.

Hun mener at et fellestrekk er at de som velger å endre karriere gjerne har voksne barn og nedbetalte huslån, da blir folk modigere.

Samtidig er det svært forskjellig når og hvordan ulike personer velger å gjøre endringer.

– Noen kaster seg utfor og finner ut at de ikke kunne fly, mens andre går og ruger på en kjempeidé i 20 år, forklarer hun.

Som rekrutterer syns hun det er spennende å høre historien bak radikale endringer, om hvorfor valgte han å slutte der og begynne der, og hun ser ikke et variert livsløp som noe negativt, snarere tvert imot.

Mange starter for seg selv

Forskning fra Statistisk sentralbyrå viser at selvstendig næringsdrivende trives bedre på jobb enn ansatte.

Mange slutter i jobben sin nettopp for å starte for seg selv.

– Det er gjerne for å få større kontroll over egen hverdag, sier Tronstad Moe.

Likevel er det viktig å huske på at det for en kafé eller blomsterbutikk er kundene som styrer hverdagen. Er det klokken syv de fleste vil ha kaffe, ja da må man holde åpent for å nå kundene.

Hun får støtte av karriereveileder Mette Manus, som driver Manus Motivasjon i Sandvika, hun understreker at å starte for seg selv kan være en stor risiko å ta.

– Men likevel, har man pågangsmot er alt mulig, mener Manus.

Tok sluttpakke - ble hektet på mat

Da Rita Amundsen (55) valgte å ta sluttpakke, var det som selvstendig næringsdrivende hun valgte å jobbe.

– Vil dere ha te? Rita spretter barføtt fra verandaen og ut i hagen, røsker til seg en neve sitronmelisse fra et bugnende bed, og slenger i kvasten rett i koppen.

Noen sekunder senere bader de grønne bladene i kokende vann.

Budstikka møter den blide finnen hjemme i eneboligen på Stabekk.

På bordet står blåbær, rips og stikkelsbær – som har gjæret i sin egen saft. Fermentering gjør at maten blir stappfull av levende melkesyrebakterier.

Probiotisk mat er i dag Amundsens store hobby – og levebrød.

Slik har det ikke alltid vært:

Rita Amundsen er egentlig utdannet siviløkonom, og kom til Norge fra hjemlandet Finland i 1987 for å være med på å bygge opp en norsk avdeling for et stort, finsk selskap.

Gjennom hele 90-tallet jobbet hun i flere selskaper i Oslo-området, men i 2001 tok livet til økonomieksperten en helt ny vending.

– På denne tiden jobbet jeg i energiconsultingfirmaet Cera i Oslo. Firmaet, som ikke eksisterer lenger, skulle plutselig omstruktureres – og det kom tilbud om sluttpakker. Jeg var sliten og lei etter mange år med høyt tempo, og innså at det eneste riktige var å takke ja, sier Rita.

Ektemannen fulgte etter

Plutselig sto tobarnsmoren uten jobb – og uten noen videre plan.

– Jeg hadde lenge vært opptatt av sammenhengen mellom ren mat og god helse, og var en stor tilhenger av økologiske grønnsaker. Jeg fikk mer tid til å gå turer i skogen og stelle planter i hagen, og fikk ferske ingredienser og ny inspirasjon i matlagingen. Så begynte jeg og noen venninner å eksperimentere med melkesyregjæring. Det åpnet seg opp en helt ny verden for meg, og jeg ble helt hektet, forteller hun.

Ritas mann, Håkon, som jobbet i Veritas, ble i 2004 inspirert av konas valg og sa også han opp jobben sin.

I dag driver ekteparet firmaet «Solskinnet» sammen.

Firmaet drives fra huset deres, der de tilbyr ulike typer kurs som skal gi mer energi og glede i livet, kurs i den alternative behandlingsformen «reiki», kurs i hvordan man bruker ville vekster i mat – og sist men ikke minst: Hvordan man syrner mat på eget kjøkken.

Gir avkall på mange goder

– Det er klart at vi har en mye mindre inntekt nå enn vi hadde før. Men vi har mer frihet og glede i livet vårt. Jeg har gitt avkall på mange goder, men føler på ingen måte at jeg har ofret noe. Alt handler om prioritering. Vi har for eksempel ikke bil. Men vi bor sentralt, sykler mye, og er også med i et bilkollektiv der vi kan låne bil ved behov. Det fungerer helt fint, sier hun.

