– Oda er veldig klar for å starte dagen når jeg kommer. Selv om klokken ikke er mer enn litt over syv, sier Emilie Gjeruldsen (17). 

LES OGSÅ: Kronikk: Hvem er egentlig «dagens ungdom»?

Det er en grytidlig morgen i oktober. Emilie står på badet.

Ikke hjemme hos seg selv, men hos familien Fyksen i Heggedal. Hun hjelper Oda på med klærne. Oda er åtte år og har Downs syndrom.

To dager i uken er Emilie på plass som hennes assistent. Tirsdagene hjelper hun til med morgenstellet. Torsdagene er hun med på ridetrening.

– Jeg kombinerer skole og jobb, samtidig som treffer venner. Jeg har jobber som jeg liker, og derfor går det fint, sier Emilie.

Kanskje du har lest om «Hasj-alarm blant ungdommene» i Budstikka denne høsten. Eller fikk med deg VG sin sak om rusbeltet som åler seg gjennom Asker og Bærum?

De er visstnok «mest på fylla av alle», våre ungdommer. Drikker seg snydens på bli-kjent-fester, raver rundt i russetiden, og kjører høy champagneføring på realityprogram på tv.

Og så ser de like ut. «Generasjon konform», har D2 døpt dem.

Budstikka har skrevet om prinsessene på ballet, og prinsessene og deres kavalerer som sprader rundt i dyre designerjakker i skolegården. Hvis de ikke er opptatt på pc eller sosiale medier da.

– Til alle tider har man vært bekymret for ungdomsgenerasjonen. Men på ulike måter, sier Mira Aaboen Sletten, forsker ved NOVA, Norsk Institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.

LES OGSÅ: Tett på russejenter i seks måneder

Hun høres ikke særlig bekymret ut. Og hun bør vite hva hun snakker om, etter å ha forsket på nettopp ungdom i mange år.

– Ungdommen nå til dags viser tegn til å være mer veltilpasset enn noen gang, sier hun.

– De bruker færre rusmidler og har mindre problemadferd. De er mer opptatt av skole og utdanning. Færre skulker og de trives bedre.

Men media vil ofte ha det annerledes.

– Når det er store forskjeller i rusbruken mellom østkant og vestkant, eller mellom ungdom i Asker og Bærum og resten av landet, da blir det oppslag i media. Jeg skjønner det. Men jeg tror også media er flinke til å finne de mest ekstreme gruppene når de skriver om trender og utvikling blant ungdom.

– Positivt blir negativt

Det hender hun synes ungdommene blir litt urettferdig fremstilt.

– Noen ganger blir en positiv utvikling også fremstilt som noe negativt, sier hun.

– Mange ungdom er blitt akkurat slik vi har oppdratt dem, som små voksne. Men da er det feil også. De gjør ikke nok opprør, og stemmer for konservativt. De gjør som de blir bedt om, men det er ikke bra nok det heller.

LES OGSÅ: Der en gammel Volvo er det høyeste ønsket

Emilie Gjeruldsen var 11 år da hun fikk sin første jobb. Som håndballtrener. Det kombinerte hun senere med jobb i Villmarksklubben, et fritidstilbud for barn i på Vollen skole.

– De bruker færre rusmidler og har mindre problemadferd.

Nå, klokken 17, flere timer etter at hun hjalp Oda med tannpussen, etter en lang skoledag i Sandvika, er hun klar for ny innsats. På elsykkelen freser hun opp de bratte bakkene til det hvitmalte huset der Maja Creed (13) bor.

I to måneder har Emilie, etter avtale med foreldrene fungert som privat mattelærer. Mens mor og far kutter paprika på kjøkkenet, setter Emilie seg ned med husets elev, utstyrt med blyant og linjal for at Maja blir enda flinkere.

– Tenk på det vi har lært, sier hun.

– Hvis du tenker nøye etter så husker du det.

Arbeidsgiverne ved grytene er mer enn fornøyd.

S

– Emilie er bare herlig. Denne jenta vil nå langt, sier mamma Ida Creed.

I Asker og Bærum har tre av ti ungdommer mellom 15 og 19 år jobb ved siden av skolen. For aldersgruppen 20–24 er tallet seks av 10.

