Skip to main content

– Åndene mener aldri å være skumle

KONTAKT: André Kirsebom forsøker å komme i kontakt med gjenferdet til Major Hagemann som det sies at spøker på Heggedal Hovedgård. FOTO: EVA GROVEN

Stadig flere henvender seg til alternativindustrien. Tidligere prest Helge Hognestad mener vi står på trappene av en ny «oppvåkning».

– Her må det ha stått en stor låve og det har vært hester her. Kan du forstå det?

André Kirsebom (55) står på det tindrende snøhvite tunet til Heggedal Hovedgård og gynger med knærne. Hendene er samlet bak på ryggen mens han kaster blikket ned mot Gjellumvannet som ryker av frost.

Han kaller seg medium, en som kan kommunisere med åndeverden og vi har tatt ham med for å se om han kommer i kontakt med den kondisjonerte major Hagemann. Det sies at han tidvis sukker tungt oppe på loftet i hovedgården – selv om han gikk ut av tiden i 1803.

SE BILDESERIE: Her sies det at det spøker i Asker og Bærum

– Ja, det stemmer det. Det sto en låve her, men den brant ned i 1950. Hester var det her og. Gården ble brukt som dragonkvarter under krigen, så her oppbevarte de både våpen og hadde hester til deler av den norske hær, sier Svein Sivertsen, daglig leder ved hovedgården.

– E det nån som vil ha kaffe?

Innenfor de doble ytterdørene på gården som var i ferd med å råtne på rot før riksantikvaren forbarmet seg over den, er Sivertsen ikke redd for å være alene enda han kjenner godt til historiene om gjenferdet på loftet.

 

VELKJENT: Svein Sivertsen har flere ganger hatt besøk på Heggedal Hovedgård av folk som sier de kan kommunisere med spøkelser.

– Det er andre som sier de har sett ham, men han har aldri plaget meg. En dame ble nesten sint på meg fordi jeg ikke ville la henne rense huset. Vi hadde også en alternativmesse her hvor det var flere som mente jeg måtte lå åndene få slippe fri. Men det synes jeg ikke. De hører til stedet, sier han.

LES OGSÅ:Regional cellegift er Arnes siste håp for å leve

LES OGSÅ: Døden skilte Tonje og Niels fra sine ektefeller. I sorgen fant de hverandre

Alternativmiljøene merker oppsving

En artikkel i New York Times fra oktober i fjor påstår at nordmenn har sluttet å tro på Jesus og begynt å tro på spøkelser og ånder istedenfor. De legger deler av skylden på tv-programmer som «Åndenes Makt», som er i sin tiende sesong på skjermen og trekker langt flere tilskuere enn søndagsgudstjenestene i kirken.

I 2014 meldte dobbelt så mange askerbøringer og bæringer seg ut av statskirken som året før. På landsbasis mistet statskirken 11.000 medlemmer. Samtidig merker de alternative miljøene et oppsving.

I 2005 hadde tilskuddsberettigede tros- og livssynssamfunn som går under kategorien «andre» 305 registrerte medlemmer. I 2014 var tallet 1.745.

 

Kirsebom tråkker langs tømmerveggene i hovedetasjen, stadig med svikt i knærne, men nå med hendene i lommene. Han lukker øynene og puster dypt inn og ut med nesen. Han er utdannet diplommarkedsfører, men drev en restaurant og holdt på med research til en roman da han plumpet over spiritualismen.

I ti år har han jobbet fulltid som spirituell prest, healer, kursleder og medium i Norsk spiritualistisk trossamfunn, som hadde 782 medlemmer i 2015. De tror ikke på himmel og helvete, men på at Gud er i en og alle og at ånden forlater kroppen og lever videre i en annen dimensjon når man dør. Enten direkte eller gjennom medium mener de at man kan kommuniserer med dem som har gått over til den andre siden. Og at meningen med livet på jorden er å lære seg å bli bedre ånder.

– Jeg får inn en mann. Han er eldre, jeg kjenner at han har problemer med knærne. Han er litt lavere enn meg, rundt 1.75.

– Hvordan ser du ham?

– Han er rundt meg her. Ikke tydelig som jeg ser deg, men svakere. Han viser meg bilder og trekker meg mot stabburet utenfor vinduet. Han sier «buk», men høres tysk ut. Vi er på slutten av 1700-tallet. Han driver med handel av trevare og selger en spesiell type tømmer til skipsindustrien i Danmark. Han viser meg regnskapsbøker. Han heter Peder. Kan du forstå det?