På loftet er sengen på gjesterommet pent oppredd, klart til bruk som «bed and breakfast» for hvem som helst.

– Barna er flyttet ut, og sengene står jo der, så her er det bare å komme og overnatte! Og det beste av alt: Prisen inkluderer en boblende, livskraftig frokost!

Fra forsikring til trening

Hos Gnist Trening og Helse på Haslum går skyvedørene opp og igjen. Mange tar turen på trening like etter frokost.

– Klar for å komme i gang etter sommerferien, Agnete?

Janne Tuven (38) står i resepsjonen.

Som daglig leder kjenner hun igjen de fleste fjesene som kommer inn skyvedørene på senteret.

Planen da hun la opp som håndballspiller, var å bruke utdannelsen som siviløkonom, og jobbe i Gjensidige.

Etter fem år i forsikringsbransjen fant hun ut at det ikke var der hun skulle være.

Kolleger og arbeidsplass var hun fornøyd med, men fagområdet passet ikke.

– Jeg brenner mer for å jobbe med mennesker og trening, enn forsikring av motorkjøretøy, slår hun fast.

Tok ny utdanning

Etter å ha sagt opp jobben meldte hun seg opp til grunnkurs idrett på Norges idrettshøgskole.

– Det var da jeg så stillingsannonsen hit til Gnist, forteller Janne og viser vei opp trappene på senteret, som fyller tre etasjer i en murbygning i Durudveien.

Treningsglade damer med hvitt hår og sjokkrosa treningstopper fyker forbi på vei mot garderoben.

Her tilbys det både trening, behandling og bedriftshelsetjeneste.

– At det var kompetanse her på huset både på trening og behandling syntes jeg var ekstra bra, sier Janne.

Tilbake på håndballbanen

Da Janne i 2004 la opp som håndballspiller på elitenivå, var det grunnet skader i knær og skulder.

Overgangen til et nytt liv var ikke bare lett.

Åtte-til-fire-jobb på kontor kjentes rart, og hun savnet adrenalinkicket håndballen ga.

Nå er hun glad for å være tilbake i et treningsmiljø.

– Hit kommer det alt fra toppidrettsutøvere til eldre mosjonister for å trene, sier den 38 år gamle tobarnsmoren.

Kompetansen på idrettsskader på huset mener hun også har hjulpet henne med et kranglete kne.

– Etter at jeg begynte her har jeg fått hjelp til å trene riktig, forteller hun.

Så riktig at hun nå kan spille håndball igjen.

Denne høsten skal hun spille med Stabæk i 6. divisjon, og gjør et aldri så lite comeback.

– Men det er kun fordi det er moro, ikke for å satse, forsikrer Janne.

Vil jobbe med mennesker

I spinningsalen i andre etasje står syklene på rad og rekke i et amfi vendt mot Janne.

Herfra kjører hun morgentimer i spinning hver tirsdag og torsdag kl. 06.45. På timene kommer det menn og damer i alle aldre.

– Det er en fast gjeng som møter opp her, og det er moro å se dem hver gang, smiler Janne.

Å treffe mennesker og ha ordentlig kundekontakt er den delen av jobben hun setter aller størst pris på.

Det har definitivt ikke blitt mindre jobb etter at hun byttet jobb og bransje.

– Her er jeg med i alle ledd av driften. Oppgavene strekker seg fra å jobbe med strategi og budsjetter, til å stå i resepsjonen, eller fjerne hår i dusjen.

Jobben på Gnist er krevende på andre måter enn forsikringsjobben, og hun innrømmer at hun nok føler større ansvar og tenker mer på jobben nå enn før.

– Det gir meg mye å se fremgang hos dem som trener her eller kommer til behandling, understreker Janne.

Aldri møtt noen som angrer

– Det er likevel ikke slik at å bytte jobb er den eneste løsningen, mener Mette Manus.

Hun påpeker at det er et stort skritt å si opp en fast stilling, og mener det er mye man kan gjøre dersom man er misfornøyd med arbeidssituasjonen sin.

Mye er gjort om man tar den praten med sjefen og forteller at man ønsker nye arbeidsoppgaver.