LES OGSÅ: - Mamma, jeg kommer aldri til å få en jobb

Anders Bakken, kollega av Mira Aaboen Sletten og forskningsleder ved NOVA, mener Emilie er et godt eksempel på ungdom anno 2014.

– Den generasjonen er optimistiske og ser lyst på fremtiden. Generelt ser vi at de er aktive og veltilpasset. De er opptatt av skole, utdanning, venner og fritidsaktiviteter. Emilie passer godt inn i det bildet, sier han.

Han tror Emilie kan være et forbilde for mange unge som ønsker å jobbe ved siden av skolen.

– Mange unge ønsker å gjøre en innsats, sier Bakken.

– Men det er dessverre blitt vanskeligere å få seg jobb før man har fylt 18.

LES OGSÅ: – Mamma ble syk, og jeg tok på meg morsrollen

Assisterende rektor ved Valler videregående i Bærum, Leif Kristensen, nikker gjenkjennende til forskerens beskrivelse.

– Sett fra vår skole, mener jeg ungdom har fått et for dårlig rykte.

– Hvem er skyld i det da?

– Menigmann og media som generaliserer ut ifra enkeltpersoner og enkelthendelser. Media setter ting på spissen.

ansatt

– Og når jeg vandrer rundt i det elevmiljøet jeg ser til daglig, hender det jeg tenker at dette fortjener de ikke.
Kristensen er opptatt av at noen grupper får altfor mye oppmerksomhet på vegne av en hel generasjon. Og han har noe han vil si til alle ungdommene han kjenner.

– Nå blir jeg personlig asså, ettersom jeg blir pensjonist om et halvt år. Men jeg har lyst til å si at jeg kommer til å savne dem. Jeg kommer til å savne den daglige kontakten med alle elevene. De gir meg så mye positivt.  

Petter Hansen (18) fra Høvik er en av dem som må sies å gjøre et realt forsøk på å gi folk et godt inntrykk av generasjonen han tilhører.

– Min oppfatning av Bærums-ungdom er at de jobber med skole, har et sosialt liv og tjener egne penger, sier han.

Elsker å organisere

Han har blå skjorte, stram olabukse og voks i håret.

Han har akkurat snakket for en forsamling med ungdom fra Akershus i kraft av vervet som fylkeselevrådsleder.

Elevrådslederne har kommet med sine innspill. Petter har notert seg de viktigste sakene på blokken.

LES OGSÅ: Komikersønnen Frikk Heide-Steen skydde scene-livet som pesten. Nå lever han av stemmen.

Om et par dager drar han til Istanbul for å representere fylket og Østlandet på en konferanse om ungdomsmedvirkning og ungdomsbedrifter.

– Helt siden barneskolen har jeg kjempet for elevers rettigheter. Jeg vil bevise overfor meg selv og mine medelever at jeg kan gjøre en forskjell, forteller han.

– Jeg er en som må ha noe å styre med hele tiden. Og jeg elsker å organisere.

Han er elevrådsleder, fylkeselevrådsleder, revysjef på Nadderud videregående og fotballtrener. For fire år siden startet han en supporternettside for den spanske klubben Valencia.

Den ble slått sammen med den Skandinaviske siden, og har i dag 5.000 medlemmer.  

– Mange ungdom i Asker og Bærum kjenner et press om å prestere.

Og som ikke det var nok har han en deltidsjobb på 7-eleven.

– Min hverdag går ut på å følge kalenderen, med skole hver dag, etterfulgt av enten jobb eller møter. I helgene forsøker jeg å slappe av, men ender fort opp med å organisere et eller annet.

Han kan kjenne på presset.

– Det er ikke til å legge skjul på at mange ungdom i Asker og Bærum kjenner et press om å prestere. En skal gjøre det bra på skolen, se bra ut, trene, spise riktig, ha en lønnsom jobb, og feste i helgene.

– Jeg skulle ønske flere hadde lært seg å gi litt «f» i ting. Og ikke brydd seg så mye om hva andre gjør og sier.

– Flere har psykiske problemer

Psykiske problemer blant ungdom er et økende, og alvorlig problem, sier han.