LES OGSÅ: – Hvis du tar offerrollen, setter du deg i passasjersetet i eget liv

"Museumsånd"

Han henvender seg mot Sivertsen som har satt kaffekoppen sin på en bunke ark med oversikt over hvem som har bygslet hovedgården i Heggedal opp gjennom tidene. Det er flere Peder blant dem, og en, Peder Gjellum, holdt gården sammen med den gamle majoren. Men hverken papirene til Sivertsen eller noen av historiebøkene fra Heggedal sier noe mer om Gjellum, ei heller om han hadde grunn til å gå rundt og snakke tysk.

– Men hva med majoren, hvorfor sukker han tungt på loftet?

– Det er ikke vi som bestemmer hvem som skal komme gjennom, det er det åndeverden selv som avgjør. Vi kan heller ikke tvinge dem til å svare på spørsmål. De forteller det som vi trenger å høre. Men dette er en museumsånd som kommer ned for å fortelle om stedet.

– Hvordan kan du bevise at dette er sant?

– Jeg kan ikke garantere noe som helst. Noen ganger må man bare stole på at det stemmer.

- En ny oppvåkning

I forrige uke hadde dokumentarfilmen «Mannen fra Snåsa» av Margreth Olin, première. Om Snåsakallen ikke har helbredende evner, har han i alle fall evnen til å provosere de som ikke tror på ham. Han blir kalt både kvakksalver og svindler, og filmskaper Olin får skarp kritikk for å være for lite kritisk i sin fremstilling av ham.

– Snåsamannen minner oss på at det finnes en annen måte å se virkeligheten på og det gjør folk rasende, sier tidligere prest i Høvik kirke, Helge Hognestad.

LES OGSÅ: Har du sett ånder?

– Det er en ny oppvåkning som skjer. I alternative miljøer har folk allerede skjønt det. De kommer i kontakt med et dypere nivå i seg selv gjennom yoga, meditasjon, healing og reading. Etter min mening får de kontakt med det som også de første kristne opplevde. Vi begynner å forstå at mennesket har tilgang til noe guddommelig inne i seg, sier han.

Hognestad skapte rabalder på 80-tallet for sine radikale meninger om kirken og gudstro. Det var også han som inviterte Snåsamannen til å holde foredrag i Høvik kirke i september 2012.

Reportasjen fortsetter under bildet

HELGE HOGNESTAD-TILBAKE I HØVIK KIRKE

 

Året etter kom Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning med rapporten «Når troen tar nye veier». Der antyder de at nyåndelighet ikke nødvendigvis stjeler medlemmer fra statskirken, men at stadig flere som tror på Gud også tror på ånder og helbredende krefter.

– Hva er det som gjør at mange blir så sinte over at noen mener de har helbredende evner?

– Det er frykt. Dette rokker ved det rådende materialistiske virkelighetssynet og viser at for eksempel det å samle på ting blir helt meningsløst når det åndelige er overordnet. Folk blir rett og slett provoserte over å måtte endre på sin oppfatning av virkeligheten. Det vil ha for store konsekvenser for livene deres, så da nekter de heller for at det er sant, sier han.

LES OGSÅ: Märtha Louise holdt engleforedrag i Sandvika

Ønsker ikke å kommentere

Rabalder blir det også hver gang prinsesse Märtha Louise snakker om englene og guidene hun hevder å ha kontakt med. Eller i 2008 da ledelsen ved Blakstad sykehus fant penger i budsjettet til å bestille husrens av den klarsynte Lilli Bendris. Da hadde flere mannlige pasienter som var innlagt for rusproblemer klaget på unaturlige hendelser inne på et bestemt rom og nektet å sove der.

Hverken ledelsen ved sosialmedisinsk klinikk som holdt til på Blakstad sykehus da eller administrasjonen i Vestre Viken som har kontorer der nå, ønsker å kommentere saken.

– Hvis det kommer veldig mange ånder når vi er inne, er det ikke sikkert vi har tid til alle. Det viktigste vi gjør når vi er på husrens er å opptre profesjonelt og gjøre de som bor her trygge.

Reportasjen fortsetter under bildet

 

Det knaser i grusen idet Kirsebom og seks kvinnelige husrenskursdeltagere nærmer seg en tomannsbolig på Haslum. Huseieren har kontaktet ham for å få ro i hjemmet sitt.

– Vi hører dunk, hamring og møbler som flytter på seg fra loftet. Det er plagsomt og ubehagelig og det påvirker forholdet mellom oss som bor her. Vi har en katt som også merker dette, forklarer hun.

 

Damene sprer seg i husets tre etasjer for å se om de kommer i kontakt med plageånden. Timea Berger fra Snarøya går opp på loftet. Hun er godkjent healer og går i lære for å bli spirituell prest, en prosess som tar fire år.

– Han står like ved vinduet, en høy mørk skikkelse. Han liker ikke at det er kommet et hus i veien for utsikten hans. Han har er en tung energi, forklarer hun.