– Er man lei av å jobbe bare bak en datamaskin kan man kanskje ønske seg til personalavdelingen for eksempel, sier Manus.

Likevel mener hun at det for noen kan være helt nødvendig å finne noe nytt å gjøre.

– Jeg har ennå ikke møtt noen som har angret på et gjennomtenkt karrierebytte, slår Manus fast.

En reise forandret alt

– Det blir ofte et stort fokus på hva man er dyktig til, ikke hva man faktisk vil like å gjøre hver dag, mener Tronstad Moe.

For Elisabeth Klerck Nilssen fra Vollen var det en reise til Uganda som satte fart i prosessen.

På et barnehjem der møtte hun barn som hadde så lite. Ikke foreldre, ikke klær, nesten ikke mat.

Det gjorde et enormt inntrykk.

– Da jeg kom hjem igjen fra jobbturen, fikk ikke barna mine en eneste ny leke eller et nytt klesplagg på flere måneder. Vi vet ikke hvor godt vi har det her i Norge, sier Elisabeth.

Byttet ut topplønn grunderjobb

Den høye 37-åringen sitter på uteserveringen på Oscars bakeri på Vollen i Asker, med solen rett i ansiktet.

– Bakeriet her er ett av stedene jeg savner aller mest når jeg er i Kenya. Utsikten og stemningen. Vi snakket ofte om det, Ole og jeg, på søndagene.

Det er litt over to år siden hun sa opp jobben sin som kommunikasjonsdirektør i Virke.

En jobb med topplønn, og kontorer på Solli plass.

Noen måneder før hadde mannen hennes gjort tilsvarende.

Motivasjonen: Å få afrikanske familier til å bytte ut helseskadelige grillkullovner med spesialdesignede etanolovner.

- Alt annet enn enkelt

Det var mannen Ole Sæthre som hadde gründerideen til selskapet, som har fått navnet «Safi International».

Safi betyr ren på swahili.

Men utvikling og business i fattige land har ligget langt fremme i Elisabeths hode i mange år:

Mens hun jobbet som journalist i NRK, som rådgiver i PR-bransjen, og som kommunikasjonsdirektør.

Sommeren 2012 tok Elisabeth og Ole med seg de to sønnene, som i dag er fire og seks år, og flyttet til Kenya i ett år.

Eneboligen ved Børsholmen i Asker ble leid ut.

Kritiske stemmer blant venner og familie mente ekteparet var i overkant risikovillige.

– Valget var alt annet enn enkelt. Det er ikke slik at man plutselig våkner en morgen og tenker: «Nå flytter vi til Afrika og etablerer et selskap!» Men da vi så hvor spennende og innovativ ideen faktisk var, måtte vi bare køle på, sier hun.

Bytter på å reise til Kenya

I dag er Elisabeth deleier i firmaet, med kontor i Oslo.

Hun og mannen bytter på å reise på jobbturer til Kenya, siden ungene går på skole og barnehage her hjemme.

Elisabeth jobber i tillegg med flere større Afrika-prosjekter på vegne av store norske selskaper.

Felles for prosjektene er at det handler om å utvikle bedrifter, etablere arbeidsplasser og skape varig ending gjennom næringsliv fremfor tradisjonell bistand.

Elisabeth er også direktør i fondet Voxtra, som investerer 110 millioner kroner i landbruksprosjekter i Øst-Afrika på vegne av norske investorer.

– Poenget er ikke å gi mest mulig i bistand, med å investere pengene på en best mulig måte for det afrikanske folket.

Målet er å få flest mulig afrikanere ut i arbeidsmarkedet, så de kan sikre både seg selv og familien sin en trygg fremtid, sier Elisabeth.

Vil forandre hverdagen

Til tross for det brennende engasjementet innrømmer hun at hun selv innimellom kjenner på utrygghet.

– Jeg våkner av og til opp om morgenen og tenker «Hva i alle dager er det jeg driver med». Men så tenker jeg: Hva er det verste som kan skje? Jo, det er at vi må skaffe oss nye jobber her hjemme. Og det kommer vi utvilsomt til å klare.

– Lykkes vi, kan vi forandre hverdagen til enormt mange mennesker. Det er disse ambisjonene som driver meg.

Artikkeltags