Mira Aaboen Sletten gir Petter rett. Ungdommene gjør mindre galt. Men nye problemer dukker opp.

– Vi ser at flere, spesielt jenter, har depressive plager, konstaterer hun.

I UngData-undersøkelsen som ble gjennomført i Asker og Bærum i fjor oppgir en del ungdom at de har kjent på depresjoner, eller søkt hjelp for tungsinn.

Over 20 prosent på alle klassenivåene i videregående skole i Bærum sier at de har kjent seg ulykkelige, triste eller deprimerte den siste uken. I Asker er andelen for videregående skole like under 20 prosent.

vgs

Sletten lurer på om problemene kan henge sammen med det at de vokser opp i en tid med mange muligheter.

– En individuell kultur, der den enkelte har ansvar for sin egen lykke. De får høre at bare de jobber hardt nok, så kan de gjøre det de vil. Konsekvensen kan da bli at dersom de ikke lykkes, oppleves det også som deres egen feil.

Opprøret som etterlyses blant ungdom i dag, rettes ikke utover – mot autoriteter og voksensamfunnet, men inn mot dem selv.

Hun trekker frem Maslows behovspyramide. Den russisk-amerikanske psykologen Abraham Maslows teori går ut på at er at behovene må fylles «nedenfra og oppover».

I behovspyramiden er «fysiske behov, sikkerhet og sosiale behov» satt som de tre nederste nivåene. På de to øverste står «påskjønnelse og selvrealisering».

– De aller fleste ungdom i dag, og sikkert mange i Asker og Bærum, har fått de «nederste» nivåene dekket og vel så det.

– Da er det andre utfordringer som får oppmerksomhet – deres egen selvrealisering og lykke. Ting du ikke har tid til å tenkte på når du har behov for mat og klær, sier hun.  

Ifølge Karl Henrik Sivesind, forsker ved Institutt for samfunnsforskning, har også måten de unge engasjerer seg i andre, endret seg. Sivesind forsker nettopp på frivillig innsats og motivasjon.

– I spørreundersøkelser sier stadig flere at de gjerne stiller gjerne opp med frivillig arbeid på konkrete tiltak, men orker sjelden å delta i vanlig møtevirksomhet, sier han.

Men han understreker at det er mye positiv oppmerksomhet rundt frivillig arbeid for tiden.

– Instrumentelle grunner for å gjøre frivillig arbeid har blitt viktigere, særlig blant unge, forklarer han.

– De synes det er bra å ha en attest på at de har gjort frivillig arbeid og at de kan få kontakter som kan hjelpe de i arbeidslivet.

For Petter handler det om interesser. Som å gi sitt til sporten han elsker.

Har ansvaret for tre guttelag

Fotballinteressen var en del av oppdragelsen hans. En engasjert far og tante dro ham med overalt.

Etter noen år med satsing bestemte han seg. Han ville tjene penger på dette.

– Jeg begynte som trener da jeg var 14. Det er utrolig lærerikt.

– Du må opptre profesjonelt. Knytte relasjoner til foreldre, lagledere, klubber og spesielt spillere.

Slikt krever en del. Spesielt når man har ansvaret for tre guttelag.

– Etter høstferien tok jeg meg en fridag. Det var den første lørdagen jeg ikke hadde program på åtte måneder.

– Hvordan har du energi til alt sammen?

– Jeg skal innrømme at jeg må ty til sukker og energidrikker.

Noe må riktignok forsakes når tiden ikke strekker til. Petter innrømmer at han ikke er så flink til å hjelpe til hjemme som han kanskje burde.

– Jeg kan ikke lage mat. Eller sette på en klesvask. Skolearbeidet blir også nedprioritert noen ganger, men jeg tror jeg vil få betalt for engasjementet mitt senere uansett, sier han.

VALENCIA

Dårligst samvittighet har han kanskje overfor Barney – den engelske bulldoggen han fikk for et par år siden. Og fatter’n.

– Det er han som må ta de fleste lufteturene.

– Men når gutta møtes hos meg i helgene er jeg god til å fikse, legger han til.

Ifølge Petter er kompisene av den samme aktive ulla som han selv.

– Så kom ikke her og si at ungdom er uengasjerte og late. Det er en latterlig dårlig påstand.