LES OGSÅ: Klarsynt dømt til seks måneders fengsel

De andre kursdeltagerne sier at de også får inn en mannlig energi på samme rommet. De blir også enige om at det er noe forstyrrende i trappa.

– Nesten som at det blir tungt å gå og vanskelig å puste.

– Men er det en åndelig intelligens eller avtrykk? spør Kirsebom.

– Avtrykk, sier Timea.

Han nikker.

 

– Denne mannen hører til huset. Han ønsker å fortelle at dere må gjøre noe med isolasjonen på nordveggen. Kan du forstå det?

– Ja, det er vi klar over. Vi skal gjøre noe med det, sier huseieren.

Hun holder datteren på hoften og virker ubesværet over beskjedene hun angivelig får fra den andre siden.

– Han sier at han bare ville fortelle det, så skal han ikke forstyrre mer. Også får jeg opp ørebetennelse på datteren din.

– Ja, jeg ringte legen og bestilte time like før dere kom.

 

KONSENTRERT: Timea Berger fra Snarøya er godkjent healer og deltar på sitt første kurs i husrens.

Det er ikke bare spirituelle prester og medium som tar åndeoppdrag. Husrens er et tilbud også i Den norske kirke. Der heter det at «dersom prester blir bedt om å komme til hus hvor man plages av spøkeri eller av annen grunn, så kan han i tillegg til de ovennevnte tekstene også lese fra Salme 121; Matt 28,18-20; Joh 14,1,14,27 eller Kol 1, 15-20.»

Sogneprest Anna Grønvik i Heggedal kirke er selv blitt kontaktet for å komme hjem til en som mente huset var hjemsøkt.

– Ja, jeg har vært ute hos noen som ønsket å få ro i huset. Dette er ikke noe vi vanligvis jobber med, kanskje fordi folk ikke vet at kirken også kan hjelpe til når folk opplever uro der de bor, sier hun.

Da Grønvik var på husrens syntes hun det var fint å ha en egen liturgi å støtte seg på.

– Da slapp jeg også selv å ta stilling til om jeg tror på sånt eller ikke.

LES OGSÅ: Avdøde tante Marthe passer på

- Mangler beviser

Det mange skeptikere etterlyser er dokumentasjon.

Til tross for en rekke øyevitneskildringer opp gjennom tidene er menneskets kontakt med åndeverden fortsatt et uskrevet blad i naturvitenskapen.

– Vi mangler beviser. Den kjente skeptikeren James Randi har utlovet en dusør på en million dollar til det mediet som kan bevise at de snakker med åndeverden. Så langt er det ingen som har klart det, sier Are Raklev professor i fysikk ved Universitetet i Oslo.

– Men hvis et medium kunne bevise at han eller hun snakket med åndeverdenen gjennom en blindtest, der opplysningene kunne sjekkes opp mot andre dokumenter og kilder, så ville jeg si at det var oppsiktsvekkende og måtte forskes mer på, sier han.

 

ENERGI: Kirsebom demonstrerer hvordan han mener man kan kjenne på andres aura. – Man må først lære seg å kjenne sin egen energi, så kan man lære andre senere, sier han.

– Har du noen ånder rundt deg nå?

– Nei.

– Har jeg?

– Ikke nå når vi snakker, nei. Jeg stenger det av. Jeg må åpne meg for at de skal komme.

Kirsebom sitter i stuen i moren sin villa på Smestad. Svake stråler fra januarsolen lyser opp halve ansiktet hans.

– Hvordan vil du beskrive følelsen av det du sier er åndekontakt?

– Man kan kjenne prikkinger i huden, varme eller kulde. Det er ganske enkelt energi.

LES OGSÅ: Da jeg flyttet bildet, fikk jeg kvelningsfornemmelser

Og ifølge Kirsebom er ingen av åndene onde. De har en langt høyere etikk og moral enn oss mennesker, sier han.

– De forteller oss ikke noe vi ikke har godt av å vite. Men det er klart at noen kan oppleve det som skummelt likevel.

– Og alle har muligheten til å få kontakt med dem, siden vi nettopp er ånder inkarnert i en kropp. Men for å forstå kommunikasjonen må man være åpen. Og så må man øve. Man er ikke mesterkokk den dagen man går ut av kokkeskolen.

 

– Hva er hensikten med å snakke med de døde?

– Jeg ser på en kanalisering som en healing av sjelen. Det kan få bort ensomhetsfølelsen eller litt av savnet etter noen som har gått over. Det kan også få bort dødsangst.

LES OGSÅ: Fikk spøkelser med på huskjøpet

– Men hva tenker du om å ta betalt for å gjøre noe du ikke kan bevise at faktisk skjer, eller stemmer?

– Noe må jeg også leve av. Ved å gjøre dette hver dag får jeg også den erfaringen og kunnskapen som trengs for å bli god.

Kan du forstå det?

Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.